Onsdag 7. november 2012
Klarer ikke å snu trenden
KLASSE: Dobling av antall milliardærer, større forskjeller i skolen og like mange fattige som før. Klasseforskjellene i Norge er større enn da den rødgrønne regjeringen overtok i 2005, mener ­klasseforskere.

- Forskjellene i Norge øker og øker. Det gir ingen mening å si at trenden mot stadig større ulikhet har snudd de siste årene, sier sosiologiprofessor Marianne Nordli Hansen ved Universitetet i Oslo.


Den rødgrønne regjeringen har erklært kamp mot forskjellene i Norge. Likevel peker flere piler i gal retning:


n Antallet milliardærer er mer enn doblet siden 2005.


n De sosioøkonomiske forskjellene i skolen har økt siden kunnskapsløftet ble innført i 2006.


n Antallet som defineres som fattige i Norge har ikke gått ned, men økt svakt.


Regjeringen har en rekke ganger de siste årene uttalt at den har klart å snu trenden i retning av større økonomiske forskjeller i Norge. Det stemmer ikke, ifølge sosiologiprofessor Kristen Ringdal ved NTNU.


- Regjeringen har ikke mye å skryte av når det gjelder kampen mot forskjellene. Det går i Norge som i verden for øvrig, sier han.


Klassesamfunn


Klassekampen skrev i går om den nye boka «Det danske klassesamfund», hvor forfatter Lars Olsen tar et oppgjør med forestillingen om at klassesamfunnet er tilbakelagt i Danmark. Bokens hovedtese er at arbeiderklassen, det vil si faglærte og ufaglærte lønnsmottakere i «vanlige jobber», fremdeles er Danmarks største klasse.


Også i Norge er arbeiderklassen større enn over- og middelklassen, sier Hansen.


- Det kommer naturligvis an på hvordan man deler inn befolkningen, men også i våre analyser er arbeiderklassen den største gruppen, sier professoren.


Kapitals liste over norske milliardærer viser at de superrike blir stadig mer tallrike. Mens det var 86 milliardærer i 2005, er tallet i dag 189.


Samtidig har antallet som defineres som fattige ligget stabilt. Ifølge en fersk rapport fra Nav har andelen fattige i Norge ligget stabilt rundt ni prosent, ut fra EUs fattigdomsmål.


Selv om Norge fremdeles har små forskjeller i både inntekts- og utdanningsnivå sammenliknet med de fleste andre land, mener Hansen at Norge blir stadig mer klassedelt.


- Det er ingen holdepunkter for å si at Norge ikke følger samme utvikling som resten av verden. De som har mest får mer, og de fattigste blir fattigere, sier hun.


Ikke på moten


Både i media og akademia har klassebegrepet gått av moten de siste tiårene. Statistisk sentralbyrå opererer ikke lenger med noen sosioøkonomisk inndeling av befolkningen, og «klassekamp» er for lengst forsvunnet ut av politikernes vokabular.


- Folk oppfatter seg generelt ikke som del av noen klasse lenger. Men som forsker er det liten tvil om at hvilken klasse du tilhører har stor betydning for hvilke muligheter du har både når det gjelder utdanning og arbeid, sier han.


Evalueringen av kunnskapsreformen av 2006, som ble lagt fram i forrige uke, konkluderer med at sosioøkonomisk familiebakgrunn har fått økt betydningen for elevens prestasjoner de siste årene.


Ringdal påpeker at det særlig innen utdanningsfeltet er lett å spore klasseforskjellene.


- Forskjeller i utdanningsnivå reproduseres fra generasjon til generasjon. Sammenhengen mellom foreldres utdannings- og inntektsnivå og barnas levestandard og arbeidsmuligheter er fortsatt tett, selv om man har gjort ulike grep for å motvirke det.


En annen klasse


SSB-forsker Kari Skrede påpeker at sammensetningen av klassene har vært i stor endring de siste tiårene, og at det kan bidra til å forklare hvorfor begrepet brukes lite.


- Norsk industri er for eksempel dominert av høyteknologiske jobber. Det er i serviceyrkene man finner dem som i minst grad har mulighet til å påvirke sin egen arbeidssituasjon.


Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.50
Fredag 26. august 2016
PERSPEKTIV: Mens Høyre signaliserer moderasjon, vil Frp både bruke mer oljepenger og kutte skattene enda mer i neste stortingsperiode.
Torsdag 25. august 2016
Brexit: Næringslivet frykter for handelsforbindelsene til Storbritannia. Virke tror Efta kan være nøkkel til en rask avklaring, og ser ikke farene ved løsningen.
Onsdag 24. august 2016
URO: Når politiet sentraliseres må brannfolk overta jobben med å stoppe forbrytere. – Vi har ikke trening for slikt, sier brannsjef Bjørn Rønning.
Tirsdag 23. august 2016
LUKKA: Kampen om langtidsplanen for Forsvaret tek no til for full styrke. I helga arrangerte Venstre og KrF seminar på Stortinget der dei meiner Forsvarsdepartementet nekta forsvars­toppar å delta.
Mandag 22. august 2016
UPRAKTISK: I dag er det lett å bytte fra yrkesfag til studiespesialisering, men vanskelig å gå motsatt vei. Det vil Raymond Johansen endre på.
Lørdag 20. august 2016
Fall: Ungdom vil ikke utdanne seg til yrker hvor de må konkurrere mot arbeidsinnvandrere. Fortsetter utviklingen, kan det bli slutt på utdanning av nye malere og murere i Norge.
Fredag 19. august 2016
MANGEL: En befolkning på størrelse med Fredrikstad risikerer å få trøbbel i passkontroller og ikke slippe inn i land som USA. De er født i «gruppe 2-land» og mangler fødested i folkeregisteret.
Torsdag 18. august 2016
TOMMEL NED: Høgre får ikkje med seg Ap på å splitte opp og selje seg ned i Statkraft i neste periode.
Onsdag 17. august 2016
STAY OR GO: Venstre-leiar Trine Skei Grande ber KrF-Hareide avklare at han vil stå saman med henne også etter neste val.
Tirsdag 16. august 2016
OPPGJØR: Hun kalte det drømme­jobben, men sluttet på dagen i et heftig oppgjør med styret og regjeringen. Tidligere direktør Alvhild Hedstein ved Norsk institutt for bioøkonomi bryter tausheten om sin dramatiske avgang.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk