Lørdag 13. april 2013
Er det virkelig verdt det?
Sara Mats Azmeh Rasmussen valgte å trekke seg. Louiza Louhibi er blitt mer forsiktig. Minoritetsdebattantene risikerer mer enn gjennomsnitts­nordmannen.

- Er det verdt det? Ja, det. Det … er et spørsmål jeg aldri helt greier å svare på.


Louiza Louhibi tar en pause.


- På en måte mener jeg at det er verdt det. Fordi jeg ser at jenter i den generasjonen som kommer nå kanskje gradvis vil få det lettere, ved at jeg og andre for eksempel tar oppgjør med dårlige holdninger.


- Men det er ikke alltid så kult å fronte en del av meningene jeg har. Det koster ofte for mye. Dessverre.


Louiza Louhibi, født i Algerie tidlig på 1990-tallet, har allerede rukket å bli rikskjent som samfunnsdebattant, etter at hun dukket opp i det norske ordskiftet med et smell da hun var 21 år gammel. I perioder var hun i mediene nesten daglig og tok opp temaer som hadde personlige omkostninger for henne: spørsmål om voldtekt og annen seksualisert vold mot kvinner, og om ekstreme holdninger i fundamentalistiske miljøer.


Nå er hun 22 år gammel og har allerede rukket å ta et valg om å trekke seg noe tilbake. I dag sier hun nei til mange forespørsler.


- Jeg har opplevd trusler og andre ting som har vært truende. Jeg har vært nødt til å ta noen skrivepauser, for å si det sånn. I de sakene jeg engasjerer meg i, har jeg måttet bli flinkere til å ikke legge så mye følelser inn det. Jeg orker ikke å bruke all tida og energien som kan kreves av en.


Trekker seg fra debatten


Tirsdag forrige uke gikk startskuddet for en debatt i Klassekampen om norske samfunnsdebattanter og løsarbeideres arbeidsvilkår. Den profilerte samfunnsdebattanten Sara Mats Azmeh Rasmussen gikk da, etter å ha møtt veggen, ut med en klar melding til norske redaktører: Vilkårene frilansere lever under bidrar til å skyve dem ut for stupet. Det er dessuten vanskelig for minoritetsstemmer, som ofte har dårligere sosialt og økonomisk sikkerhetsnett, å leve på denne måten. Rasmussen har valgt å trekke seg fra norsk samfunnsdebatt.


Et tap for norsk samfunnsdebatt, mener Mahmona Khan. Hun er forfatter og medredaktør av antologien «Utilslørt. Muslimske råtekster», og har observert at profilerte samfunnsdebattanter fra minoritetsmiljøene trekker seg, én etter én. Stemmer som Louiza Louhibi, Sara Mats Azmeh Rasmussen og Bushra Ishaq har flere ting til felles: De dukket opp i det norske ordskiftet med kraft og bred appell, de våger å diskutere betente spørsmål knyttet til islam på en kritisk måte, og er blitt hedret med pris fra Fritt Ord. Siden har de trukket seg helt eller delvis tilbake fra offentligheten.


Khan er usikker på hvor godt vi som samfunn tar vare på disse stemmene.


- Vi kunne sikkert sagt at dette bare handler om frilanssatser for den menige journalist og skribent. Men det handler om mye mer, det er også et demokratisk spørsmål når vi ser at viktige stemmer trekker seg fra debatten.


Mediesirkus


For stemmer som Louhibi, Rasmussen og andre, koster det langt mer å gå ut i offentligheten enn for gjennomsnittsnordmannen, mener Khan. Flere av dem opplever å bli truet på livet.


- Det er mennesker som går langt og risikerer mye. Redaksjonene må passe seg for ikke å slippe dem i løse lufta, sier Khan.


- Gjør de det?


- Jeg mener det er litt påfallende at debattredaksjonene gjerne er flinke til å verne om stemmene som våger å være kritiske til sitt eget miljø. Men dersom de samme stemmene seinere ønsker å være mer nyanserte og også å rette kritikk mot majoritetssamfunnet, møter de plutselig skjellsord og kritikk fra de samme som tidligere støttet dem. Da er det naturlig at man som skribent stiller seg spørsmålet: Hvem gjør jeg dette for? Er det virkelig verdt det?


- Ofte er det veldig unge jenter som har tatt steget ut i offentligheten. De kastes ut i mediesirkuset, møtes med priser og pomp og prakt en stund, men så slippes de og overlates til sin egen skjebne, sier Khan, som mener redaktørene må innrømme et ansvar.


- Hva burde vært gjort i Rasmussens tilfelle?


- Det er vanskelig å si helt konkret - men det bør i hvert fall ikke være sånn at det er økonomien som skal avgjøre om en viktig stemme blir værende i samfunnsdebatten eller ikke. Og når vi først har gitt Fritt Ords pris til en person vi mener har et viktig standpunkt, da må vi følge opp.


Ikke et offer


Louiza Louhibi er også opptatt av ikke å gjøre diskusjonen om frilansøkonomi til et spørsmål om minoriteter.


- Jeg er egentlig opptatt av at vi skal komme oss bort fra det ordet, minoritet. Vi hører så ofte om minoritetskvinner som møter motstand, minoritetskvinner som har det tøft, og det ene og det andre. Det blir for stakkarslig for meg. Jeg ser i alle fall ikke på meg selv som et offer. Jeg kan ikke stå og mene at det er noen andre som skal ta ansvaret for meg.


- Det å være samfunnsdebattant har jo gitt meg veldig mye også. Man får seg jo et nettverk. Det jeg gjør nå kan kanskje åpne noen dører for meg i framtida.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.52
Onsdag 17. oktober 2018
To småforlag føler seg ført bak lyset av Kulturrådets innkjøpsordning. – Det føles som om de har rappa bøkene våre, sier forlegger Andreas Høy Knudsen.
Tirsdag 16. oktober 2018
To av tre menn er bekymret for feilaktige anklager om seksuell trakassering etter metoo.
Mandag 15. oktober 2018
Jo Strømgren Kompani styrer mot nedleggelse, og Verdensteatret kan måtte avlyse verdensturné. Snart vil Kulturrådet besegle skjebnen til to av landets fremste kompanier.
Lørdag 13. oktober 2018
Hver tredje unge mann er blitt mer forsiktig med hva han sier og gjør etter metoo, viser ny undersøkelse.
Fredag 12. oktober 2018
Frp-velgere flest er skeptiske til metoo-kampanjen, viser en ny meningsmåling. – Sunt, mener Silje Hjemdal, likestillingspolitisk talsperson i partiet.
Torsdag 11. oktober 2018
Regjeringens forslag om et lavterskeltilbud for saker om seksuell trakassering får stor oppslutning. Men arbeidsgivere frykter for de anklagedes rettssikkerhet.
Onsdag 10. oktober 2018
Mens regjeringen åpner lommeboka for nye museumsbygg, blir drifts­budsjettene kuttet for femte år på rad. Flere kulturbygg må stenge dørene.
Tirsdag 9. oktober 2018
Etter fem år med blåblå kulturpolitikk vil opposisjonen på Stortinget stanse regjeringens forsøk på å dreie kunst- og kultur­livet i en mer markedsliberal retning.
Mandag 8. oktober 2018
Gaveforsterkningsordningen blir videre­ført til neste år, selv om sterke aktører i kulturlivet mener den bør skrotes.
Lørdag 6. oktober 2018
Bøkene til blogger Annijor og «Ex on the beach»-Henrik tydeliggjør behovet for et etisk regelverk for sakprosa, hevder advokat. – Det er viktigere å utfordre grenser enn å vedlikeholde dem, mener Forlegger­foreningen.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk