Torsdag 29. mars 2012
Mellom hånden og arket
Tegning er en umiddelbar og personlig uttrykksform, mener kurator for Nordnorsk Kunstmuseum, Lise Dahl. I dag åpner utstillingen «Higher Ground» i Tromsø.

Det er ikke mange leveårene som skal til i et menneskes liv før det griper blyanten og begynner å tegne - med like stor naturlig impulsivitet som når det begynner å snakke og spise. Men mens de fleste av oss med alderen gir avkall på både penner og blyanter, er det noen som ikke slipper. En toneangivende generasjon av tegnere gjorde sitt inntog på 2000-tallet, og et knippe av de fremste kunstnerne fra denne generasjonen stilles fra i dag ut på Nordnorsk Kunstmuseum i Tromsø. Utstillingen «Higher Ground» gir rom til kunstnere som Marit Victoria Wulff Andreassen, Ane Mette Hol, Sverre Malling, Ole Jørgen Ness, Bjarne Melgaard, Sverre Bjertnes og Ane Graff.


Nakent og reint


- Hva er det som gjør at tegning blir sett på som nært og ekte og sant?


Spørsmålet er det kurator for utstillingen Lise Dahl selv som stiller, og hun prøver å svare:


- Det kan ikke være sannhetsgehalten i det, for du kan lyve i tegninger som alle andre steder. Men jeg tror det har med det umiddelbare i mediet å gjøre. Kunstneren får en tanke i hodet og setter streken ned på papiret. Det er raskt, nakent og reint. Og så mener jeg det er noe med tegningen, streken og skriften som gjør at du kan identifisere personen bak. Streken ligger nært opp til personlighet, temperament og karisma. Tegning er en uttrykksform som bringer oss nær personen som skaper den, sier hun.


Den yngste kunstneren som stiller ut på «Higher Ground» er født i 1985. Den eldste kunstneren er Theodor Kittelsen (1857-1914). Dahl forteller at de tradisjonelle, eldre kunstnerne som Kittelsen og Kaare Espolin Johnson (1907-1994) først og fremst er tatt med på utstillingen for å tydeliggjøre forholdet mellom den unge, nye generasjonen av toneangivende tegnere og de historiske forløperne.


- Synet på tegnemediet har forandret seg mye siden Kittelsen holdt på. I Norge var Kittelsen en av dem som fikk satt mediet på dagsorden gjennom illustrasjoner. Illustrasjonskunsten kom inn som et ledd i nasjonsbyggingsprosjektet i Norge på slutten av 1800-tallet.


På den tida var synet på tegning et helt annet, understreker Dahl.


- Tegningen hadde en helt annen status, og ble først og fremst sett på som et forarbeid til andre kunstformer, som malerier og skulpturer. Generasjonen som er virksomme i dag er ferdige med å diskutere tegningens autonomi, og vi ser en helt annen stolthet og selvtillit i bruken av tegning. De har gått opp i format, fra små skisser til store utsmykkinger med et format på flere meter.


I Tromsø blir blant annet et verk fra Bjarne Melgaard og Sverre Bjertnes’ samarbeidsprosjekter de siste årene vist fram: Det tre meter høye verket «Uten tittel nr. 68».


Kjøper inn tegning


Mens det ved Nasjonalmuseet i Oslo diskuteres om det bør opprettes en egen innkjøpskomité for tegning, har Nordnorsk kunstmuseum i flere år valgt å kjøpe inn tegnede kunstverk. En stor del av verkene som vises fram, er fra museets egen samling.


- Det har vært et ønske fra museets side å erverve verk fra de tegnerne som har utmerket seg de seinere årene i norsk sammenheng, påpeker Dahl.


Det siste verket Nordnorsk Kunstmuseum har ervervet, er Hanne Lydia Kristoffersens tegning «Big Orange» fra 2011.


- Hvorfor ble interessen for tegning så stor på 2000-tallet, tror du?


- Kunsten på 1980- og 90-tallet var sterkt preget av foto, film og video som sentrale medier, og jeg ser ikke bort fra at tegningen kom inn som en reaksjon på det utviklingstrekket.


Samtidig som «Higher Ground» åpner dørene i Tromsø, løper også en utstilling med tegning som tema i Oslo. Nasjonalmuseet for Samtidskunst viser utstillingen «Prisme. Tegning fra 1990-2012». I tillegg forbereder Tegnerforbundet Tegnebiennalen, som åpner i Oslo i mai.


«Prisme» fikk lunkne kritikker både i Klassekampen og i Morgenbladet, blant annet på bakgrunn av Samtidskunstmuseets valg om å se bort fra toneangivende tegnere som Malling, Ness, Melgaard og Graff. Kuratorene i Oslo har valgt å vektlegge de konseptuelle og formoverskridende sidene ved tegning som medium.


Nordnorsk Kunstmuseum derimot, har snarere valgt å betone den håndverksbaserte, tradisjonelle tegnekunsten slik den kommer til uttrykk i samtidskunsten.


- Hvorfor har dere gjort dette valget?


- Vi har ikke noe ønske om å si at det ene er bedre enn det andre, men vi har valgt å avgrense til den håndverksbaserte tegningen denne gangen. Vi ser at selv i en streng definisjon av tegning finnes det et stort mangfold og en bredde. At Nasjonalmuseet har valgt en annen vinkling, viser bare bredden i uttrykksformen. Jeg syns det er en naturlig utvikling at tegning som medium beveger seg i en mer utvidet form, og vi vil ikke utelukke at vi seinere vil belyse dette.


Inntil videre står «Higher Ground» åpen for publikum i Tromsø fra i dag. Der står den fram til 27. mai. Etter dette legger utstillingen ut på turné i Nord-Norge.

Artikkelen er oppdatert: 29. mars 2012 kl. 08.16
Tirsdag 17. oktober 2017
Mens den ene søndagsavisa etter den andre er blitt lagt ned, har Bergens­avisen gitt søndagsavisa et nytt liv i digitalt format. Dermed har avisa også blitt årets pressestøttevinner.
Mandag 16. oktober 2017
– All skriveteknikk handlar om å få lesaren til å sjå verda, seier Finn Iunker. Han er ute med boka «Stemmer fra Israel».
Lørdag 14. oktober 2017
I regjeringens budsjettforslag får ikke kunstnerorganisasjonene oppnevne komiteene som deler ut kunstner­stipend. – Krakelering av makts­predningen, mener Hilde Tørdal i Norske billedkunstnere.
Fredag 13. oktober 2017
Regjeringen vil kutte hardt i presse­støtten til de største mottakerne, som Dagsavisen, Vårt Land og Klassekampen. Men KrF i sin nye vippeposisjon på Stortinget kan sette foten ned.
Torsdag 12. oktober 2017
Even Tømte mistet jobben etter fire år som «fastlanser» i Bistandsaktuelt. – Vi ble stadig minnet på at vi var annenrangs medlemmer av redaksjonen, sier Tømte.
Onsdag 11. oktober 2017
Det er to år til Norge skal være hovedland under Frankfurt-messa, men norske agenter merker allerede «Frankfurt-effekten». – Det gir oss et momentum, sier Gina Winje.
Tirsdag 10. oktober 2017
Bistandsaktuelt tilbyr frilansjournalister fast kontrakt på 1200 timer i året, med krav om å gå i turnusarbeid og delta på redaksjonsmøter. Norsk Journalistlag er kritisk til avtalen.
Mandag 9. oktober 2017
– Han traff nok en nerve i befolkningen, sier historiker Mona Ringvej. Hun er med på å markere Marcus Thrane-dagene denne uka.
Lørdag 7. oktober 2017
Litteraturhuset i Oslo har gjort forfattersamtalen til en publikums­vinner – og til en kjærkommen bi­inntekt for forfatterne selv.
Fredag 6. oktober 2017
Kazuo Ishiguro er en subtil og ordknapp stilist, sier forfatter Jonny Halberg. Men ­holder han nobelprisnivå?

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk