Onsdag 11. september 2013
Chile leter etter svar
40 ÅR: Militærkuppet i 1973 splitter fortsatt chilenerne. - I år er det mer fokus på kuppet enn det har vært ved tidligere årsdager, sier latinamerikakjenner Benedicte Bull.

11. september 1973. Chiles folkevalgte president Salvador Allende ligger død i ruinene av presidentpalasset La Moneda, som bombes av landets eget flyvåpen. På Santiagos fotballstadion stues politiske fanger sammen. I fangehullene skriker allerede de første under tortur.


Militærdiktaturet skulle komme til å vare i 17 lange år. Kupplederen, general Augusto Pinochet, døde i 2006, uten å ha blitt stilt til ansvar. Før overgangen til demokrati i 1990 sørget han for å sette sine tydelige fotavtrykk både på landets økonomiske politikk og på grunnloven.


- Grunnloven har gjort det veldig vanskelig for nye partier å vinne fram, sier førsteamanuensis og latinamerikakjenner Benedicte Bull ved Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo.


- Valgsystemet likner på den britiske, men med tomannskretser. Det bidrar til å sementere systemet med to store koalisjoner, og det er vanskelig for andre partier å vinne fram. Kommunistpartiet hadde for eksempel ingen representasjon før 2009 til tross for betydelig støtte i lokal- og presidentvalg. Dette er noe av det som gjør at mye misnøye kanaliseres via andre forum, som tøffe demonstrasjoner, sier hun.


Valg i november


I dag er det 40 år siden datoen 11. september for første gang brente seg inn i verdens kollektive bevissthet. Søndag gikk 60.000 chilenere ut i gatene for å markere årsdagen. Mange bar bilder av slektninger som ble bortført og drept, eller «forsvant». «Hvor er de?» sto det på plakatene.


- 40 år etter krever vi fortsatt sannhet og rettferdighet. Vi hviler ikke før vi vet hva som skjedde med våre kjære, sier Lorena Pizarro, i en av slektningenes pressgrupper, ifølge NTB.


- Jeg synes å merke et større fokus på kuppet og Pinochet-diktaturet rundt denne årsdagen enn ved tidligere tiårsmarkeringer, som 30-årsmarkeringen, påpeker Bull.


Hun mener det kan ha sammenheng med at de to frontkandidatene i presidentvalget 17. november er svært markerte representanter for de to sidene i 1973.


Både venstresidas Michelle Bachelet og høyresidas Evelyn Matthei er døtre av generaler i Chiles flyvåpen. Men mens Bachelets far var lojal mot Allende, og døde etter tortur i fengselet, var Matteis far med i Pinochets militærjunta.


Pinochetstøtte


Matthei drev kampanje for at Pinochet skulle fortsette i 1990, og har aldri angret sin støtte til militærregimet. Hun tilhører ytre-høyre-partiet UDI i høyrekoalisjonen Koalisjonen for endring. Avtroppende president, Sebastián Piñera, tilhører en mer moderat fløy av høyrekoalisjonen.


Ifølge Chiles valglov kan en person bare være president i to perioder, og ingen kan stille i to påfølgende perioder.


Michelle Bachelet satt som president fra 2006-2010, og stiller nå igjen etter å ha vært ute av politikken i en periode. Bachelet er svært populær i Chile, og er en klar favoritt i presidentvalget.


- Piñera var aldri uttalt støttespiller for Pinochet, selv om han tilhører høyresida. Matthei har en mer belastet historie, sier Bull.


Unge tar debatten


På samme måte som barnebarna til de beseirede i den spanske borgerkrigen var de som etter flere tiår prøvde å finne ut hva som skjedde med besteforeldrene, er det de unge i Chile som har gått i spissen for å reise en ny debatt om hva som skjedde i 1973 og i årene etterpå.


- Venstresida i Chile hadde nok i stor grad lagt lokk på en del av debatten, sier Bull.


- De første årene etter at demokratiet var innført var det av frykt for å provosere høyresida. At venstresida har vært i koalisjon med kristendemokratene, har nok også dysset ned diskusjonen. Kristendemokratene støttet ikke Pinochet, men er konservative i økonomiske spørsmål, noe som forklarer at det har vært så lite oppgjør med Pinochet-regimets økonomiske modell. Man skal heller ikke undervurdere hvor smertefullt det har vært å minnes.


- Det er først i de siste årene med internett og kabel-TV at chilenere flest har begynt å forstå hva som virkelig skjedde, sier professor Pablo Salvat ved Alberto Hurtado-universitetet i Santiago, til NTB.


- Den nye generasjonen presser på. De vil at foreldrene skal fortelle sannheten, hvordan det var, hva som skjedde, hvem som er ansvarlig, sier han.


Benedicte Bull peker på at det i det siste er blitt frigitt mye nytt materiale om hva som skjedde under Pinochet.


- Militære litt ned på rangsstigen har lekket informasjon. Og chilensk tv har nylig vist to store dokumentarserier med hittil ukjent bildemateriale fra diktaturet, som viser de ekstreme overgrepene. Det er ting mange har visst, men ikke sett så tydelig og prøvd å glemme. Den nye generasjonen har ikke det behovet for å glemme, de vil vite, og de ser at mange av de som støttet Pinochet fortsatt har makt.


Samme metoder


Bull peker på at det også er slående å se likheten mellom kuppmakernes voldsmetoder og måten politiet slår ned på demonstrasjoner i dag.


- Det har vært tilfeller av provokasjoner fra politiet, og at politiet slår løs på demonstranter, drar ungdommer inn i busser. I dag skjer det innenfor rammen av en rettsstat og et demokrati, men likheten i politimetoder er der.


Likevel slåss særlig studentene hardt for endringer, mer offentlig finansiering av universitetene, bedre studiefinansiering, og for at universiteter ikke skal kunne drives for profitt.


- De kjemper heller ikke bare for studentkrav, men har også vært opptatt av kampen for et nytt og mer demokratisk Chile. Studentdemonstrasjonene har dratt med seg andre demonstrasjoner, og folk har blitt litt vekket.


Uenige om Pinochet


Ferske meningsmålinger viser ifølge BBC at chilenerne fortsatt er nokså splittet i synet på Pinochet-regimet, selv om 55 prosent nå kaller regimet «utelukkende dårlig», mot 35 prosent for tre år siden. Ni prosent mener fortsatt at det var bra, mens en over en tredel ikke har noen mening, eller mener det var både godt og dårlig.


Regjeringene som har styrt Chile siden Pinochet gikk av i 1990, har redusert fattigdommen fra 40 til 14 prosent. Men ennå er gapet mellom fattig og rik et av de største i Latin-Amerika.

Artikkelen er oppdatert: 31. oktober 2013 kl. 16.33
Tirsdag 12. desember 2017
STRAFF: Venezuelas president Nicolás Maduro sier partier som boikottet lokalvalget ikke får stille i neste års presidentvalg.
Mandag 11. desember 2017
«TRUMP-EFFEKT»: Et år etter at Donald Trump ble valgt til USAs president melder organisasjonen Emily’s List at demokratiske kvinner står i kø for å stille til valg.
Lørdag 9. desember 2017
STA: Den konservative ideologen Daniel Hannan har brukt hele livet på å få Storbritannia ut av EU. Han kan ikke gi seg nå.
Fredag 8. desember 2017
SVAR: USAs anerkjenning av Jerusalem må besvares med palestinsk enhet og en ny intifada, mener Hamas-talsmannen Sharhabil al-Gharib.
Torsdag 7. desember 2017
REAKSJONER: Donald Trump vil innfri Israel-lobbyens langvarige Jerusalem-drøm. Resten av verden raser mot USAs linjeskifte og advarer mot voldelige reaksjoner.
Onsdag 6. desember 2017
DØDSFELLE: Saudi-Arabia bombet presidentpalass, og eksilpresident vil ha bakkeoffensiv i krigs- og sult­herjede Jemen.
Tirsdag 5. desember 2017
LØPEGUTTER: Mens Barack Obama var president, samarbeidet Trump-svigersønn Jared Kushner med Israel for å undergrave USAs offisielle politikk.
Mandag 4. desember 2017
KNIPE: Trumps tidligere rådgiver Michael Flynn samarbeider nå med FBI, etter å ha innrømmet å ha løyet til politiet.
Lørdag 2. desember 2017
GRENSE: Grensa mellom Nord-Irland og resten av Irland er det siste store spørsmålet som må løses før brexit-forhandlingene går videre.
Fredag 1. desember 2017
NYE TIDER: Venstrebevegelsen på Island danner regjering med skandaleeliter som skapte finanskrisa. «Skatteparadisprins» Bjarni Benediktsson blir finansminister.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk