Da Klassekampen gikk i trykken satt eurosonens finansministre samlet i Brussel for å avgjøre om de skulle gi tommelen opp for en ny lånepakke til Hellas. Alt tydet på at de ville gi klarsignal for lånepakken på 130 milliarder euro.

Den nye pakken blir i stor grad omtalt som en «redningspakke». Men pengene Hellas nå skal «reddes med», går ikke til grekerne. Pengene går isteden rett til bankene som har lånt Hellas penger.

- Alle pengene går på en eller annen måte til bankene. De kan ikke brukes til å betale offentlige lønninger eller pensjoner, sier Yiorgos Vassalos ved Corporate Europe Observatory i Brussel.

«Koloni»

Greske statsobligasjoner til en samlet verdi av 14,5 milliarder euro, eller vel 108,5 milliarder kroner, forfaller til innfrielse 20. mars. Den nye lånepakken fra Hellas’ kreditorer, den såkalte Troikaen - EU, Det internasjonale pengefondet (IMF) og Den europeiske sentralbanken, skal sørge for at Hellas klarer å betjene gjelden.

For å sikre at pengene går til bankene skal de nye midlene plasseres på en EU-kontrollert konto som Hellas ikke selv har tilgang til. Pengene vil derfra ende opp hos bankene som statsobligasjoner, «kontanter», eller gjennom rekapitalisering av greske banker.

- Bankene vil få «direkte tilgang» til kontoen og den vil gi kreditorene garantier om at grekerne ikke kan bruke pengene slik de vil, sier Vassalos.

Tiltaket føyer seg inn i en lang rekke av tiltak som har overført makt fra Hellas til Brussel.

- Er Hellas nå EUs første koloni?

- Ja, tapet av suverenitet er ekstremt. Muligheten til å ta uavhengige avgjørelser er lik null og alt avgjøres av Hellas’ kreditorer, sier Vassalos.

Samtidig som grekerne mister kontrollen over egen politikk er det forventet at finansministrene i EU i dag vil godkjenne nye lover som skal styrke EUs overvåking av alle medlemmenes økonomier. Lovene vil tvinge unionens medlemmer til å sende sine skatte- og forbruksplaner til godkjenning i Brussel før de nasjonale parlamentene får godkjenne dem.

Valg i april?

Hellas’ nye lånepakke skulle egentlig godkjennes forrige uke, men landets kreditorer var ikke fornøyde med kuttene eller garantiene om at kuttpolitikken vil gjennomføres.

Siden den gang har ytterligere kutt kommet på plass og Hellas politiske ledere har skrevet under på at de vil videreføre nedskjæringene også etter det planlagte valget i april.

Pengene som trengs for å betjene lånet i mars vil utbetales nå. Resten vil bli holdt tilbake til etter valget som etter planen skal holdes i april.

- Hvis EU og resten av kreditorene får en regjering som er på deres side, vil pengene utbetales. Hvis ikke, vil de holde dem tilbake, tror Vassalos.

Som Klassekampen skrev lørdag viser de siste meningsmålingene at rundt halvparten av grekerne støtter venstrepartier. Kreditorene frykter at greske politikere skal vinne valget på løfter om å sette en stoppe for kuttpolitikken. Tysklands finansminister Wolfgang Schäuble har foreslått at det greske demokratiet settes på vent ved at valget utsettes.

- Det er absolutt ikke sikkert at valget vil holdes i april, sier Vassalos.

Gjeldssprekk

Det uttalte målet med lånene og nedskjæringspolitikken i Hellas er å unngå et kaotisk mislighold av den greske gjelden. Hellas har en samlet statsgjeld på 160 prosent av BNP. Troikaen håper den nye kuttpakken vil redusere gjelden til 120 prosent innen 2020. Den greske regjeringen er også optimistiske.

- Vi forventer i dag å avslutte en lang periode av usikkerhet som ikke har tjent verken den greske økonomien eller eurosonen, sa finansminister Evangelos Venizelos mandag, da en avtale nærmet seg i Brussel i går.

Men få andre tror pakken vil løse Hellas’ problemer. Tall viser at den greske økonomien krympet med syv prosent i det siste kvartalet i 2011. Nye kutt vil forsterke en slik utvikling. Vassalos mener at «alle» skjønner at et mislighold av gjelden til slutt er uunngåelig.

- Et mislighold kommer til slutt uansett. Nå handler det om hvor «organisert» dette vil bli og om hvor mye kreditorene vil tape, sier Vassaloss.

Kuttiltakene som ble stemt gjennom i det greske parlamentet forrige søndag er de mest drastiske siden Hellas fikk sin første kuttpakke i mai 2010. 15000 nye jobber i offentlig sektor forsvinner og pensjonene skal kuttes ytterligere. Samtidig skal minimumslønnen reduseres til 490 euro. Hellas har de samme prisene på varer og tjenester som gjennomsnittlige vesteuropeiske byer.

Nye protester

Ettersom angrepet på det greske demokratiet og landets velferdstjenester fortsetter gjør protestene det samme. Både fagbevegelsen og radikale venstrepartier arrangerte demonstrasjoner i Aten søndag.

- Sparetiltakene er det verste som kunne skjedd. Det er skandaløst. Hele folket lider, sier pensjonisten Christos Artemis ifølge NTB.