Fredag 23. desember 2011
Bistandseffekt
Dagens leder

* Seniorforsker ved Christian Michelsens Institutt, Astri Suhrke, kom nylig med boka «Eksperimenter i Afghanistan. Det internasjonale engasjementet etter Taliban-regimets fall». Suhrke dokumenterer hvordan bistandsmilliardene til Afghanistan har skapt en stat hvor politikerne er mer opptatt av å si de rette tingene til giverne enn å høre på sitt eget folk. «Den afghanske staten er enormt avhengig av ekstern bistand, i en grad som er nesten unik i internasjonal sammenheng», sier Astrid Suhrke til Bistandsaktuelt. 90 prosent av landets utgifter dekkes av bistand.


* Suhrke, som har besøkt Afghanistan jevnlig siden 1980-tallet, forteller at det internasjonale bistandsmiljøet i den første perioden etter Talibans fall var preget av et slags naivt overmot. Man trodde at med nok penger så kunne man nærmest bygge en stat fra bunnen av. Suhrke viser hvordan den voldsomme avhengigheten av penger fra utlandet har en rekke uheldige konsekvenser. Staten er svært sårbar og det er vanskelig å skape en selvstendig og bærekraftig økonomisk utvikling. Det avgjørende er imidlertid at en regjering som er så avhengig av utenlandsk hjelp i første rekke vil orientere seg mot givere og utenlandske støttespillere framfor sitt eget folk. Det skyldes at eksterne aktører er langt viktigere for statens og regjeringens videre eksistens enn det interne aktører er. «En slik stat har få insentiver til å utvikle demokratiske institusjoner og av å utvikle gode forhold til interne støttespillere», sier Suhrke.


* Afghanistan er et ekstremt tilfelle, men tenkningen som ligger bar er ikke unik. Klientifiseringen av Afghanistan er et resultat av en større ideologi, der Vesten - både makthavere og viktige deler av opinionen - oppfatter seg selv som en uunnværlig livredder for folk i andre land. Tradisjonelt har løsningen vært bistand, men i de seinere år i større og større grad militære felttog. Bistand og militær krig kan synes som to svært forskjellige løsninger, men det er en ideologisk sammenheng mellom de to, og det er troen på at våre løsninger er best og at Vesten har en slags gudegitt rett til å intervenere i andre land.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.44
Onsdag 21. juni 2017
• Landmaktutredningen, som ble presentert mandag, er ledet av brigader Aril Brandvik, men er utarbeidet under tett oppfølging av politisk ledelse i Forsvarsdepartementet. Dette er ikke en frittstående studie om hvilken rolle landmakten skal...
Tirsdag 20. juni 2017
• I Dagens Næringsliv 7. april i år spør økonomiprofessor Bård Harstad om selve demokratiet står i veien for å løse vår tids største problemer. Slik vi forstår ham, er demokrati i og for seg helt greit, bortsett fra at velgerne har en...
Mandag 19. juni 2017
• For hver dag som går, kommer det nye grufulle detaljer om onsdagens brannkatastrofe i Kensington i London. Det første offeret som ble identifisert, var den syriske flyktningen Mohammed Alhajali (23), som kom til Storbritannia i 2014 og...
Lørdag 17. juni 2017
• I danske Legoland i Billund kan man kjøpe seg et «quick pass» i form av en liten robot kalt Q-bot som gjør det mulig å gå rett forbi den lange køen. Den vanlige inngangsbilletten for et barn koster 339 danske kroner. Betaler man...
Fredag 16. juni 2017
• Forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide (H) sier at de norske spesialsoldatene i Syria «selvfølgelig opererer i henhold til folkeretten» og at oppdraget har «folkerettslig forankring». Hun viser til at irakiske myndigheter har bedt om...
Torsdag 15. juni 2017
• «Med rot i de lange linjene og krigshistoria er det lett å hevda at ein stat som ikkje hegnar om tryggleiken sin, ein gong vil gå til grunne. Med rot i dagens røyndom er det likevel ikkje mangel på militærmakt som held oss frå å løyse vår...
Onsdag 14. juni 2017
• Torsdag vedtok Stortinget å slå sammen 111 norske kommuner til 43 nye. Allerede dagen etter det historiske vedtaket sendte regjeringen ved kommunalminister Jan Tore Sanner ut et brev til kommunene som blir berørt av reformen. I brevet får...
Tirsdag 13. juni 2017
kronikkEg har ikkje så veldig skarp penn og er heller ikkje så veldig opptatt av politikk. Til dagleg vil eg gjere det eg kan, og det er å vere sauebonde. Men å sitje og sjå og lese om dei...
Tirsdag 13. juni 2017
• Emmanuel Macrons nystartede parti, Republikken på vei, fikk i første runde av det franske parlamentsvalget en oppslutning på 28,2 prosent. Alliansepartneren MoDem fikk 4,1 prosent. Til sammen får partiene bak presidenten 32,3 prosent og et...
Mandag 12. juni 2017
• Så er vi der igjen. Lørdag kunne VGs politiske redaktør Hanne Skartveit fortelle at Jeremy Corbyn «nær kuppet til seg lederjobben i Labour». Slik vi forstår henne, ligger kuppet i at han ble leder ved «å mobilisere partimedlemmer over hele...

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk