Klimakrisa er reell og den kommer raskt. Det er konklusjonene i en felles studie utført av de fremste ekspertene innen klima og metrologi i Norge. Om ikke utslippene reduseres dramatisk de nærmeste årene, vil gjennomsnittstemperaturen på jorden øke med tre grader, og temperaturen i Arktis opp mot ti grader.

- Det vil bety isfrie somre i Arktis, og det vil bety at det blir en betydelig nedsmelting av Grønlandsisen, sier professor i fortidsklima og direktør Eystein Jansen ved Bjerknessenteret for klimaforskning.

Jansen la i går fram den nye studien for miljøvernminister Erik Solheim under klimaforhandlingene i Durban.

Vanskelig mål

Forhandlingene gikk i går inn i sin siste dag. Da Klassekampen gikk i trykken var ennå ikke resultatet klart. Men en ting er verdens ledere enige om, og det er målet om å begrense klimagassutslippene slik at gjennomsnittstemperaturen på jorden ikke stiger mer enn to grader. Det målet kan det bli svært vanskelig å nå, skal vi tro Jansen.

- Det er veldig lite sannsynlig, svarer Jansen på spørsmål om det fortsatt er mulig å imøtekomme politikernes løfter.

- Jeg vil ikke avskrive det, men det krever veldig kraftige utslippskutt fram mot 2040. Det vil kreve ganske sterke reguleringer og en fullstendig transformasjon til fornybar energi og teknologiutvikling, om man skal lykkes. Men muligheten for å klare det lukkes ganske fort, sier han.

Den nye klimamodellen er en matematisk modell som Bjerknessenteret har utviklet sammen med Universitetet i Oslo og Meteorologisk institutt. I modellen forsøker man å beregne fysikken i naturen ved å mate inn data om klimagassutslipp, partikkelutslipp, solinnstråling, og andre faktorer som samlet påvirker klima og temperatur på jorden. Skal man nå togradersmålet viser analysene at verdens utslipp må nå toppen i 2020, for så å reduseres kraftig etter det.

- Scenarioet som gir to graders oppvarming har en utslippstopp i 2020, for så å reduseres kraftig, og bli halvert innen 2050. Der etter må man bli karbonnegativ innen 2070, sier Jansen. Det betyr at menneskene må begynne å trekke CO2 ut igjen fra atmosfæren for å holde temperaturen under to grader.

- Man når ikke togradersmålet, selv om man halverer utslippene innen midten av århundret, så det er ganske viktig å gjøre noe nå med en gang, sier Jansen.

Havet vil stige

Han minner om at selv en oppvarming på to grader vil ha dramatiske konsekvenser for Arktis.

- At gjennomsnittstemperaturen øker med to grader betyr at temperaturen i Arktis øker med fire grader over normalen, forklarer professoren.

- I et slikt scenario blir sommerisen i Arktis halvert i forhold til i dag, og vi vet fra tidligere tider, at ved en halvering av isen i Arktis får vi en betydelig nedsmelting av Grønland, med der til havnivåstigning, sier han. Han viser til hvordan havet for 125.000 år siden var 4-6 meter høyere enn i dag. Den gang skyldtes smeltingen på Grønland endringer blant annet i jordaksen.

- Vi regner med at Grønlandsisen den gang var 30 prosent mindre enn i dag. Å komme dit vil selvfølgelig ta lang tid. Men skulle man komme dit vil kystsamfunn og byer over hele verden ha et enormt klimatilpasningsbehov i flere hundrede år framover. Det vil bli dyrt, og det er penger og ressurser som ellers kunne vært brukt på noe annet, sier han.

- Mange misforstår kanskje hva togradersmålet faktisk innebærer. I alle scenarioer går oppvarmingen av havet saktere enn landarealene. På de store landområdene, langt fra vann, vil temperaturen kunne passere to grader om bare få år.

- Hvilke områder snakker vi om da?

- Sentral-Asia, Nord-Afrika og Sentral-Amerika. Problemet med hetebølger og tørke i disse områdene vil med all sannsynlighet øke. Noe som igjen vil kunne få store konsekvenser for matforsyningen når vi ser noen tiår framover, advarer Jansen.

- Det er ingen tvil om at vi er i ferd med å sette i gang noe vi ikke helt vet konsekvensen av. Det er ganske dumdristig, sier Jansen.

- Hva om man ikke når togradersmålet og går mot tre grader?

- En temperaturøkning på to grader er alvorlig nok i seg selv. Med tre grader vil vi få en helt annen verden enn den vi lever på i dag, sier Jansen.

Klimamodellen til Bjerknessenteret og Universitetet i Oslo er en av mange som vil bli brukt når FNs klimapanel kommer med sin neste statusrapport. Jansen selv bidrar med forskning på fortidsklima.