Onsdag 5. juni 2013
Norge inn i ulendt terreng
EGET LØP: FN-styrken i Mali blir satt i dype nasjonale og regionale konflikter. Frankrike og USA kjører sitt eget militære løp utenfor FN.

Norske styrker skal ikke inn i skarpe oppdrag i Mali som del av FN-styrken Minusma, som tar opp i seg den allerede eksisterende afrikanske styrken Afisma. Vel fire måneder etter Frankrikes intervensjon fortsetter kampene i fjellområdet Adrar des Ifoghas og rundt byene Timbuktu, Gao og Kidal hvor franske og maliske regjeringsstyrker satte i verk en større offensiv i midten av april.


Omtrent samtidig trakk Tsjad ut sine styrker fra Afisma etter å ha slåss sammen med de franske styrkene, angivelig fordi «kamper ansikt til ansikt med islamistene er over», ifølge Tsjads president Idriss Déby. Den samme Déby vedgikk samtidig at «den tsjadiske hæren har ikke evnen til å bekjempe en skyggefull, geriljaaktig krig som pågår i det nordlige Mali».


Tsjads kontingent på 2000 soldater ble opprinnelig sett på som den mest kapable i Afisma.


Mange konflikter


Konflikten i nord er uoversiktlig og går langs flere konfliktlinjer. Noen av konfliktene har Mali levd med siden uavhengigheten 22. september 1960, mens andre har dukket opp i etterdønningene etter Nato-bombingen av Libya.


Tuaregene har lenge ligget i konflikt med eliten i hovedstaden Bamako. I januar i fjor, etter at tungt væpnede tuareger vendte tilbake til Mali etter et opphold i Libya, tok tuaregene over nordområdene og utropte Azawad som uavhengig.


De ble deretter overrent av islamister fra al-Qa’ida i islamske Maghreb (AQIM) som var blitt trengt sørover av algeriske sikkerhetsstyrker, allierte islamister fra nabolandene i Bevegelsen for enhet og jihad i Vest-Afrika (MUJAO) og islamistiske tuareger i Ansar Dine.


Arabere og tuareger i nord


Etter den franske intervensjonen har det utviklet seg nye væpnete motsetninger. Fra midten av mai er det rapportert om trefninger mellom tuareger fra Azawads nasjonale frigjøringsbevegelse (MNLA) og Azawads arabiske bevegelse (MAA) som baserer seg på tre arabiske grupper nord for Timbuktu: Bérabiche, som sto i ledtog med franskmennene da de erobret området for 119 år siden, de aristokratiske Kunta, og Telemasi, som holder til ved grensa til Mauritania.


MAA er uroet over samarbeidet mellom franske intervensjonsstyrker og MNLA som har kalt tilbake uavhengighetserklæringen fra i fjor. Den maliske hæren, som er mer eller mindre i oppløsning, har lite å bidra med. I stedet deserterte arabere i hæren til MAAs væpnede grein, Azawads nasjonale frigjøringsfront (FNLA) som ble opprettet etter at MNLA erobret Timbuktu i februar i fjor.


Blant desertørene er tre av de fire ledende offiserene USA trente som del av Trans Sahara Counter-Terrorism Partnership (TSCTP). Den fjerde, kaptein Amadou Haya Sanogo, gjorde kupp i Bamako.


Fordekte operasjoner


FN-styrken, som er forlengelsen av den franske intervensjonen, havner dermed ikke bare i en intern floke, men risikerer å bli styrt av føringer på utsiden så lenge Frankrike er inne med spesialkorpset Commandement des opérations spéciales (COS) og USA med TSCTP. Begge land har dessuten soldater og dronebase i nabolandet Niger.


Avsløringer i den franske ukeavisa Marianne og det tyske tidsskriftet Der Spiegel viser at 100 COS-soldater kom til Mali i september, fire måneder før intervensjonene, på samme fordekte vis som Storbritannia og andre Nato-land hadde spesialstyrker i Libya før den offisielle Nato-bombingen. COS hentet opp soldater fra Elfenbenskysten hvor de deltok i operasjonene med å fjerne Laurent Gbagbo og innsette Alassane Ouattara.


COS-oppdraget i Mali, kalt Opération Sabre, ble samkjørt med flere av de frankofone nabolandene, med kommandosenter på USAs base i Ouagadougou, hovedstaden i Burkina Faso som også inngår i TSCTP. Frankrikes ambassadør i landet, Emmanuel Beth, er bror av general Frédérick Beth, tidligere sjef for Fremmedlegionen, nå øverstkommanderende for COS og nummer to i den franske militæretterretningen DGSE.


På utsida av FN


Militærekspert Jean-Dominique Merche sier til Marianne at COS gjennom Opération Sabre har opprettet en regional utrykkingsstyrke som kan ha hele Afrika som operasjonsområde, i likhet med operasjonsstyrken som USA opprettet under sin Africa Command ved årsskiftet.


- Om det er blitt opprettet en hemmelig fransk utrykkingsstyrke, vi den ta føringen, utdanne og utruste og transportere for igjen bli satt inn i regionen, mener Merche - for eksempel i Libya og Niger «på utsiden» av FN-oppdraget.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.53
Tirsdag 18. september 2018
MISSILER: Den russiske militære opptrappingen på Kolahalvøya er nå synlig på Googles satellitt-bilder.
Mandag 17. september 2018
GEOPOLITIKK: Den regionale maktkampen har ikke fått nok plass i historien om Libya-krigen, mener Libya-forsker Jalel Harchaoui.
Lørdag 15. september 2018
LOVBRUDD: Juss­professor Geir Ulfstein mener Norge brøt FN-mandatet for Libya-operasjonen.
Fredag 14. september 2018
PRESS: EU-parlamentet ber medlemslandene vurdere å bruke sitt sterkeste verktøy mot Ungarn. – Bli heller med i brexit-klubben, råder EU-kritikeren Nigel Farage.
Torsdag 13. september 2018
DIPLOMATI: Nato valgte bomber framfor fred, sier John Nambo. Han deltok i Den afrikanske unions fredsforhandlinger under Libya-krigen.
Onsdag 12. september 2018
MEGADEMO: På Catalonias nasjonaldag i går strømmet selvstyreforkjempere ut i Barcelonas gater. – Vi fortsetter kampen til vi vinner, sier aktivist Liz Castro.
Tirsdag 11. september 2018
JEVNT: De borgerlige fikk ett mandat mindre enn venstresida i Sveriges jevne valgthriller. Likevel krever de at Stefan Löfven går av – noe han avviser blankt.
Mandag 10. september 2018
BOMBER: Etter at samtalene mellom Tyrkia, Russland og Iran ikke førte fram, ligger veien nå åpen for en siste stor­offensiv.
Lørdag 8. september 2018
VEIVALG: Morgendagens valg er «en folkeavstemning om Sverige fortsatt skal være et anstendig demokrati», sier statsminister Stefan Löfven til ­Klassekampen.
Fredag 7. september 2018
«TAPERKLASSE»: Politikerne i Sverigedemokraterna (SD) gjør det dårligere økonomisk enn fedrene sine. Det samme gjelder velgerne deres.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk