Selv om vi kanskje ikke liker det, så har vi på venstresida ledere.

De som var i militæret etter videregående, og som hadde ambisjoner, gikk befalsskolen. Det var regnet som en god lederutdannelse å stå og bjeffe til sine menige ute i skauen. Nå er den type ledere på vei ut av næringslivet. Hierarkiske selskaper med ledere på toppen som ikke er i kontakt med organisasjonen sin, men bare bruker den til å gjennomføre sine egne ideer, leverer dårlige resultater. Det nytter ikke lenger med gulrot og pisk. I hvert fall ikke hvis man skal tro det nye innen lederteori. Professor i ledelse, Geir Kaufmann, er en av guruene på området det er verdt å lytte til. Han skiller mellom fortidas transaksjonsledelse og framtidas transformasjonsledelse.Transaksjonsledelse innebærer at lederen tar utgangspunkt i egne planer, fordeler oppgaver og belønner/straffer medarbeidere etter innsats. Transformasjonsledelse, derimot, tar utgangspunkt i hvert enkelt individ i organisasjonen. «Alle har et talent. Det er det ledelsens ansvar å finne og utvikle i nært samråd med den ansatte. Det skal skapes en kultur der hver enkelt tar ansvar for egen og organisasjonens utvikling,» sier Bjørge Stensbøl til Bergens Tidende. Den tidligere toppidrettssjefen er nå blitt sjef for SAS Braathens Human resources. Menneskelige ressurser har vi mye av på venstresida. Penger, derimot, er det verre med. Nå har altså selskaper som satser på sine menneskelige ressurser fått et konkurransefortrinn. De gjør det også godt når årsregnskapet skal gjøres opp. Men hva med venstresida, utnytter vi våre menneskelige ressursene skikkelig? Hva ville vi oppnådd hvis vi hadde satset mer bevisst på dem? Hva med et lederkurs for venstresida?