- De totale rammevilkårene må være slik at det ikke er en konkurranseulempe å drive i Norge og Europa, ellers kan vi ikke utvikle industrien på hjemmebane, sier Hydros konsernsjef Sven Richard Brandtzæg til Klassekampen.

I går møtte han næringsminister Trond Giske til seminar om framtiden for norsk aluminiumsindustri, i forbindelse med lanseringen av en ny Fafo-rapport om temaet.

- Vi er ved et veiskille, og Hydro står overfor mange viktige valg framover, sa Brandtzæg på seminaret, mens han viste en graf med to scenarier: En rekke nyinvesteringer i Norge, eller en bråstopp på norske investeringer.

Vil ha rask handling

Det er primært kompensasjon for EUs CO2-avgift Hydro etterspør, når kraftsektoren fra 2013 blir del av EUs kvotesystem. Men også andre kostnader inngår i Hydros vurderinger.

- Vi ser at det er behov for oppgraderinger og står foran betydelige investeringer i Norge. Vi må ha forutsigbarhet og rammevilkår som er på linje med våre globale konkurrenter om vi skal kunne gjøre disse. Alternativet vårt, om vi ikke får gode alternative løsninger, er å gå inn i en høstingsfase i Norge der vi ikke gjør nye investeringer, men driver så lenge vi kan, sier han til Klassekampen.

- Alle ekstrakostnader vi opplever som våre konkurrenter ikke får, vil kunne gi oss en utfordring, sier Brandtzæg.

Regjeringen ga i forrige måned signal om at de vil gi industrien kompensasjonen de etterspør, etter at EUs retningslinjer for CO2-kompensasjon ble ferdigstilt. Hydro ønsker rask handling, og at EUs retningslinjer implementeres fullt ut i Norge.

Spøker for vestlandsfabrikk

På kort sikt spøker det særlig for Hydros fabrikk Sør-Norge Aluminium (Søral), som de eier sammen med det multinasjonale gruveselskapet Rio Tinto Alcan. Fabrikken, som sysselsetter omkring 380 personer ytterst i Hardangerfjorden midt mellom Haugesund og Bergen, mister grunnlaget for videre drift når den langsiktige kraftkontrakten utløper i desember i år.

- For at eierne kan avgjøre om det er grunnlag for videre drift i Søral, er det avgjørende at vi får en rask avklaring på implementering av CO2-kompensasjon, sier Brandtzæg til Klassekampen.

Hydrosjefen mener at klimaet vil lide dersom han må flytte ut aluminiumsproduksjonen.

- Om aluminiumen som produseres på rein norsk vannkraft i dag skal produseres på kullkraft i Kina i stedet, vil det bety 15 millioner tonn ekstra CO2-utslipp i verden. Det er mer enn hele klimaforliket, sier han.

Overgangsperiode

Næringsminister Giske er enig med Hydro-sjefen i at miljøavgifter som bare rammer fabrikker som produserer i Europa gir uheldige konkurransevilkår. Han vil gi industrien særordninger fram til en global klimaavtale er på plass.

- Vi er innstilt på å lage rammebetingelser som sikrer at industrien er konkurransedyktig i en mellomfase, sier Giske til Klassekampen.

Dermed kan unntakene til industrien bli langvarige, gitt sammenbruddet i de globale klimaforhandlingene.

- Hva baserer du deg på, når du mener at disse unntakene og særordningene bare vil bli midlertidige, og at en global klimaavtale vil komme på plass?

- Min optimistiske natur. Jeg tror menneskeheten er såpass fornuftig at vi vil få en global avtale til slutt, og at også CO2-prisene vil komme på plass, sier han.

Tidligere i vår truet Statoil med å legge ned sitt oljeraffineri på Mongstad, dersom de ikke får unntak for liknende miljøskatter og avgifter.