Onsdag 7. november 2012
Klarer ikke å snu trenden
KLASSE: Dobling av antall milliardærer, større forskjeller i skolen og like mange fattige som før. Klasseforskjellene i Norge er større enn da den rødgrønne regjeringen overtok i 2005, mener ­klasseforskere.

- Forskjellene i Norge øker og øker. Det gir ingen mening å si at trenden mot stadig større ulikhet har snudd de siste årene, sier sosiologiprofessor Marianne Nordli Hansen ved Universitetet i Oslo.


Den rødgrønne regjeringen har erklært kamp mot forskjellene i Norge. Likevel peker flere piler i gal retning:


n Antallet milliardærer er mer enn doblet siden 2005.


n De sosioøkonomiske forskjellene i skolen har økt siden kunnskapsløftet ble innført i 2006.


n Antallet som defineres som fattige i Norge har ikke gått ned, men økt svakt.


Regjeringen har en rekke ganger de siste årene uttalt at den har klart å snu trenden i retning av større økonomiske forskjeller i Norge. Det stemmer ikke, ifølge sosiologiprofessor Kristen Ringdal ved NTNU.


- Regjeringen har ikke mye å skryte av når det gjelder kampen mot forskjellene. Det går i Norge som i verden for øvrig, sier han.


Klassesamfunn


Klassekampen skrev i går om den nye boka «Det danske klassesamfund», hvor forfatter Lars Olsen tar et oppgjør med forestillingen om at klassesamfunnet er tilbakelagt i Danmark. Bokens hovedtese er at arbeiderklassen, det vil si faglærte og ufaglærte lønnsmottakere i «vanlige jobber», fremdeles er Danmarks største klasse.


Også i Norge er arbeiderklassen større enn over- og middelklassen, sier Hansen.


- Det kommer naturligvis an på hvordan man deler inn befolkningen, men også i våre analyser er arbeiderklassen den største gruppen, sier professoren.


Kapitals liste over norske milliardærer viser at de superrike blir stadig mer tallrike. Mens det var 86 milliardærer i 2005, er tallet i dag 189.


Samtidig har antallet som defineres som fattige ligget stabilt. Ifølge en fersk rapport fra Nav har andelen fattige i Norge ligget stabilt rundt ni prosent, ut fra EUs fattigdomsmål.


Selv om Norge fremdeles har små forskjeller i både inntekts- og utdanningsnivå sammenliknet med de fleste andre land, mener Hansen at Norge blir stadig mer klassedelt.


- Det er ingen holdepunkter for å si at Norge ikke følger samme utvikling som resten av verden. De som har mest får mer, og de fattigste blir fattigere, sier hun.


Ikke på moten


Både i media og akademia har klassebegrepet gått av moten de siste tiårene. Statistisk sentralbyrå opererer ikke lenger med noen sosioøkonomisk inndeling av befolkningen, og «klassekamp» er for lengst forsvunnet ut av politikernes vokabular.


- Folk oppfatter seg generelt ikke som del av noen klasse lenger. Men som forsker er det liten tvil om at hvilken klasse du tilhører har stor betydning for hvilke muligheter du har både når det gjelder utdanning og arbeid, sier han.


Evalueringen av kunnskapsreformen av 2006, som ble lagt fram i forrige uke, konkluderer med at sosioøkonomisk familiebakgrunn har fått økt betydningen for elevens prestasjoner de siste årene.


Ringdal påpeker at det særlig innen utdanningsfeltet er lett å spore klasseforskjellene.


- Forskjeller i utdanningsnivå reproduseres fra generasjon til generasjon. Sammenhengen mellom foreldres utdannings- og inntektsnivå og barnas levestandard og arbeidsmuligheter er fortsatt tett, selv om man har gjort ulike grep for å motvirke det.


En annen klasse


SSB-forsker Kari Skrede påpeker at sammensetningen av klassene har vært i stor endring de siste tiårene, og at det kan bidra til å forklare hvorfor begrepet brukes lite.


- Norsk industri er for eksempel dominert av høyteknologiske jobber. Det er i serviceyrkene man finner dem som i minst grad har mulighet til å påvirke sin egen arbeidssituasjon.


Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.50
Mandag 5. desember 2016
JUKS: Bak tallene i den borgerlige budsjettavtalen skjuler det seg store velferdskutt, blant annet et milliardkutt til landets sykehus, mener SV.
Lørdag 3. desember 2016
FÅ KOMMER: Sylvi Listhaug skaper debatt, men tallene viser at signal­politikken hennes gir resultater. Få asylsøkere vil til Norge.
Fredag 2. desember 2016
STØTT: Fleir­talet av Venstres fylkesleiarar vil halde seg på borgarleg side trass i budsjett­kaoset.
Torsdag 1. desember 2016
PSYKEN: Over 20 prosent av jenter på videregående skole sliter med emosjonelle vansker. – Skremmende tall, sier forsker bak undersøkelsen.
Onsdag 30. november 2016
PENGEMAKT: Stortingsrepresentant Henrik Asheim (H) ber rektorar boikotte nettverk som let leirarar møte folkevalde. – Det er ei lukka gruppe med elitepreg, meiner han.
Tirsdag 29. november 2016
RETTSSAK: Den katolske kirke mener seg utsatt for «bevisst og tilsiktet» diskriminering av staten. Kirka påberoper seg menneskerettighetene og Grunn­loven når rettssaken om medlemsrotet starter fredag.
Mandag 28. november 2016
MOT: Støtten til EØS har økt i den norske befolkningen, men i Frp øker nå motstanden mot avtalen. Partiets nestleder Per Sandberg sier han ville stemt imot avtalen i dag.
Lørdag 26. november 2016
STRIDENS KJERNE: Hæren og Heimevernet kan bli slått sammen, og fram­tidas hær kan bli uten stridsvogner. Det er to av de mest sentrale spørsmålene landmaktstudien nå skal avgjøre.
Fredag 25. november 2016
OPP: Fagforbundets leder Mette Nord vil at forbundet skal få nestlederpost i LO. Også Handel og Kontor ønsker opprykk til topptrioen.
Torsdag 24. november 2016
NERVØS: Sysselsettingsandelen blant unge menn er på vei ned. Regjeringen og LO advarer mot Trump-tilstander.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk