Onsdag 7. november 2012
Klarer ikke å snu trenden
KLASSE: Dobling av antall milliardærer, større forskjeller i skolen og like mange fattige som før. Klasseforskjellene i Norge er større enn da den rødgrønne regjeringen overtok i 2005, mener ­klasseforskere.

- Forskjellene i Norge øker og øker. Det gir ingen mening å si at trenden mot stadig større ulikhet har snudd de siste årene, sier sosiologiprofessor Marianne Nordli Hansen ved Universitetet i Oslo.


Den rødgrønne regjeringen har erklært kamp mot forskjellene i Norge. Likevel peker flere piler i gal retning:


n Antallet milliardærer er mer enn doblet siden 2005.


n De sosioøkonomiske forskjellene i skolen har økt siden kunnskapsløftet ble innført i 2006.


n Antallet som defineres som fattige i Norge har ikke gått ned, men økt svakt.


Regjeringen har en rekke ganger de siste årene uttalt at den har klart å snu trenden i retning av større økonomiske forskjeller i Norge. Det stemmer ikke, ifølge sosiologiprofessor Kristen Ringdal ved NTNU.


- Regjeringen har ikke mye å skryte av når det gjelder kampen mot forskjellene. Det går i Norge som i verden for øvrig, sier han.


Klassesamfunn


Klassekampen skrev i går om den nye boka «Det danske klassesamfund», hvor forfatter Lars Olsen tar et oppgjør med forestillingen om at klassesamfunnet er tilbakelagt i Danmark. Bokens hovedtese er at arbeiderklassen, det vil si faglærte og ufaglærte lønnsmottakere i «vanlige jobber», fremdeles er Danmarks største klasse.


Også i Norge er arbeiderklassen større enn over- og middelklassen, sier Hansen.


- Det kommer naturligvis an på hvordan man deler inn befolkningen, men også i våre analyser er arbeiderklassen den største gruppen, sier professoren.


Kapitals liste over norske milliardærer viser at de superrike blir stadig mer tallrike. Mens det var 86 milliardærer i 2005, er tallet i dag 189.


Samtidig har antallet som defineres som fattige ligget stabilt. Ifølge en fersk rapport fra Nav har andelen fattige i Norge ligget stabilt rundt ni prosent, ut fra EUs fattigdomsmål.


Selv om Norge fremdeles har små forskjeller i både inntekts- og utdanningsnivå sammenliknet med de fleste andre land, mener Hansen at Norge blir stadig mer klassedelt.


- Det er ingen holdepunkter for å si at Norge ikke følger samme utvikling som resten av verden. De som har mest får mer, og de fattigste blir fattigere, sier hun.


Ikke på moten


Både i media og akademia har klassebegrepet gått av moten de siste tiårene. Statistisk sentralbyrå opererer ikke lenger med noen sosioøkonomisk inndeling av befolkningen, og «klassekamp» er for lengst forsvunnet ut av politikernes vokabular.


- Folk oppfatter seg generelt ikke som del av noen klasse lenger. Men som forsker er det liten tvil om at hvilken klasse du tilhører har stor betydning for hvilke muligheter du har både når det gjelder utdanning og arbeid, sier han.


Evalueringen av kunnskapsreformen av 2006, som ble lagt fram i forrige uke, konkluderer med at sosioøkonomisk familiebakgrunn har fått økt betydningen for elevens prestasjoner de siste årene.


Ringdal påpeker at det særlig innen utdanningsfeltet er lett å spore klasseforskjellene.


- Forskjeller i utdanningsnivå reproduseres fra generasjon til generasjon. Sammenhengen mellom foreldres utdannings- og inntektsnivå og barnas levestandard og arbeidsmuligheter er fortsatt tett, selv om man har gjort ulike grep for å motvirke det.


En annen klasse


SSB-forsker Kari Skrede påpeker at sammensetningen av klassene har vært i stor endring de siste tiårene, og at det kan bidra til å forklare hvorfor begrepet brukes lite.


- Norsk industri er for eksempel dominert av høyteknologiske jobber. Det er i serviceyrkene man finner dem som i minst grad har mulighet til å påvirke sin egen arbeidssituasjon.


Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.50
Lørdag 24. september 2016
SEIER: NHO Service saksøkte Oslo kommune for å stanse egne anbudsrunder for bare ideelle aktører, men tapte.
Fredag 23. september 2016
FÅ FRISKE: Forskere advarer om at bare 1 til 2 prosent av heroinbrukere vil kunne ha nytte av heroin­assistert behandling. De mener det er dyrt og at effekten er usikker.
Torsdag 22. september 2016
ALVOR: Europeisk ungdom drikker og røyker mindre enn før, men Norge er på bunn i bruk av hasj, alkohol og sigaretter.
Onsdag 21. september 2016
IKKJE TVANGSGUT: Støre vil halde fram arbeide med å fornye kommunesektoren i neste periode – men seier nei til tvang.
Tirsdag 20. september 2016
GO WEST: Våpenprodusenten Kongsberg Gruppen betalte Agenda 100.000 kroner for å sende kampfly-kritiske ungdomsparti til USA.
Mandag 19. september 2016
FORNØYD: Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide mener regjeringens forslag til langtidsplan vil styrke både forsvaret av Norge og forholdet til Nato.
Lørdag 17. september 2016
SKIFTE: Det går mot flertall for heroin­assistert behandling, heroin­røyking på sprøyterom og delvis avkriminalisering hos de fleste partiene. Bare MDG vurderer å stramme inn sin narkopolitikk.
Fredag 16. september 2016
OFFENSIVT: Et scenario der norske fly angriper mål i Russland er med å avgjøre hvorfor Norge skal kjøpe 52 amerikanske F-35 kampfly.
Torsdag 15. september 2016
PÅ TOPP: Siden slutten av 1990-tallet har Norge vært på overdosetoppen i Europa. Svak statistikk har gitt Norge et uriktig verstingstempel, mener rusforsker Helge Waal.
Onsdag 14. september 2016
STATKRAFT: Privatisering av Statkraft skal få lønnsomhet ut av selskapets utenlandssatsing, men det motsatte skjedde i Statoil, sier Hogne Hongset, tidligere informasjonssjef i oljegiganten.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk