Mandag 5. desember 2011
Avliver «greske myter»
FEIL: Forestillingen om «den late greker» er en myte, slår ny rapport fra Manifest Analyse fast. Stereotypene produserer løsninger som ødelegger Hellas.

«Disiplin, disiplin, disiplin». Helt siden krisa i Hellas brøt ut i 2009 har Angela Merkel og de andre toppene i EU gjentatt kravet om at grekerne må ta seg sammen: Jobb mer og bruk mindre penger. Både i europeiske og norske medier har bildet av den «late og bortskjemte greker» blitt holdt fram som viktig forklaring på Hellas’ økonomiske problemer.


Men ifølge en ny rapport utarbeidet av Manifest Analyse er det all grunn til å avlive myten om «Den late greker». I rapporten med samme navn går det fram at grekerne jobber mest i Europa og på ingen måte skjemmes bort av overdådige velferdsordninger.


- Statistikken viser at de fundamentale problemene til Hellas ligger et helt annet sted en laber arbeidsinnsats hos den vanlige greker, sier samfunnsøkonom ved Manifest Analyse, Lars Gunnesdal.


På jobb, ikke på stranda


I rapporten blir Hellas sammenliknet med de 16 øvrige medlemmene i eurosonen. Flere funn sparker beina vekk under framstillingen om grekere som later seg på stranda.


* I 2009 jobbet hver gresk sysselsatt til sammen over 2100 timer. Det er nesten 500 timer mer enn den gjennomsnittlige sysselsatte i eurosonen.


* Mens grekerne i 2010 i snitt jobbet 41,3 timer hver uke, var gjennomsnittet i eurosonen for øvrig på 36,6 timer.


* Grekerne har ikke mer ferie enn andre. Mens folk i Hellas har 26 dager ferie i året kan resten av euroborgerne i snitt nyte 29 dager med kjærkommen fritid.


* Arbeidspresset på grekerne er det høyeste i Europa. Mens greske kvinner pensjonerer seg noe tidligere enn tyske kvinner, står greske menn lenger i arbeid enn tyske menn.


* Mens eurosonen i snitt brukte 23 prosent av BNP på offentlige trygde- og helsetjenester i 2005, gikk 22 prosent til det samme i Hellas.


Myten om den late greker har vært med på å legge sterke føringer for hvilken medisin som er blitt foreskrevet som kur for de økonomiske problemene.


De siste årene har enorme kutt i offentlige budsjetter, privatisering av offentlig eiendom og fleksibilisering av arbeidsmarkedet blitt presset gjennom mot grekernes vilje.


- Feil diagnose fører uunngåelig til feil medisin. Kutt og budsjettdisiplin har satt Hellas ufattelig langt tilbake. Gresk økonomi er ødelagt. Grekerne lider og selvmordsraten skyter i været, sier Gunnesdal.


I Hellas har de siste årenes politikk også ført til at statsgjelden i dag er betydelig større som andel av BNP enn den var ved krisens utbrudd i 2009.


Europroblemet


Den tyske avisa Bild skrev i mars 2010, med et klart stikk til Hellas økonomiske problemer, at Tysklands statsgjeld ikke er noe problem å håndtere:


«Det er fordi vi står opp tidlig om morgenen og jobber hele dagen lang».


Stereotypene er ifølge Gunnesdal med på å overskygge de virkelige årsakene til den økonomiske krisa i Europa: De strukturelle problemene i eurosonen. Uten mulighet til å devaluere egen valuta har land som Hellas blitt overkjørt i konkurranse med stormakter som Tyskland.


- Euroen er en valuta som er tilpasset tysk industri, men lite annet, sier Gunnesdal.


Grekerne er likevel ikke frie for skyld for egne problemer. Men mens journalister rapporterer om greske drosjesjåfører som ikke skriver ut kvitteringer, mener Gunnesdal det er helt feil å legge ansvaret på «vanlige grekere».


- Skylden ligger hos det høyere sjiktet av befolkningen, sier han.


Greske eliter har systematisk unndratt seg skatt på enorme summer. Ifølge Manifest Analyses rapport skal til sammen mellom 200 og 600 milliarder euro stå på sveitsiske bankkontoer.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.44
Fredag 22. september 2017
HISTORISK LINK: Venstrepartiet Die Linke lever på minner fra DDR. Blant gamle østtyskere er partiveteranen Gregor Gysi en politisk stjerne.
Torsdag 21. september 2017
SKYGGESIDA: Det blir stadig flere hjemløse i Berlin. Den ekstreme fattigdommen øker i den tyske hovedstaden.
Onsdag 20. september 2017
TABU: Spenningen i valget handler ikke om regjeringsmakt, men om et tabu i tysk politikk: innvandring.
Tirsdag 19. september 2017
VALG: Nesten tolv år etter valget som Hamas vant og som splittet palestinerne, kan det nå bli en ny sjanse for palestinske valg.
Mandag 18. september 2017
MAKT: Parlamentsmedlemmene i Kurdistan stemte for å holde folkeavstemning om løsrivelse, slik president Masoud Barzani ville. Samtidig mener mange av dem at han er en illegitim president.
Lørdag 16. september 2017
KAMP: Irakiske sikkerhetsstyrker gjør seg klare til å kaste IS ut av deres siste tilfluktssted. Spenning mellom Kurdistans selv­styremyndigheter og den irakis­ke regjeringen skaper problemer.
Fredag 15. september 2017
USIKKERT: Demokratene hevdet de har blitt enige med presidenten om framtida til 800.000 ulovlige innvandrere. Trump avviser avtalen, men åpner samtidig for å la innvandrerne bli.
Torsdag 14. september 2017
STØ KURS: Emmanuel Macron akter å få gjennom sin omstridte arbeidslov, tross kraftige protester.
Onsdag 13. september 2017
TAR GREP: Regjeringens omstridte brexit-lovforslag har kommet gjennom første avstemning i det britiske underhuset. Opposisjonen mener forslaget er et maktovertramp.
Tirsdag 12. september 2017
SAMME MÅL: Både syriske regjeringsstyrker og en amerikanskstøttet milits rykker fram mot IS-byen Deir az-Zor. Men talspersonen for militsen avviser muligheten for sammenstøt.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk