Eurosonen ble natt til tirsdag enige om å gi grønt lys for en ny lånepakke til Hellas på 130 milliarder euro. Lånepakken skal sikre at Hellas fortsatt kan betjene gjelden sin.

Den nye avtalen innebærer krav fra EU, Det internasjonale pengefondet (IMF) og Den europeiske sentralbanken - den såkalte Troikaen - om fortsatt knallhard kuttpolitikk og privatisering av gresk offentlig eiendom.

Samtidig strammer avtalen Troikaens grep om Hellas. Gjennom nye kontrollmekanismer skal landets kreditorer sørge for en "hurtig og full implementering" av kuttpolitikken mot grekernes vilje.

Full kontroll

Ettersom krisa i Hellas har gått fra vondt til verre har stadig mer makt blitt overført fra Aten til EUs hovedkvarter i Brussel. I går skrev Klassekampen at greske analytikere mener Hellas er "EUs første koloni". Her er tre elementer i den nye avtalen som fratar grekerne makt over styringen av sitt eget land.

* EU vil opprette en "forsterket og permanent" overvåkingsenhet "på bakken" i Hellas. Observatører fra unionen skal etablere seg i Aten for å sørge for at kuttpolitikken gjennomføres med tilfredsstillende omfang og hurtighet.

* Hellas skal skrive inn en ny paragraf i grunnloven som sier at nedbetaling av gjeld alltid skal ha "absolutt prioritet", og dermed prioriteres foran betaling av offentlige tjenester.

* Pengene fra den nye lånepakken skal settes inn på en sperret, EU-kontrollert konto. Grekerne vil ikke selv ha tilgang til pengene, som skal gå til europeiske og greske banker.

Avtalen innebærer samtidig ifølge eurogruppens egen uttalelse at Hellas «fullt ut må gjennomføre privatiseringsplanene» og "implementere den dristige strukturelle reformagendaen i både arbeidsmarkedet og i produkt og tjenestemarkedet".

I april skal det etter planen holdes valg i Hellas. Lederne for de to tradisjonelt største og viktigste partiene i Hellas, sosialdemokratiske Pasok og konservative Nytt Demokrati, har skrevet under på garantier om at de vil følge opp kuttkravene om de vinner valget.

- Jeg er overbevist om at regjeringen etter neste valg også kommer til å være forpliktet til å gjennomføre spareprogrammet, sier Papademos.

Skrekktall

Det var en lettere redusert, men fornøyd eurosoneleder, Jean-Claude Juncker som etter fjorten timer med sammenhengende forhandlinger tumlet ut til pressekonferansen kl. 04.20 natt til tirsdag.

- Dette nye programmet gir en omfattende plan for å sette Hellas’ økonomi på fote igjen og dermed sikre den finansielle stabiliteten i Hellas og i hele eurosonen.

Også Mario Draghi, sjefen for Den europeiske sentralbanken, var godt fornøyd med den nye avtalen.

- Det er en veldig god avtale, og jeg setter pris på at den greske regjeringen har forpliktet seg til igjen å skape vekst og stabilitet, sa Draghi.

Men ifølge Troikaens egne eksperter er Juncker og Draghis optimisme i beste fall noe overdrevet. Den nye lånepakkens uttalte mål er å redusere Hellas gjeld fra 160 til 120 prosent av BNP innen 2020.

En hemmeligstemplet Troika-rapport som er blitt lekket til mediene viser imidlertid at Hellas etter all sannsynlighet ikke vil klare å nå slike mål og at gjeldsnivået trolig vil ligge på 160 prosent av BNP også i 2020.

Sjef for den økonomiske tenketanken Re-Define, Sony Kapoor, er overbevist om Hellas vil havne i nye desperate situasjoner igjen.

- Dette resultatet betyr nesten sikkert at Hellas vil trenge enda en lånepakke, twitrer Kapoor.