Onsdag 7. november 2012
Klarer ikke å snu trenden
KLASSE: Dobling av antall milliardærer, større forskjeller i skolen og like mange fattige som før. Klasseforskjellene i Norge er større enn da den rødgrønne regjeringen overtok i 2005, mener ­klasseforskere.

- Forskjellene i Norge øker og øker. Det gir ingen mening å si at trenden mot stadig større ulikhet har snudd de siste årene, sier sosiologiprofessor Marianne Nordli Hansen ved Universitetet i Oslo.


Den rødgrønne regjeringen har erklært kamp mot forskjellene i Norge. Likevel peker flere piler i gal retning:


n Antallet milliardærer er mer enn doblet siden 2005.


n De sosioøkonomiske forskjellene i skolen har økt siden kunnskapsløftet ble innført i 2006.


n Antallet som defineres som fattige i Norge har ikke gått ned, men økt svakt.


Regjeringen har en rekke ganger de siste årene uttalt at den har klart å snu trenden i retning av større økonomiske forskjeller i Norge. Det stemmer ikke, ifølge sosiologiprofessor Kristen Ringdal ved NTNU.


- Regjeringen har ikke mye å skryte av når det gjelder kampen mot forskjellene. Det går i Norge som i verden for øvrig, sier han.


Klassesamfunn


Klassekampen skrev i går om den nye boka «Det danske klassesamfund», hvor forfatter Lars Olsen tar et oppgjør med forestillingen om at klassesamfunnet er tilbakelagt i Danmark. Bokens hovedtese er at arbeiderklassen, det vil si faglærte og ufaglærte lønnsmottakere i «vanlige jobber», fremdeles er Danmarks største klasse.


Også i Norge er arbeiderklassen større enn over- og middelklassen, sier Hansen.


- Det kommer naturligvis an på hvordan man deler inn befolkningen, men også i våre analyser er arbeiderklassen den største gruppen, sier professoren.


Kapitals liste over norske milliardærer viser at de superrike blir stadig mer tallrike. Mens det var 86 milliardærer i 2005, er tallet i dag 189.


Samtidig har antallet som defineres som fattige ligget stabilt. Ifølge en fersk rapport fra Nav har andelen fattige i Norge ligget stabilt rundt ni prosent, ut fra EUs fattigdomsmål.


Selv om Norge fremdeles har små forskjeller i både inntekts- og utdanningsnivå sammenliknet med de fleste andre land, mener Hansen at Norge blir stadig mer klassedelt.


- Det er ingen holdepunkter for å si at Norge ikke følger samme utvikling som resten av verden. De som har mest får mer, og de fattigste blir fattigere, sier hun.


Ikke på moten


Både i media og akademia har klassebegrepet gått av moten de siste tiårene. Statistisk sentralbyrå opererer ikke lenger med noen sosioøkonomisk inndeling av befolkningen, og «klassekamp» er for lengst forsvunnet ut av politikernes vokabular.


- Folk oppfatter seg generelt ikke som del av noen klasse lenger. Men som forsker er det liten tvil om at hvilken klasse du tilhører har stor betydning for hvilke muligheter du har både når det gjelder utdanning og arbeid, sier han.


Evalueringen av kunnskapsreformen av 2006, som ble lagt fram i forrige uke, konkluderer med at sosioøkonomisk familiebakgrunn har fått økt betydningen for elevens prestasjoner de siste årene.


Ringdal påpeker at det særlig innen utdanningsfeltet er lett å spore klasseforskjellene.


- Forskjeller i utdanningsnivå reproduseres fra generasjon til generasjon. Sammenhengen mellom foreldres utdannings- og inntektsnivå og barnas levestandard og arbeidsmuligheter er fortsatt tett, selv om man har gjort ulike grep for å motvirke det.


En annen klasse


SSB-forsker Kari Skrede påpeker at sammensetningen av klassene har vært i stor endring de siste tiårene, og at det kan bidra til å forklare hvorfor begrepet brukes lite.


- Norsk industri er for eksempel dominert av høyteknologiske jobber. Det er i serviceyrkene man finner dem som i minst grad har mulighet til å påvirke sin egen arbeidssituasjon.


Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.50
Fredag 29. juli 2016
TRYGGHET: Spådommene om at faste arbeids­plasser blir mindre viktig, stemmer ikke, viser ny under­søkelse. Dagens unge vil ha fast jobb.
Torsdag 28. juli 2016
REFS: Lederen for Stortingets finanskomité sier at han «har større forventninger» til Telenors styre­leder etter hennes forsvar av Nordeas Panama-praksis.
Onsdag 27. juli 2016
SVAR: Gunn Wærsted mener det var legitimt å opprette stråselskaper i skatte­paradis for formuende bank­kunder. Hun viser til at også oljefondet har skatteparadis-selskaper.
Tirsdag 26. juli 2016
INN: Sosialarbeiderforbundet FO mener de vil være best egnet til å representere de høyt utdannede i den neste LO-ledelsen. Hvis ikke kan det være FO forlater LO.
Mandag 25. juli 2016
OVERKVALIFISERT: Mange høyt utdannede oppgir at de er overkvalifisert i jobben etter endte studier. Men forskere avviser at det utdannes for mange i Norge.
Lørdag 23. juli 2016
ALVORLIG: Gunn Wærsteds rolle i saken om Panama-papirene er uheldig og alvorlig, mener jussprofessor Beate Sjåfjell. Hun vil ha næringsministeren på banen.
Fredag 22. juli 2016
REFSES: Telenor-topp Gunn Wærsted har i en årrekke vært styreleder for Nordea Luxembourg, som har opprettet stråselskaper i skatteparadis for formuende kunder. Luxembourg-styret får krass kritikk i fersk advokatutredning.
Torsdag 21. juli 2016
KRAV: En kritisk rapport om den nye forsvarsstrukturen ble stanset etter at Forsvarsdepartementet grep inn. Nå krever Sp-politiker Liv Signe Navarsete at Stortinget får lese rapporten.
Onsdag 20. juli 2016
HATOBJEKT: De siste årene har sosialdemokrater i Europa blitt utsatt for flere høyre­ekstreme attentat. Det er et mønster politikerne bør diskutere, sier svensk tankesmed.
Tirsdag 19. juli 2016
BEKYMRET: William Nygaard i Norsk Pen ber den norske regjeringen rykke ut til forsvar for ytringsfriheten i Tyrkia.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk