Onsdag 3. april 2013
- Får diktat om honorar
Det er tøffe tider for norske frilansere. Enkelte har fått inntekten sin halvert på få år. - Ingen tvil om at det er sosial dumping, sier Toralf Sandåker i Frilansjournalistene.

Etter å ha vært skribent og meningsdanner i flere år, fortalte Sara Mats Azmeh Rasmussen i gårsdagens Klassekampen at hun trekker seg tilbake fra den offentlige samtalen i Norge. Årsak: Den er forbeholdt en liten elite av hvite, velstående mennesker som har andre inntekter å lene seg mot enn de magre frilansinntektene.


Ingenting å tape


Toralf Sandåker, styremedlem i Frilansjournalistene (Norsk Journalistlag), er slett ikke overrasket.


- Det overraskende er at det kommer ut og at hun faktisk velger å stå fram. At hun har gitt opp, er trist, og da har hun vel heller ikke noe å tape på å si fra. Jeg kjenner til flere andre liknende historier som aldri blir kjent, sier han.


Sandaker har lang erfaring med kursing og veiledning for frilansere som skal forhandle om honorar med sine oppdragsgivere. Det er et stort problem at frilansere i dag ikke tør å snakke om de dårlige arbeidsforholdene de lever under, fordi de frykter å miste fremtidige oppdrag, forteller han.


- Det er ingen tvil om at man kan kalle det sosial dumping. Vi har frilansere blant våre medlemmer som har mistet så mye som halvparten av inntekten i nominelle kroner i løpet av noen år. I ukepressen har honorarene stått stille i 10-15 år. Det er tilstanden i dag, uttaler han.


Halv inntekt


Utviklingen har flere årsaker, ifølge Sandåker. En av dem er at mediebedriftene i dag er store konserner med tilsvarende inntjeningskrav. Mer enn å forhandle med en redaktør, må derfor frilanserne forholde seg til oppdragsgivere som allerede har fått beskjed fra eieren om hva som skal betales.


- Det er ikke forhandlinger, det er diktat. Hvis frilanseren ikke vil gjøre jobben til den prisen, får han ikke jobb. Når man da har husleie og utgifter å betale, blir det vanskelig å si nei. Det er én person mot multinasjonale konserner. Det sier seg selv at det ikke er balanse i det regnskapet.


Det finnes ingen tilgjengelig statistikk over hva frilansjournalistene tjener. Men Sandåker mener det er grunn til å tro at inntektene deres ligger langt lavere enn fast ansatte journalisters - ofte halvparten.


- Jeg har truffet folk med god utdannelse og praksis, som etter å ha regnet på det, har kommet til at de tjener mindre per time enn de ville gjort som ufaglært butikkansatt. Mange i mediene vet ikke selv hvor dårlig de betaler. De ser bare på honoraret og glemmer at innbakt i det skal det også være ferie, sykepenger og andre goder fast ansatte har tilgang til. Det finnes fortsatt oppdragsgivere som betaler frilanserne det samme som de fast ansatte - men det er unntaket. Generelt sett blir situasjonen vanskeligere og vanskeligere.


Tøft i dagsavisene


- Hvilke grupper har det vanskeligst som frilansere?


- Det har vi ikke noe godt tallgrunnlag for. Men de som skriver for dagsavisene, tjener nok dårligst.


- Rasmussen peker på at det er ekstra vanskelig for mennesker med minoritetsbakgrunn.


- Nå kjenner ikke jeg hennes sak ut over det hun har skrevet i mediene, men mange journalister med innvandrerbakgrunn har færre muligheter å spille på enn andre. Jeg vet også at dyktige skribenter med innvandrerbakgrunn har slitt mer enn man skulle tro med å få anstendig betalt.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.52
Lørdag 24. juni 2017
Selv om millioner av nye brukere strømmer til strømmetjenestene for musikk, går butikken dårlig. Nå vil Spotify tjene ­penger på at plateselskap betaler seg inn på spillelister, men møter motbør.
Fredag 23. juni 2017
Utformingen av minnestedene etter 22. juli skal ikke lenger ledes av kunstfaglig ekspertise. – En fallitt-erklæring, mener bildekunstner Lars Elling.
Torsdag 22. juni 2017
For første gang synker annonse­inntektene til norske­ aviser på nett. Nå sår en ny undersøkelse tvil om digitale brukerinntekter kan redde mediebransjen.
Onsdag 21. juni 2017
Nasjonal sikkerhetsmyndighet advarer om hackerangrep mot kontoene til de politiske partiene under årets valgkamp. På Stortinget er partiene satt i alarm­beredskap.
Tirsdag 20. juni 2017
Facebook henter inn 150 terroreksperter og bruker kunstig intelligens i sin nye offensiv mot terror. Forskere strides om hvorvidt tiltakene er nyttige eller negative.
Mandag 19. juni 2017
Senterpartiet vil stoppe omstillingene i Arkivverket. Prosessen gjør at de regionale statsarkivene blir svekket, mener Kjersti Toppe (Sp).
Lørdag 17. juni 2017
Oslos byrådsleder Raymond Johansen (Ap) håper en ny regjering kan stanse planene om å samle departementene i et nytt regjeringskvartal. – Jeg frykter det kan bli en monolittisk steinørken.
Fredag 16. juni 2017
Flere arkitekter og byplanleggere krever at regjeringskvartalet blir tegnet på nytt. – Jeg tror planene blir reversert hvis vi får ny regjering, sier Peter ­Butenschøn.
Torsdag 15. juni 2017
Nettsteder som er kritiske til islam og innvandring har blitt en etablert del av den svenske offentligheten. – Normaliseringsprosessen har gått ekstremt fort, sier kulturredaktør i Aftonbladet Åsa Linderborg.
Onsdag 14. juni 2017
I går var Facebook på Stortinget for å selge inn sine tjenester. Medieforsker Gunn Enli mener de største partiene stiller sterkest i kampen om oppmerksomhet på sosiale medier.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk