Torsdag 29. mars 2012
Mellom hånden og arket
Tegning er en umiddelbar og personlig uttrykksform, mener kurator for Nordnorsk Kunstmuseum, Lise Dahl. I dag åpner utstillingen «Higher Ground» i Tromsø.

Det er ikke mange leveårene som skal til i et menneskes liv før det griper blyanten og begynner å tegne - med like stor naturlig impulsivitet som når det begynner å snakke og spise. Men mens de fleste av oss med alderen gir avkall på både penner og blyanter, er det noen som ikke slipper. En toneangivende generasjon av tegnere gjorde sitt inntog på 2000-tallet, og et knippe av de fremste kunstnerne fra denne generasjonen stilles fra i dag ut på Nordnorsk Kunstmuseum i Tromsø. Utstillingen «Higher Ground» gir rom til kunstnere som Marit Victoria Wulff Andreassen, Ane Mette Hol, Sverre Malling, Ole Jørgen Ness, Bjarne Melgaard, Sverre Bjertnes og Ane Graff.


Nakent og reint


- Hva er det som gjør at tegning blir sett på som nært og ekte og sant?


Spørsmålet er det kurator for utstillingen Lise Dahl selv som stiller, og hun prøver å svare:


- Det kan ikke være sannhetsgehalten i det, for du kan lyve i tegninger som alle andre steder. Men jeg tror det har med det umiddelbare i mediet å gjøre. Kunstneren får en tanke i hodet og setter streken ned på papiret. Det er raskt, nakent og reint. Og så mener jeg det er noe med tegningen, streken og skriften som gjør at du kan identifisere personen bak. Streken ligger nært opp til personlighet, temperament og karisma. Tegning er en uttrykksform som bringer oss nær personen som skaper den, sier hun.


Den yngste kunstneren som stiller ut på «Higher Ground» er født i 1985. Den eldste kunstneren er Theodor Kittelsen (1857-1914). Dahl forteller at de tradisjonelle, eldre kunstnerne som Kittelsen og Kaare Espolin Johnson (1907-1994) først og fremst er tatt med på utstillingen for å tydeliggjøre forholdet mellom den unge, nye generasjonen av toneangivende tegnere og de historiske forløperne.


- Synet på tegnemediet har forandret seg mye siden Kittelsen holdt på. I Norge var Kittelsen en av dem som fikk satt mediet på dagsorden gjennom illustrasjoner. Illustrasjonskunsten kom inn som et ledd i nasjonsbyggingsprosjektet i Norge på slutten av 1800-tallet.


På den tida var synet på tegning et helt annet, understreker Dahl.


- Tegningen hadde en helt annen status, og ble først og fremst sett på som et forarbeid til andre kunstformer, som malerier og skulpturer. Generasjonen som er virksomme i dag er ferdige med å diskutere tegningens autonomi, og vi ser en helt annen stolthet og selvtillit i bruken av tegning. De har gått opp i format, fra små skisser til store utsmykkinger med et format på flere meter.


I Tromsø blir blant annet et verk fra Bjarne Melgaard og Sverre Bjertnes’ samarbeidsprosjekter de siste årene vist fram: Det tre meter høye verket «Uten tittel nr. 68».


Kjøper inn tegning


Mens det ved Nasjonalmuseet i Oslo diskuteres om det bør opprettes en egen innkjøpskomité for tegning, har Nordnorsk kunstmuseum i flere år valgt å kjøpe inn tegnede kunstverk. En stor del av verkene som vises fram, er fra museets egen samling.


- Det har vært et ønske fra museets side å erverve verk fra de tegnerne som har utmerket seg de seinere årene i norsk sammenheng, påpeker Dahl.


Det siste verket Nordnorsk Kunstmuseum har ervervet, er Hanne Lydia Kristoffersens tegning «Big Orange» fra 2011.


- Hvorfor ble interessen for tegning så stor på 2000-tallet, tror du?


- Kunsten på 1980- og 90-tallet var sterkt preget av foto, film og video som sentrale medier, og jeg ser ikke bort fra at tegningen kom inn som en reaksjon på det utviklingstrekket.


Samtidig som «Higher Ground» åpner dørene i Tromsø, løper også en utstilling med tegning som tema i Oslo. Nasjonalmuseet for Samtidskunst viser utstillingen «Prisme. Tegning fra 1990-2012». I tillegg forbereder Tegnerforbundet Tegnebiennalen, som åpner i Oslo i mai.


«Prisme» fikk lunkne kritikker både i Klassekampen og i Morgenbladet, blant annet på bakgrunn av Samtidskunstmuseets valg om å se bort fra toneangivende tegnere som Malling, Ness, Melgaard og Graff. Kuratorene i Oslo har valgt å vektlegge de konseptuelle og formoverskridende sidene ved tegning som medium.


Nordnorsk Kunstmuseum derimot, har snarere valgt å betone den håndverksbaserte, tradisjonelle tegnekunsten slik den kommer til uttrykk i samtidskunsten.


- Hvorfor har dere gjort dette valget?


- Vi har ikke noe ønske om å si at det ene er bedre enn det andre, men vi har valgt å avgrense til den håndverksbaserte tegningen denne gangen. Vi ser at selv i en streng definisjon av tegning finnes det et stort mangfold og en bredde. At Nasjonalmuseet har valgt en annen vinkling, viser bare bredden i uttrykksformen. Jeg syns det er en naturlig utvikling at tegning som medium beveger seg i en mer utvidet form, og vi vil ikke utelukke at vi seinere vil belyse dette.


Inntil videre står «Higher Ground» åpen for publikum i Tromsø fra i dag. Der står den fram til 27. mai. Etter dette legger utstillingen ut på turné i Nord-Norge.

Artikkelen er oppdatert: 29. mars 2012 kl. 08.16
Lørdag 23. juni 2018
Minst én av fire elever ved St. Sunniva skole går på kulturskolen, mens andelen er 0 ved andre skoler i Oslo. – Vi må ta skeivfordelingen på alvor, sier Anders Rønningen i Norsk kulturskoleråd.
Fredag 22. juni 2018
I bydel Sagene i Oslo går rundt én av fire elever på kultur­skolen. På Stovner er andelen én av tjue.
Torsdag 21. juni 2018
Pedagogikkforsker Kirsten Sivesind mener de nye læreplanene i norsk skole er altfor ­opptatt av å teste elevene.
Onsdag 20. juni 2018
Både Vårt Land og Dagsavisen går trolig på milliontap i årets fordeling av pressestøtten. Nå skal de gjøre seg mindre avhengig av statlige midler.
Tirsdag 19. juni 2018
Opposisjonen på Stortinget er kritiske til at Lovdata tar 12.500 kroner for tilgang til alle høyesterettsdommer på nett. – Vi ber regjeringen utrede hva det vil koste å få tjenesten gratis, sier Jenny Klinge (Sp).
Mandag 18. juni 2018
Litteratur- og ­kulturdelen i engelskfaget skal reduseres. Professor Aud Solbjørg Skulstad frykter at tanken om engelsk som et dannelsesfag er i ferd med å forsvinne.
Lørdag 16. juni 2018
Jakob Weidemann lot seg tydelig begeistre av modernismens helter. I en ny utstilling følger vi hans reise fra prøvende aktmaler til abstraksjonens pioner.
Fredag 15. juni 2018
Skal Høyesteretts avgjørelser være gratis tilgjengelig på nett? Det er kjernen i en konflikt mellom Lovdata og ytringsfrihetsaktivister.
Torsdag 14. juni 2018
Frustrasjonen over de store forlagenes markedsmakt vokser. Arve Juritzen og flere andre mindre forleggere opplever at det ikke er likebehandling.
Onsdag 13. juni 2018
Nesten halvparten av barne- og ungdomsbøkene som løftes fram som nye og populære på Ark.no, kommer fra eierforlaget Gyldendal.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk