Den offentlige yrkesskolen utdanner stadig færre av frisørene som klipper hår rundt om i landets salonger. Av nye frisørlærlinger i Oslo i år, kommer bare 18 fra den offentlige skolen. For fire år siden var tallet 60.

- Vi har sett en nedgang helt siden Kunnskapsløftet, som noen kaller «kunnskapsbløffen», og jeg lurer på om det ligger noe sannhet i det, sier Mirja Rahm, som leder Opplæringskontoret for frisørfagene i Oslo og Akershus.

Bekymret

Rahm er bekymret for utviklingen.

- Jeg er veldig tilhenger av at vi greier å holde på den offentlige utdannelsen. De som går der får allmennfagene og klassetilhørigheten. De som går privat har et mer komplisert løp. De blir sittende igjen med studielån og uten en del viktige fag, sier Rahm.

De store frisørkjedene har åpnet sine egne skoler, og rekrutterer helst lærlinger derfra. Den første private frisørskolen ble åpnet for 25 år siden. I dag utdanner de private skolene om lag 80 prosent av frisørene.

Yrkesfag mister grunn

Det er ikke bare innen frisørfaget at den offentlige videregående skolen får konkurranse:

* Byggebransjen tar inn stadig flere voksenlærlinger, som tar svennebrevet ved å ta hele opplæringen i bedriften.

* I mediegrafikerfaget går stadig flere av lærlingplassene til studenter som har gått grafisk design eller liknende på private fagskoler og bruker lærlingordningen til å skaffe seg yrkeserfaring.

* I blomsterdekoratørfaget velger stadig flere å kjøre et privat utdanningsløp eller opplæring i bedrift. I Oslo var det kun fire elever fra offentlig videregående som søkte om lærlingplass i år.

- Yrkesfagene ødelegges

Forsker ved NTNU, Kari Hansen og ved HiOA, Grete Haaland, mener utviklingen er et symptom på at den offentlige yrkesopplæringen er i forfall.

- Den offentlige skolen er for dårlig. Bransjen synes ikke elevene er gode nok, og da oppretter den heller sine egne tilbud, sier Hansen.

Hansen og Haaland har sammen med to andre kolleger i prosjektet Relevant opplæring fra første dag i Vg1, nettopp ferdigstilt en rapport om kvalitet i yrkesfagene etter Kunnskapsløftet. Resultatene er nedslående.

- Yrkesfagene er i ferd med å ødelegges fordi forholdene ikke legges til rette på en måte som gjør at gode lærere og elever kan gjøre det som er nødvendig for å oppnå god yrkesopplæring fra første dag i Vg1, oppsummerer forskerne.

Både Hansen og Haaland har fagbrev som frisører, og har selv jobbet som yrkesfaglærere.

Funnet fra deres nye forskning er at mange ungdommer får opplæring og eksamen som er svært lite relevant for deres yrkesinteresser og utdanningsplaner. Elevmedvirkningen er minimal og mange rammer må endres dersom yrkesopplæringen skal kunne tilpasses elevenes læringsbehov og være relevant for de bransjene de etter hvert skal ut i, konkluderer forskerne.

Sunt frafall?

Haaland og Hansen er svært kritiske til «smaksprøvingen» som ved mange skoler ble innført med Kunnskapsløftet. Elevene tester nå ut mange ulike fag det første året før de begynner sin spesialisering. I mange bransjer er misnøyen stor med omleggingen. I sitt prosjekt fant forskerne at smaksprøvingen også går ut over elevenes motivasjon. Elevene risikerer å ikke få ta "sitt fag" før etter påske det første året. Dette bidrar til det høye frafallet blant yrkesfagselever, mener de to forskerne. I stedet for å skylde på late ungdommer, vil Hansen og Haaland at skolen og myndighetene må vurdere hva som gjøres galt.

- Kanskje er det et sunnhetstegn at ungdom sier nei takk til noe som ikke er relevant? spør Hansen.