Onsdag 7. november 2012
Klarer ikke å snu trenden
KLASSE: Dobling av antall milliardærer, større forskjeller i skolen og like mange fattige som før. Klasseforskjellene i Norge er større enn da den rødgrønne regjeringen overtok i 2005, mener ­klasseforskere.

- Forskjellene i Norge øker og øker. Det gir ingen mening å si at trenden mot stadig større ulikhet har snudd de siste årene, sier sosiologiprofessor Marianne Nordli Hansen ved Universitetet i Oslo.


Den rødgrønne regjeringen har erklært kamp mot forskjellene i Norge. Likevel peker flere piler i gal retning:


n Antallet milliardærer er mer enn doblet siden 2005.


n De sosioøkonomiske forskjellene i skolen har økt siden kunnskapsløftet ble innført i 2006.


n Antallet som defineres som fattige i Norge har ikke gått ned, men økt svakt.


Regjeringen har en rekke ganger de siste årene uttalt at den har klart å snu trenden i retning av større økonomiske forskjeller i Norge. Det stemmer ikke, ifølge sosiologiprofessor Kristen Ringdal ved NTNU.


- Regjeringen har ikke mye å skryte av når det gjelder kampen mot forskjellene. Det går i Norge som i verden for øvrig, sier han.


Klassesamfunn


Klassekampen skrev i går om den nye boka «Det danske klassesamfund», hvor forfatter Lars Olsen tar et oppgjør med forestillingen om at klassesamfunnet er tilbakelagt i Danmark. Bokens hovedtese er at arbeiderklassen, det vil si faglærte og ufaglærte lønnsmottakere i «vanlige jobber», fremdeles er Danmarks største klasse.


Også i Norge er arbeiderklassen større enn over- og middelklassen, sier Hansen.


- Det kommer naturligvis an på hvordan man deler inn befolkningen, men også i våre analyser er arbeiderklassen den største gruppen, sier professoren.


Kapitals liste over norske milliardærer viser at de superrike blir stadig mer tallrike. Mens det var 86 milliardærer i 2005, er tallet i dag 189.


Samtidig har antallet som defineres som fattige ligget stabilt. Ifølge en fersk rapport fra Nav har andelen fattige i Norge ligget stabilt rundt ni prosent, ut fra EUs fattigdomsmål.


Selv om Norge fremdeles har små forskjeller i både inntekts- og utdanningsnivå sammenliknet med de fleste andre land, mener Hansen at Norge blir stadig mer klassedelt.


- Det er ingen holdepunkter for å si at Norge ikke følger samme utvikling som resten av verden. De som har mest får mer, og de fattigste blir fattigere, sier hun.


Ikke på moten


Både i media og akademia har klassebegrepet gått av moten de siste tiårene. Statistisk sentralbyrå opererer ikke lenger med noen sosioøkonomisk inndeling av befolkningen, og «klassekamp» er for lengst forsvunnet ut av politikernes vokabular.


- Folk oppfatter seg generelt ikke som del av noen klasse lenger. Men som forsker er det liten tvil om at hvilken klasse du tilhører har stor betydning for hvilke muligheter du har både når det gjelder utdanning og arbeid, sier han.


Evalueringen av kunnskapsreformen av 2006, som ble lagt fram i forrige uke, konkluderer med at sosioøkonomisk familiebakgrunn har fått økt betydningen for elevens prestasjoner de siste årene.


Ringdal påpeker at det særlig innen utdanningsfeltet er lett å spore klasseforskjellene.


- Forskjeller i utdanningsnivå reproduseres fra generasjon til generasjon. Sammenhengen mellom foreldres utdannings- og inntektsnivå og barnas levestandard og arbeidsmuligheter er fortsatt tett, selv om man har gjort ulike grep for å motvirke det.


En annen klasse


SSB-forsker Kari Skrede påpeker at sammensetningen av klassene har vært i stor endring de siste tiårene, og at det kan bidra til å forklare hvorfor begrepet brukes lite.


- Norsk industri er for eksempel dominert av høyteknologiske jobber. Det er i serviceyrkene man finner dem som i minst grad har mulighet til å påvirke sin egen arbeidssituasjon.


Torsdag 11. februar 2016
NOK ER NOK: Sentrumspartia slår fast at Listhaug no trugar det borgarlege samarbeidet. – Ja, definitivt, meiner Venstre-nestleiar Terje Breivik. KrF er einig.
Onsdag 10. februar 2016
UJEVNT: Et forslag til ny formuesskatt vil gi tidelen med mest formue 17.000 kroner i snitt i skattelette. Alle andre formuesgrupper får mer i skatt. «Gode fordelingsvirkninger», skriver NHO.
Tirsdag 9. februar 2016
I TET: Politikerne vil kutte både formuesskatt og selskapsskatt, til tross for at bare tre land i Europa har lavere samlet skattetrykk for mellomstore selskaper.
Mandag 8. februar 2016
OVERGREP: Kripos er bekymret over at mindreårige asylsøkere har blitt ofre for overgrep på norske asylmottak. Gjerningsmennene er både beboere på mottak og gamle kjenninger av politiet.
Lørdag 6. februar 2016
BLÅTT: Regjeringspartiene Høyre og Frp kan notere seg den beste Klassekampen-målingen på to år. Arbeiderpartiet har ikke gjort det dårligere siden høsten 2013.
Fredag 5. februar 2016
SLETTET: Biskop Bernt Eidsvig ba ansatte makulere papireksemplarer av et referat fra et møte der han diskuterte den omstridte medlems­registreringssaken.
Fredag 5. februar 2016
Klår Tale: Storbritannia og Sverige må sikra Julian Assange sin fridom og oppreisning, fastslår ein FN-uttale som Klassekampen har fått tilgang på.
Torsdag 4. februar 2016
NEDERLAG: Regjeringen ville sende over 5000 asylsøkere tilbake til Russland. Nå får de bare returnert noen få hundre – og de må ta tilbake én jemenitt som ble sendt ut i midten av januar.
Onsdag 3. februar 2016
PÅ RØMMEN: 2203 personer rømte fra norske asylmottak i fjor. Tidligere polititopp Hanne Kristin Rohde frykter de får gå i fred – fordi politiet prioriterer å tvangsreturnere barnefamilier.
Tirsdag 2. februar 2016
FULL STANS: Etter at Norge innførte sanksjoner mot Russland, har norsk fiskeeksport til landet praktisk talt stoppet opp. – Det burde vært håndtert anner­ledes, sier fiskeoppdretter.
­

TV-guiden er levert av TimeFor.TV

TV-guide

­
­

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk