Fredag 28. oktober 2011
Elsk din maskin
Mennesket har blitt mer som maskiner og maskiner har blitt mer som oss. Skulpturbiennalen 2011 utforsker elsk-hat-forholdet.

- Dette er Aksel Høgenhaugs «Sex machine». Den er ikke helt ferdig ennå, men når du tar på den er det meningen at det skal komme noen ... erotiske lyder.


Kurator Daniel Østvold ved Vigeland-museet i Oslo viser fram det som ser ut som en omvendt fiskepuddingform på en pidestall. I likhet med flere av de andre verkene på årets Skulpturbiennale strekkes skulpturbegrepet her til det ytterste i et forsøk på å uttrykke forholdet mellom menneske og maskin, temaet for utstillingen.


Maskinen i mennesket


- Forbindelsen mellom mennesket og maskinen er ikke alltid like åpenbar, men den kan bli tydeliggjort gjennom kunstverk. Og til syvende og sist har maskinene sitt utgangspunkt i mennesket, sier Østvold.


Flere av kunstnerne har uttrykt biennalens tema gjennom nettopp å lage små maskiner. På vei gjennom utstillingen møter vi skulpturer lagd av forvridde jernbjelker, maskindeler eller forkastede verktøy. Skulpturer som surkler, stønner, beveger seg og puster.


Vegg i vegg står museets faste utstilling av Gustav Vigelands skulpturer og statuer, men paradoksalt nok får de maskinliknende skulpturene Vigelands perfekte, naturtro marmormennesker til å virke mindre menneskelige. Og Østvold mener at maskinene, særlig i science fiction, ofte framstår som mer menneskelige enn menneskene selv.


- Se bare på robotene i filmen «Blade Runner», eller på «Star Trek», der den mest menneskelige figuren av alle er androiden Data, som forelsker seg i nesten hver episode av tv-serien og har et nært forhold til katten sin, sier han.


Men tilnærmingen mellom menneske og maskin har også gått den andre veien.


- I dagens verden av pacemakere og proteser har vi både blitt mer som maskiner og maskinene har blitt mer som oss, sier Østvold.


Papp-panteon


Årets skulpturbiennale peker bakover på det lange forholdet mellom mennesket og maskinen som har preget kunsten det siste århundret. Særlig futuristene og de tidlige modernistene var opptatt av den nye teknologien. De yndet å kombinere de rasjonelle og funksjonelle maskinene med magiske, religiøse symboler fra andre verdensdeler.


Kunstner Pierre Lionel Matte har tatt utgangspunkt i nettopp denne miksen av det moderne og det arkaiske i sitt bidrag til biennalen: rituelle masker laget av papp- og ispoporembalasje.


- De første modernistene var opptatt av både moderne maskiner og av afrikanske skulpturer og masker. De blandet den superrasjonelle maskinen med primitive og rituelle objekter, forteller Matte.


Kunstneren er opptatt av den forføreriske fascinasjon maskinene øver på oss. Samtidig som han mener at mye av magien rundt maskinene - for eksempel alle kjøkkenets duppedingser - ligger i den forførende innpakningen, i selve emballasjen.


- Vi ser på det som søppel, men det er den glossy emballasjen som gjør at vi tiltrekkes av maskinene, sier han.


Håndverkets renessanse


I tillegg bærer isoporen og pappen fortsatt preg av den industrielle produksjonsmetoden, mener Matte, mens maskinene selv etter hvert har blitt så perfekte, skinnende og uberørte at det er vanskelig å se at de overhodet har blitt produserte.


I likhet med Vigelands statuer gir de ikke inntrykk av å ha blitt skapt, men av å ha oppstått av seg selv. Vigelands figurer har ikke merker etter meiselen, mens laptopen ikke har noen rester av maskinolje eller støv fra samlebåndet.


Også kurator Daniel Østvold framhever arbeidsprosessene.


- Hva er individuelle prosesser? Og hva er standardiserte, spør Østvold, som mener at håndverket har fått en renessanse det siste tiåret, i motsetning til den mer teorifokuserte kunsten på 1990-tallet. Han mener også å kunne se en fornyet interesse for nettopp det maskinelle og industrielle som fascinerte kunstnere på begynnelsen av 1900-tallet.


- Modernismen var veldig lineær, man skulle utvikle seg framover hele tida, men når den boblen sprakk, åpnet det for at man kan se bakover igjen, sier han.


- Hvordan har forholdet vårt til maskinene endret seg i løpet av de siste hundre årene?


- Maskinene har vært miskredittert i mange år, men kanskje vi nå kan finne en kjærlighet til disse hjelperne.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.44
Tirsdag 18. september 2018
60 aviser risikerer å gå dukken dersom Stortinget åpner for postomdeling annenhver dag, advarer Landslaget for lokalaviser. – Dette forslaget er helt vanvittig, sier Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk.
Mandag 17. september 2018
Filmskaper Deeyah Khan har reist hjem til amerikanske høyreekstremister for å intervjue dem. Hun mener det er en dårlig idé å nekte folk en talerstol.
Lørdag 15. september 2018
Hvor kommer det fra, ønsket om å nekte folk en talerstol? Forskere peker på identitets­politikk, populisme og «hyperfølsomhet» som forklaringer.
Fredag 14. september 2018
Filmparken ber regjeringen oppheve tidligere vedtak om å selge til høystbydende. Dramaserier som «Heimebane» har blåst nytt liv i det nedleggingstruede filmstudioet.
Torsdag 13. september 2018
Museene i Akershus overtar gjerne den kuriøse samlingen til kunstner Guttorm Guttormsgaard. Men det vil koste millioner å ta imot 30.000 bøker, kunstverk og bruksgjenstander.
Onsdag 12. september 2018
Margit Sandemo var begeistret for at «Sagaen om Isfolket» endelig var klar i lydformat. Men dagens bokavtale gjør at lydbøkene ikke kan legges ut for strømming før til neste vår.
Tirsdag 11. september 2018
Ideen om at vi må slippe til ekstreme holdninger for å hindre at de sprer seg, har lite belegg i forskningen.
Mandag 10. september 2018
Vänsterparti-politiker Ali Esbati avviser ideen om at Sverigedemokraterna har vokst fordi partiet har blitt boikottet.
Lørdag 8. september 2018
Tre nye bøker om kjønn og makt – ett intervju. Helene Uri, Anne Bitsch og Hedda Lingaas Fossum ser både håp og tusen år gamle strukturer.
Fredag 7. september 2018
Knut Olav Åmås og Anine Kierulf advarer mot no-platforming, som de frykter vil føre til en mer irrasjonell og fragmentert offentlighet.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk