Mandag 7. januar 2013
Etterlyser bibliotekplan
Vi har ingen politisk strategi for folkebibliotekenes framtid, hevder forsker Sunniva Evjen i sin nye avhandling.

Satsingen på store prestisjebygg, som det nye hovedbiblioteket i Bjørvika i Oslo, går ut over de mange småbibliotekene. Det mener forsker Sunniva Evjen, som etterlyser en tydeligere visjon for bibliotekspolitikken.

- Vi beveger oss i en retning hvor man satser mer på større bibliotekenheter og færre filialer. Det er en tendens i andre sektorer også. Men bydelsfilialene og bygdefilialene er viktige knutepunkt for dem som bor der - kanskje særlig barn og eldre, som ikke er så mobile, sier hun.

 

Langt færre biblioteker

Norge har i dag 355 færre bibliotekfilialer enn vi hadde i 1995. Det er en nedgang på over 30 prosent. Samtidig legges det mange penger i store bibliotekprosjekter blant annet i Oslo, Molde, Lørenskog, Gausdal og Vardø.

Utviklingen pågår uten at det finnes en klar strategi fra politisk hold, mener Evjen.

- Sist Oslo kommune vedtok en bibliotekplan var i 2005 - og i dag er den verken oppdatert eller visjonær. Det står ingenting om at kommunen har vedtatt å bygge et nytt hovedbibliotek i Bjørvika, og det finnes ingen helhetlig strategi for bibliotekene, sier hun.

Evjen leverte før jul sin doktoravhandling om bibliotekpolitikk, hvor hun har sammenliknet utviklingen av nye hovedbiblioteker i tre byer: Oslo, Aarhus i Danmark og Birmingham i England. Hun framhever Aarhus som det eneste med en godt innarbeidet strategiplan fra politisk hold.

- I Aarhus har de fireårsplaner hvor de staker ut prioriteringene for de neste årene, men hvor de også er konkrete når det gjelder hva de ønsker å oppnå. Denne planen gjelder ikke bare for hovedbiblioteket, men for hele biblioteksektoren. Det gir organisasjonen en tydelig retning og en sterkere posisjon, sier Evjen.

 

Mer enn møteplass

Forskeren mener vi trenger en liknende plan for norsk, kommunal bibliotekpolitikk, hvor det fra stadfestes hva som er hovedområdene vi skal satse på i årene som kommer. Evjen etterspør en plan med både en overordnet strategi og konkrete mål. Skal det jobbes med kunnskapsutvikling, med nærmere samarbeid med skolene? Hvordan skal de utvikle seg digitalt?

- Vi har ikke mange fora der kunnskap og kultur er gratis og tilgjengelig for alle. Jeg mener biblioteket er mye mer enn en møteplass. Det er primært en kunnskaps- og kulturformidler.

 

Byutvikling og bibliotek

I arbeidet med doktoravhandlingen fant Evjen ut at politikere i all hovedsak delte oppfatningene til bibliotekarene om hva et bibliotek skal være. Men for politikerne er bibliotekbygging også en form for merkevarebygging:

- Det handler også om byutvikling. Jeg ser en tendens også i andre byer til at man bruker nye biblioteker som en del av imagebyggingen. En bydel preges jo av om det er et boligområde eller kontorområde. Og alle undersøkelser viser at det er et veldig bredt segment av befolkningen som bruker bibliotek. Derfor kan man få et annen type folkeliv i dette området. Hit kommer unge, gamle, høyt utdannede, lavt utdannede, innvandrere og alle mulige befolkningsgrupper, sier hun.

Artikkelen er oppdatert: 7. januar 2013 kl. 08.38
Lørdag 23. juni 2018
Minst én av fire elever ved St. Sunniva skole går på kulturskolen, mens andelen er 0 ved andre skoler i Oslo. – Vi må ta skeivfordelingen på alvor, sier Anders Rønningen i Norsk kulturskoleråd.
Fredag 22. juni 2018
I bydel Sagene i Oslo går rundt én av fire elever på kultur­skolen. På Stovner er andelen én av tjue.
Torsdag 21. juni 2018
Pedagogikkforsker Kirsten Sivesind mener de nye læreplanene i norsk skole er altfor ­opptatt av å teste elevene.
Onsdag 20. juni 2018
Både Vårt Land og Dagsavisen går trolig på milliontap i årets fordeling av pressestøtten. Nå skal de gjøre seg mindre avhengig av statlige midler.
Tirsdag 19. juni 2018
Opposisjonen på Stortinget er kritiske til at Lovdata tar 12.500 kroner for tilgang til alle høyesterettsdommer på nett. – Vi ber regjeringen utrede hva det vil koste å få tjenesten gratis, sier Jenny Klinge (Sp).
Mandag 18. juni 2018
Litteratur- og ­kulturdelen i engelskfaget skal reduseres. Professor Aud Solbjørg Skulstad frykter at tanken om engelsk som et dannelsesfag er i ferd med å forsvinne.
Lørdag 16. juni 2018
Jakob Weidemann lot seg tydelig begeistre av modernismens helter. I en ny utstilling følger vi hans reise fra prøvende aktmaler til abstraksjonens pioner.
Fredag 15. juni 2018
Skal Høyesteretts avgjørelser være gratis tilgjengelig på nett? Det er kjernen i en konflikt mellom Lovdata og ytringsfrihetsaktivister.
Torsdag 14. juni 2018
Frustrasjonen over de store forlagenes markedsmakt vokser. Arve Juritzen og flere andre mindre forleggere opplever at det ikke er likebehandling.
Onsdag 13. juni 2018
Nesten halvparten av barne- og ungdomsbøkene som løftes fram som nye og populære på Ark.no, kommer fra eierforlaget Gyldendal.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk