- Det viktigste som kom ut av dette er at Kina og India nå er villige til å forplikte seg til nye klimaavtaler, sier miljøvernminister Erik Solheim til Klassekampen.

Han deltok helt inn i de siste timer på det rekordlange klimatoppmøtet i Durban.

- Vi skal huske på at Kina og India ikke har gått med på dette for vår skyld. De møter langt større utfordringer som følge av klimaendringene enn det vi gjør, sier Solheim.

Alle land juridisk forpliktet

Poloens miljøvernminister, Marcin Korolec, som sitter i formannskapet i EU, kalte avtalen historisk. Han sammenliknet den med Berlin-avtalen fra 1995, som siden førte fram til Kyoto-avtalen. EUs klimakommissær Connie Hedegaard var enig:

- Det vi har oppnådd her i Durban er viktig fordi det setter et skille mellom 1900-tallets deling av ansvar mellom i-land og u-land, der i-land hadde juridiske forpliktelser, og u-land hadde frivillige avtaler. Slik vil det ikke være i framtida. Vi kan fortsatt ha ulike mål, men alle må være juridisk forpliktet av den samme avtalen, sa Hedegaard på en pressekonferanse i går.

Kyoto videreføres

Avtalen i Durban innebærer fire, store viktige beslutninger. Først og fremst vedtok landene å videreføre Kyoto-avtalen for en ny forpliktelsesperiode. I denne ligger det krav om at industrialiserte land skal kutte sine utslipp med mellom 25 og 40 prosent innen 2020.

Det er imidlertid kjent at det bare blir EU, Norge og Sveits som går videre med en ny forpliktelsesperiode. Japan, Russland, Canada og USA vil ikke påta seg nye forpliktelser.

- Det ligger en frivillighet her som svekker avtalen, sier klimarådgiver Anders Haug Larsen i Norges Naturvernforbund.

Han mener likevel det var viktig at Kyoto-avtalen ble fornyet, slik at man beholder de sterke reglene for utslippsforpliktelser om ligger i Kyoto.

Den andre viktige beslutningen er et vedtak om å utvikle en ny klimaavtale som skal gjelde alle land som ikke er forpliktet av Kyoto. Den nye avtalen skal være ferdig forhandlet innen 2015, og skal ifølge vedtaket ha en juridisk forpliktende form. Det er imidlertid uklart hva slags juridisk form den vil ha.

Sterke følelser

­- Vi vet egentlig veldig lite om innholdet i denne avtalen, eller hva slags avtale det vil bli. Det er et prinsippvedtak om å forhandle fram en ny avtale, sier Haug Larsen.

Han mener målene i avtalen totalt sett er altfor lite ambisiøse.

- Vi vet at klimaendringene blir stadig sterkere, og i den sammenheng burde man ha forventet mer av dette møtet. Men i fraværet av et sterkt internasjonalt lederskap, er det nå ekstra viktig hva man gjør i enkeltland, mener Haug Larsen.

To døgn på overtid ble avtalen vedtatt etter et maraton av et møte verden knapt har sett maken til. Mens vertskapet presset på for en enighet var det sterke følelser i sving i salen. Den indiske miljøvernministeren, Jayanthi Natarajan, satt med dirrende stemme og nektet å godta juridiske forpliktelser. Hun var ikke den eneste. Kinas forhandlingsleder Xie Zenhua, skrek nærmest til forsamlingen, på en måte de færreste har sett før.

- Vi har tatt våre forpliktelser svært alvorlig, sa Zenhua.

- Men gjør dere det? Vi har snakket om dette i 20 år. Vi gjør det vi kan. Vi gjør det som dere burde gjøre. Hva kvalifiserer dere, til å ta opp dette?, spurte Zenhua med henvisning til EUs krav om en juridisk forpliktende avtale også for Kina.

- Øker ambisjonene

Men i motsetning til i København for to år siden, gikk ikke konfliktlinjene denne gangen på tvers av fattige og rike land. EU og de afrikanske landene presset på for juridiske forpliktelser for alle land, mens USA, Kina og India var svært avvisende. EUs klimakommissær Connie Hedegaard hadde tydelig utført et imponerende stykke skytteldiplomati, og sydd sammen en allianse som klarte å presse USA, Kina og India inn i folden. En etter en tok Bangladesh, Senegal, Barbados og Kongo ordet, og støttet EUs forslag om en juridisk, forpliktende avtale. Barbados, som er svært sårbar for havstigning og ekstremvær, nærmest tryglet landene om å bli enige.

- Vi har heller ikke fått det vi vil ha her i Durban, men vi har akseptert det, slik at vi kan jobbe med det og forsøke å øke ambisjonene i framtida. Vi er svært, svært sårbare, og blir vi bedt om å akseptere noe som egentlig ikke gir mening, så blir det veldig vanskelig for oss, sa delegaten.

Erik Solheim sier han er imponert måten EU håndterte konfliktene på.

- Deres innsats har vært avgjørende. De har vært førende helt fra starten her, sier Solheim.

I likhet med Hedegaard mener Solheim avtalen er historisk.

NU kritiske

Representantene for miljøorganisasjonene var langt mindre fornøyde. Leder for Natur og Ungdom, Ola Elvevold, mener avtalen i verste tilfelle innebærer at man utsetter nye utslippskutt helt til 2020.

- Man risikerer et hvileskjær på 9 år, sier han til Klassekampen.

- Nå har vi bare de løftene som ble gitt i Cancun og i de frivillige løftene landene har gitt. De kuttene innebærer bare halvparten av hva som må til for å nå togradersmålet. Han mener også den nye Kyoto-avtalen er svært uthulet.

- Det skal mye godvilje til å se den nye Kyoto-avtalen som juridisk forpliktende når man inviterer land til å delta i avtalen, sier han.

- Men er det ikke en framgang at man nå får en global klimaavtale som også omfatter eksempelvis Kina?

- Det er jo mulig at dette innebærer en framgang etter 2020. Men det blir svært kreativt å kalle dette en framgang, med tanke på hva klimaet tåler av nye utslipp, sier Elvevold.

- Mange smutthull

Haug Larsen i NNV er enig. Han peker på at svært mange spørsmål er utsatt til seinere behandling. - Det er mange smutthull og spørsmål som ennå ikke er besvart. Det er lagt inn muligheter for å oppjustere målene på et seinere tidspunkt, men avtalen setter ingen dødlinje for når dette skal skje. Det er heller ingen klare føringer på når og hvordan det skal jobbes videre, sier han.