Lørdag 26. mai 2012
Krever dyrere musikk
Strømming og ulovlig fildeling har drevet ned prisene på norsk musikk. Nå ønsker musikerne seg en egen musikklov for å stanse utarmingen av musikkbransjen.

På torsdag lanserte Foreningen for komponister og tekstforfattere (Nopa) forslaget om en ny musikklov.


På samme måte som at bokbransjen er i ferd med å få en boklov som regulerer bokprisen, ønsker Nopa at man skal redde inntektsgrunnlaget til norsk musikkbransje ved et større prissamarbeid.


Dette kom fram på nettstedet Ballade på torsdag, da Nopa leverte sitt innspill til Kulturutredningen 2014, ledet av Anne Enger. Utredningen skal gå over de store kulturpolitiske satsingene som kom med Kulturløftet I og II, og hele kulturbransjen er invitert til å komme med innspill.


Musikerne taper


Platebransjen har de siste årene opplevd et stort fall i CD-salget. Trusselen kommer både fra ulovlige fildelingssider og fra strømmingstjenester som Wimp og Spotify. At artistene selv legger ut musikken sin gratis på nettet, er også med på å undergrave inntjeningsmulighetene.


Etter årevis med dommedagsprofetier for musikkbransjen, har riktignok strømmingen begynt å bli god butikk, men flere innvender at de royaltyandelene som tilfaller musikerne, er forsvinnende liten.


Styreleder i Nopa, Ragnar Bjerkreim, mener det er nødvendig å ta seg bedre betalt for musikken.


- Nopa er absolutt for strømming og digital distribusjon, og dette har vi vært aktiv pådriver for siden 2003. Da gikk vi inn som medeier i Phonofile, som lisensierer musikk for Wimp, Spotify og andre nettdistributører. Men vi ser at norskandelen på strømming er lav, mens den er høyere på fysisk salg. For oss i Nopa er hovedpoenget at inntjeningen må opp, og da må prisen på norsk musikk reflektere kostnadsnivået i Norge, sier Bjerkreim.


Utarmes av pirater


Blant forslagene fra Nopa er en lav momssats for platesalg, samt en fastpris på det fysiske formatet. Dessuten ønsker de at Kulturdepartementet framskynder prosessen med å tette hullene i åndsverkloven for å få bukt med piratkopieringen.


- Internettleverandørene kan blokkere sine abonnenter fra å gå inn på de ulovlige fildelingssidene, slik som de har gjort i Danmark og nå nylig i England og Holland. En hel norsk musikkarv er i ferd med å utarmes, mye på grunn av piratkopieringen, og derfor haster det med å få på plass en slik blokade, sier han.


Fastpris?


I innspillet foreslår Nopa en fastpris på fysiske plater. Bjerkreim ønsker en prisøkning på all musikksalg, men sier at Nopa ser utfordringene ved å gjøre dette på internett, hvor den globale musikkscenen allerede har de største markedsandelene.


- Dersom vi får en fastpris på digital nedlastning, er faren at norsk musikk selger mindre. Å innføre fastpris på strømming vil også være komplisert med mindre det er et felles internasjonalt initiativ. Det er nok uansett sannsynlig at Wimp og Spotify vil skru opp prisene på sikt, sier han.


Han mener prisøkningen i det fysiske formatet må reguleres av salgsleddet, ikke at produsentene som Nopa representerer. Samarbeidsprosjektet «Norge ... mitt Norge?» som de nå utgir sammen med Kirkelig Kulturverksted, er en prøveballong for en høyere pris. Albumet koster 230 kr, og Bjerkreim mener en fastpris godt kan ligge mellom 200 og 300 kroner for å avspeile de faktiske kostnadene ved å spille inn musikk i Norge.


Få i gang debatten


De trekker også fram en økning i fonogramstøtten som et tiltak for å gi musikkbransjen bedre vilkår, uten at publikum opplever en dramatisk prisvekst.


- Det er jo vårt mål som musikere å bli lyttet til, og vi kan ikke velte alle kostnadene over på forbrukerne. Vi er litt vage og ulne rundt de konkrete tiltakene enda, fordi dette foreløpig bare er et bidrag til debatten. Vi ønsker å høre hva folk mener om dette. Kanskje sier de at det er en dårlig idé, men så har vi i hvert fall satt i gang en summing i miljøet, sier han.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.47
Onsdag 24. mai 2017
Medieekspert Trygve Aas Olsen tror kulturjournalistikken må bli mer konfliktorientert og følelsesbetont for å lykkes på nett. Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås mener den er kjedelig, snever og dessuten dårlig skrevet.
Tirsdag 23. mai 2017
Leserne viser liten interesse for anmeldelser og annet tradisjonelt kulturstoff på nett. Aftenpostens kulturredaktør Sarah Sørheim tror kulturjournalistikken må ta nye grep for å overleve.
Mandag 22. mai 2017
Kunstnernettverk forener krefter for å verne om opphavsretten og krever endringer i regjeringens forslag til ny åndsverklov.
Lørdag 20. mai 2017
På en skjerm kan journalistene i Amedias 62 aviser selv følge med på hvor mange salg sakene deres har utløst. Kultur og politikk havner langt ned på lista.
Fredag 19. mai 2017
Høyre- og Frp-velgere stoler ikke på ­Klassekampen, viser funn fra spørre­undersøkelsen Norsk Medborgerpanel. Medie­forsker mener en «Fox News-­effekt» kan gi grunn til be­kymring.
Torsdag 18. mai 2017
Da Kvikkas overtok ansvaret for ut­deling av lørdags­aviser, ble redaksjonene nedringt av sinte abonnenter. Nå er feilmarginen nede i 3–4 promille.
Tirsdag 16. mai 2017
– Vi får sjansen til å visualisera samisk mytologi, seier produsent Khalid Mai­mouni. «Sáve» har fått støtte som verdas første store samiske barnefilm.
Mandag 15. mai 2017
En fordel med kristendommens drøm om paradis er at man erkjenner at det er et uoppnåelig ideal, mener Kristin Aavitsland.
Lørdag 13. mai 2017
Norge kan ta imot inntil fire produksjoner på størrelse med filmen «Snømannen» hvert år, ifølge en ny rapport. Til uka skal Norsk filminstitutt prøve å lokke til seg produsenter i Cannes.
Fredag 12. mai 2017
Politisk redaktør Matthew Boyle avviser påstanden om at Breitbart er talerør for den alternative høyrebevegelsen i USA. – Vi fordømmer alt-right-bevegelsen, sier han.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk