Onsdag 7. november 2012
Klarer ikke å snu trenden
KLASSE: Dobling av antall milliardærer, større forskjeller i skolen og like mange fattige som før. Klasseforskjellene i Norge er større enn da den rødgrønne regjeringen overtok i 2005, mener ­klasseforskere.

- Forskjellene i Norge øker og øker. Det gir ingen mening å si at trenden mot stadig større ulikhet har snudd de siste årene, sier sosiologiprofessor Marianne Nordli Hansen ved Universitetet i Oslo.


Den rødgrønne regjeringen har erklært kamp mot forskjellene i Norge. Likevel peker flere piler i gal retning:


n Antallet milliardærer er mer enn doblet siden 2005.


n De sosioøkonomiske forskjellene i skolen har økt siden kunnskapsløftet ble innført i 2006.


n Antallet som defineres som fattige i Norge har ikke gått ned, men økt svakt.


Regjeringen har en rekke ganger de siste årene uttalt at den har klart å snu trenden i retning av større økonomiske forskjeller i Norge. Det stemmer ikke, ifølge sosiologiprofessor Kristen Ringdal ved NTNU.


- Regjeringen har ikke mye å skryte av når det gjelder kampen mot forskjellene. Det går i Norge som i verden for øvrig, sier han.


Klassesamfunn


Klassekampen skrev i går om den nye boka «Det danske klassesamfund», hvor forfatter Lars Olsen tar et oppgjør med forestillingen om at klassesamfunnet er tilbakelagt i Danmark. Bokens hovedtese er at arbeiderklassen, det vil si faglærte og ufaglærte lønnsmottakere i «vanlige jobber», fremdeles er Danmarks største klasse.


Også i Norge er arbeiderklassen større enn over- og middelklassen, sier Hansen.


- Det kommer naturligvis an på hvordan man deler inn befolkningen, men også i våre analyser er arbeiderklassen den største gruppen, sier professoren.


Kapitals liste over norske milliardærer viser at de superrike blir stadig mer tallrike. Mens det var 86 milliardærer i 2005, er tallet i dag 189.


Samtidig har antallet som defineres som fattige ligget stabilt. Ifølge en fersk rapport fra Nav har andelen fattige i Norge ligget stabilt rundt ni prosent, ut fra EUs fattigdomsmål.


Selv om Norge fremdeles har små forskjeller i både inntekts- og utdanningsnivå sammenliknet med de fleste andre land, mener Hansen at Norge blir stadig mer klassedelt.


- Det er ingen holdepunkter for å si at Norge ikke følger samme utvikling som resten av verden. De som har mest får mer, og de fattigste blir fattigere, sier hun.


Ikke på moten


Både i media og akademia har klassebegrepet gått av moten de siste tiårene. Statistisk sentralbyrå opererer ikke lenger med noen sosioøkonomisk inndeling av befolkningen, og «klassekamp» er for lengst forsvunnet ut av politikernes vokabular.


- Folk oppfatter seg generelt ikke som del av noen klasse lenger. Men som forsker er det liten tvil om at hvilken klasse du tilhører har stor betydning for hvilke muligheter du har både når det gjelder utdanning og arbeid, sier han.


Evalueringen av kunnskapsreformen av 2006, som ble lagt fram i forrige uke, konkluderer med at sosioøkonomisk familiebakgrunn har fått økt betydningen for elevens prestasjoner de siste årene.


Ringdal påpeker at det særlig innen utdanningsfeltet er lett å spore klasseforskjellene.


- Forskjeller i utdanningsnivå reproduseres fra generasjon til generasjon. Sammenhengen mellom foreldres utdannings- og inntektsnivå og barnas levestandard og arbeidsmuligheter er fortsatt tett, selv om man har gjort ulike grep for å motvirke det.


En annen klasse


SSB-forsker Kari Skrede påpeker at sammensetningen av klassene har vært i stor endring de siste tiårene, og at det kan bidra til å forklare hvorfor begrepet brukes lite.


- Norsk industri er for eksempel dominert av høyteknologiske jobber. Det er i serviceyrkene man finner dem som i minst grad har mulighet til å påvirke sin egen arbeidssituasjon.


Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.50
Tirsdag 3. mai 2016
Bekymret: Den kontroversielle TTIP-avtalen mellom USA og EU truer folkehelse, miljø og arbeidstakerrettigheter også i Norge, mener Senterpartiets Liv Signe Navarsete.
Mandag 2. mai 2016
KVINNER I KAMP: Hovedtillitsvalgt Dolores Olaussen langet ut mot hotellkongene i sin appell fra Youngstorget. LO-leder Gerd Kristiansen beskyldte regjeringen for å øke forskjellene.
Lørdag 30. april 2016
KAN SNU: Frp slakter Aps asylpolitikk. Likevel kan partiet inngå asylkompromiss med Ap i Stortinget, bekrefter Helge Andre Njåstad.
Fredag 29. april 2016
SLADD: Regjeringen nekter opposisjonen å lese Navs råd for å løse ledighetskrisa. Da Ap ba om innsyn, ble de møtt av 25 sider med svart sladd. Det som sto bak sladden, kunne de lese i VG.
Torsdag 28. april 2016
REGIONER: Slik kan det nye Norge bli, spår landets fremste bygde­forsker. I går ble første skritt tatt på Stiklestad.
Onsdag 27. april 2016
LABERT: – Kommunalministeren tar ikke realitetene inn over seg, mener Helga Pedersen (Ap) etter mandagens folkeavstemninger i 23 kommuner.
Tirsdag 26. april 2016
LEI: I dei lukka forhandlingane om norsk våpen­eksport blei Aps hemmelege innstillingar lekka til våpenindustrien, ifølgje Marit Nybakk.
Mandag 25. april 2016
opptrapping? Fellesforbundet vil alt i dag vurdere det videre løpet for hotellstreiken, som omfatter nær 3500 medlemmer i seks fylker.
Lørdag 23. april 2016
MISTET HÅPET: Selv om Ello-fabrikken i Kristiansund går med overskudd, tyder alt på at produksjonen flyttes til Sverige. De ansatte mener Orkla viser maktarroganse.
Fredag 22. april 2016
OPPRØR: Grasrota i Frp vil bruke 2 prosent av BNP på Forsvaret: – Politikerne gjør den samme feilen i dag som før 1940, sier Frps fylkesleder i Nord-Trøndelag.
­

TV-guiden er levert av TimeFor.TV

TV-guide

­
­

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk