Mandag 7. januar 2013
Etterlyser bibliotekplan
Vi har ingen politisk strategi for folkebibliotekenes framtid, hevder forsker Sunniva Evjen i sin nye avhandling.

Satsingen på store prestisjebygg, som det nye hovedbiblioteket i Bjørvika i Oslo, går ut over de mange småbibliotekene. Det mener forsker Sunniva Evjen, som etterlyser en tydeligere visjon for bibliotekspolitikken.

- Vi beveger oss i en retning hvor man satser mer på større bibliotekenheter og færre filialer. Det er en tendens i andre sektorer også. Men bydelsfilialene og bygdefilialene er viktige knutepunkt for dem som bor der - kanskje særlig barn og eldre, som ikke er så mobile, sier hun.

 

Langt færre biblioteker

Norge har i dag 355 færre bibliotekfilialer enn vi hadde i 1995. Det er en nedgang på over 30 prosent. Samtidig legges det mange penger i store bibliotekprosjekter blant annet i Oslo, Molde, Lørenskog, Gausdal og Vardø.

Utviklingen pågår uten at det finnes en klar strategi fra politisk hold, mener Evjen.

- Sist Oslo kommune vedtok en bibliotekplan var i 2005 - og i dag er den verken oppdatert eller visjonær. Det står ingenting om at kommunen har vedtatt å bygge et nytt hovedbibliotek i Bjørvika, og det finnes ingen helhetlig strategi for bibliotekene, sier hun.

Evjen leverte før jul sin doktoravhandling om bibliotekpolitikk, hvor hun har sammenliknet utviklingen av nye hovedbiblioteker i tre byer: Oslo, Aarhus i Danmark og Birmingham i England. Hun framhever Aarhus som det eneste med en godt innarbeidet strategiplan fra politisk hold.

- I Aarhus har de fireårsplaner hvor de staker ut prioriteringene for de neste årene, men hvor de også er konkrete når det gjelder hva de ønsker å oppnå. Denne planen gjelder ikke bare for hovedbiblioteket, men for hele biblioteksektoren. Det gir organisasjonen en tydelig retning og en sterkere posisjon, sier Evjen.

 

Mer enn møteplass

Forskeren mener vi trenger en liknende plan for norsk, kommunal bibliotekpolitikk, hvor det fra stadfestes hva som er hovedområdene vi skal satse på i årene som kommer. Evjen etterspør en plan med både en overordnet strategi og konkrete mål. Skal det jobbes med kunnskapsutvikling, med nærmere samarbeid med skolene? Hvordan skal de utvikle seg digitalt?

- Vi har ikke mange fora der kunnskap og kultur er gratis og tilgjengelig for alle. Jeg mener biblioteket er mye mer enn en møteplass. Det er primært en kunnskaps- og kulturformidler.

 

Byutvikling og bibliotek

I arbeidet med doktoravhandlingen fant Evjen ut at politikere i all hovedsak delte oppfatningene til bibliotekarene om hva et bibliotek skal være. Men for politikerne er bibliotekbygging også en form for merkevarebygging:

- Det handler også om byutvikling. Jeg ser en tendens også i andre byer til at man bruker nye biblioteker som en del av imagebyggingen. En bydel preges jo av om det er et boligområde eller kontorområde. Og alle undersøkelser viser at det er et veldig bredt segment av befolkningen som bruker bibliotek. Derfor kan man få et annen type folkeliv i dette området. Hit kommer unge, gamle, høyt utdannede, lavt utdannede, innvandrere og alle mulige befolkningsgrupper, sier hun.

Artikkelen er oppdatert: 7. januar 2013 kl. 08.38
Lørdag 27. mai 2017
For ett år siden var det ikke mange som snakket om «fake news». Nå går varsellampene for «fake science».
Fredag 26. mai 2017
Forlagsredaktør Trygve Riiser Gundersen mener kulturjournalistikken har kapitulert for klikkøkonomien. – Den offentlige samtalen om bøker er i fullt forfall.
Onsdag 24. mai 2017
Medieekspert Trygve Aas Olsen tror kulturjournalistikken må bli mer konfliktorientert og følelsesbetont for å lykkes på nett. Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås mener den er kjedelig, snever og dessuten dårlig skrevet.
Tirsdag 23. mai 2017
Leserne viser liten interesse for anmeldelser og annet tradisjonelt kulturstoff på nett. Aftenpostens kulturredaktør Sarah Sørheim tror kulturjournalistikken må ta nye grep for å overleve.
Mandag 22. mai 2017
Kunstnernettverk forener krefter for å verne om opphavsretten og krever endringer i regjeringens forslag til ny åndsverklov.
Lørdag 20. mai 2017
På en skjerm kan journalistene i Amedias 62 aviser selv følge med på hvor mange salg sakene deres har utløst. Kultur og politikk havner langt ned på lista.
Fredag 19. mai 2017
Høyre- og Frp-velgere stoler ikke på ­Klassekampen, viser funn fra spørre­undersøkelsen Norsk Medborgerpanel. Medie­forsker mener en «Fox News-­effekt» kan gi grunn til be­kymring.
Torsdag 18. mai 2017
Da Kvikkas overtok ansvaret for ut­deling av lørdags­aviser, ble redaksjonene nedringt av sinte abonnenter. Nå er feilmarginen nede i 3–4 promille.
Tirsdag 16. mai 2017
– Vi får sjansen til å visualisera samisk mytologi, seier produsent Khalid Mai­mouni. «Sáve» har fått støtte som verdas første store samiske barnefilm.
Mandag 15. mai 2017
En fordel med kristendommens drøm om paradis er at man erkjenner at det er et uoppnåelig ideal, mener Kristin Aavitsland.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk