Onsdag 7. november 2012
Klarer ikke å snu trenden
KLASSE: Dobling av antall milliardærer, større forskjeller i skolen og like mange fattige som før. Klasseforskjellene i Norge er større enn da den rødgrønne regjeringen overtok i 2005, mener ­klasseforskere.

- Forskjellene i Norge øker og øker. Det gir ingen mening å si at trenden mot stadig større ulikhet har snudd de siste årene, sier sosiologiprofessor Marianne Nordli Hansen ved Universitetet i Oslo.


Den rødgrønne regjeringen har erklært kamp mot forskjellene i Norge. Likevel peker flere piler i gal retning:


n Antallet milliardærer er mer enn doblet siden 2005.


n De sosioøkonomiske forskjellene i skolen har økt siden kunnskapsløftet ble innført i 2006.


n Antallet som defineres som fattige i Norge har ikke gått ned, men økt svakt.


Regjeringen har en rekke ganger de siste årene uttalt at den har klart å snu trenden i retning av større økonomiske forskjeller i Norge. Det stemmer ikke, ifølge sosiologiprofessor Kristen Ringdal ved NTNU.


- Regjeringen har ikke mye å skryte av når det gjelder kampen mot forskjellene. Det går i Norge som i verden for øvrig, sier han.


Klassesamfunn


Klassekampen skrev i går om den nye boka «Det danske klassesamfund», hvor forfatter Lars Olsen tar et oppgjør med forestillingen om at klassesamfunnet er tilbakelagt i Danmark. Bokens hovedtese er at arbeiderklassen, det vil si faglærte og ufaglærte lønnsmottakere i «vanlige jobber», fremdeles er Danmarks største klasse.


Også i Norge er arbeiderklassen større enn over- og middelklassen, sier Hansen.


- Det kommer naturligvis an på hvordan man deler inn befolkningen, men også i våre analyser er arbeiderklassen den største gruppen, sier professoren.


Kapitals liste over norske milliardærer viser at de superrike blir stadig mer tallrike. Mens det var 86 milliardærer i 2005, er tallet i dag 189.


Samtidig har antallet som defineres som fattige ligget stabilt. Ifølge en fersk rapport fra Nav har andelen fattige i Norge ligget stabilt rundt ni prosent, ut fra EUs fattigdomsmål.


Selv om Norge fremdeles har små forskjeller i både inntekts- og utdanningsnivå sammenliknet med de fleste andre land, mener Hansen at Norge blir stadig mer klassedelt.


- Det er ingen holdepunkter for å si at Norge ikke følger samme utvikling som resten av verden. De som har mest får mer, og de fattigste blir fattigere, sier hun.


Ikke på moten


Både i media og akademia har klassebegrepet gått av moten de siste tiårene. Statistisk sentralbyrå opererer ikke lenger med noen sosioøkonomisk inndeling av befolkningen, og «klassekamp» er for lengst forsvunnet ut av politikernes vokabular.


- Folk oppfatter seg generelt ikke som del av noen klasse lenger. Men som forsker er det liten tvil om at hvilken klasse du tilhører har stor betydning for hvilke muligheter du har både når det gjelder utdanning og arbeid, sier han.


Evalueringen av kunnskapsreformen av 2006, som ble lagt fram i forrige uke, konkluderer med at sosioøkonomisk familiebakgrunn har fått økt betydningen for elevens prestasjoner de siste årene.


Ringdal påpeker at det særlig innen utdanningsfeltet er lett å spore klasseforskjellene.


- Forskjeller i utdanningsnivå reproduseres fra generasjon til generasjon. Sammenhengen mellom foreldres utdannings- og inntektsnivå og barnas levestandard og arbeidsmuligheter er fortsatt tett, selv om man har gjort ulike grep for å motvirke det.


En annen klasse


SSB-forsker Kari Skrede påpeker at sammensetningen av klassene har vært i stor endring de siste tiårene, og at det kan bidra til å forklare hvorfor begrepet brukes lite.


- Norsk industri er for eksempel dominert av høyteknologiske jobber. Det er i serviceyrkene man finner dem som i minst grad har mulighet til å påvirke sin egen arbeidssituasjon.


Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.50
Mandag 27. februar 2017
SKATT: Skattekutt er politikernes oppskrift på høyere investeringer. Men to tiår med skattekutt har ikke fått fart på investeringene.
Lørdag 25. februar 2017
UENIGE: Sp vil separere kommunene som blir slått sammen med tvang, dersom de vinner valget. Men ordførerne er skeptiske til skilsmisseplanene.
Fredag 24. februar 2017
KAMP: Erna ­Solberg motsatte seg Riksrevisjonens ønske om å offentliggjøre en ugradert rapport om beredskap etter 22. juli. Regjeringen vil i stedet offentliggjøre en mindre kritisk rapport.
Torsdag 23. februar 2017
PLAN: 9 av 19 fylker tvinges til sammenslåing i regionreformen. Geir Toskedal i KrF varsler at enda flere fylker kan bli tvunget sammen.
Onsdag 22. februar 2017
ÅPENT: Flertallet av Aps fylkesledere holder døra på gløtt for samarbeid med Venstre. Men lederen i Sør-Trøndelag mener partiet har «plassert seg mellom Høyre og Frp» i viktige spørsmål.
Tirsdag 21. februar 2017
NABOER: Tre av fire i Nord-Norge mener myndighetene må gjøre noe for å bedre forholdet til Russland.
Mandag 20. februar 2017
(KL)APPAR: Høgre-topp Heidi Nordby Lunde oppmodar Uber-sjåførar til sivil ulydnad mot eksisterande lovverk. Sjåførane risikerer fleire former for straff.
Lørdag 18. februar 2017
KURSENDRING: Framtidas forsvar av Norge kan komme til å gi opp tunge stridsvogner og satse på missiler og raketter som skal avfyres langt unna fiendens linjer.
Fredag 17. februar 2017
UTSATT: Rødt og Høyre er kritiske til at byrådet i Oslo bruker for lang tid på å behandle Veireno-saken. Nå blir saken i Oslo bystyre utsatt en måned.
Torsdag 16. februar 2017
DIKTATOR: – Det vil være nær umulig for Donald Trump å gjøre seg til en amerikansk diktator, sier professor Øyvind Østerud. Han mener analysene av Trump er preget av alarmisme.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk