Fredag 28. oktober 2011
Elsk din maskin
Mennesket har blitt mer som maskiner og maskiner har blitt mer som oss. Skulpturbiennalen 2011 utforsker elsk-hat-forholdet.

- Dette er Aksel Høgenhaugs «Sex machine». Den er ikke helt ferdig ennå, men når du tar på den er det meningen at det skal komme noen ... erotiske lyder.


Kurator Daniel Østvold ved Vigeland-museet i Oslo viser fram det som ser ut som en omvendt fiskepuddingform på en pidestall. I likhet med flere av de andre verkene på årets Skulpturbiennale strekkes skulpturbegrepet her til det ytterste i et forsøk på å uttrykke forholdet mellom menneske og maskin, temaet for utstillingen.


Maskinen i mennesket


- Forbindelsen mellom mennesket og maskinen er ikke alltid like åpenbar, men den kan bli tydeliggjort gjennom kunstverk. Og til syvende og sist har maskinene sitt utgangspunkt i mennesket, sier Østvold.


Flere av kunstnerne har uttrykt biennalens tema gjennom nettopp å lage små maskiner. På vei gjennom utstillingen møter vi skulpturer lagd av forvridde jernbjelker, maskindeler eller forkastede verktøy. Skulpturer som surkler, stønner, beveger seg og puster.


Vegg i vegg står museets faste utstilling av Gustav Vigelands skulpturer og statuer, men paradoksalt nok får de maskinliknende skulpturene Vigelands perfekte, naturtro marmormennesker til å virke mindre menneskelige. Og Østvold mener at maskinene, særlig i science fiction, ofte framstår som mer menneskelige enn menneskene selv.


- Se bare på robotene i filmen «Blade Runner», eller på «Star Trek», der den mest menneskelige figuren av alle er androiden Data, som forelsker seg i nesten hver episode av tv-serien og har et nært forhold til katten sin, sier han.


Men tilnærmingen mellom menneske og maskin har også gått den andre veien.


- I dagens verden av pacemakere og proteser har vi både blitt mer som maskiner og maskinene har blitt mer som oss, sier Østvold.


Papp-panteon


Årets skulpturbiennale peker bakover på det lange forholdet mellom mennesket og maskinen som har preget kunsten det siste århundret. Særlig futuristene og de tidlige modernistene var opptatt av den nye teknologien. De yndet å kombinere de rasjonelle og funksjonelle maskinene med magiske, religiøse symboler fra andre verdensdeler.


Kunstner Pierre Lionel Matte har tatt utgangspunkt i nettopp denne miksen av det moderne og det arkaiske i sitt bidrag til biennalen: rituelle masker laget av papp- og ispoporembalasje.


- De første modernistene var opptatt av både moderne maskiner og av afrikanske skulpturer og masker. De blandet den superrasjonelle maskinen med primitive og rituelle objekter, forteller Matte.


Kunstneren er opptatt av den forføreriske fascinasjon maskinene øver på oss. Samtidig som han mener at mye av magien rundt maskinene - for eksempel alle kjøkkenets duppedingser - ligger i den forførende innpakningen, i selve emballasjen.


- Vi ser på det som søppel, men det er den glossy emballasjen som gjør at vi tiltrekkes av maskinene, sier han.


Håndverkets renessanse


I tillegg bærer isoporen og pappen fortsatt preg av den industrielle produksjonsmetoden, mener Matte, mens maskinene selv etter hvert har blitt så perfekte, skinnende og uberørte at det er vanskelig å se at de overhodet har blitt produserte.


I likhet med Vigelands statuer gir de ikke inntrykk av å ha blitt skapt, men av å ha oppstått av seg selv. Vigelands figurer har ikke merker etter meiselen, mens laptopen ikke har noen rester av maskinolje eller støv fra samlebåndet.


Også kurator Daniel Østvold framhever arbeidsprosessene.


- Hva er individuelle prosesser? Og hva er standardiserte, spør Østvold, som mener at håndverket har fått en renessanse det siste tiåret, i motsetning til den mer teorifokuserte kunsten på 1990-tallet. Han mener også å kunne se en fornyet interesse for nettopp det maskinelle og industrielle som fascinerte kunstnere på begynnelsen av 1900-tallet.


- Modernismen var veldig lineær, man skulle utvikle seg framover hele tida, men når den boblen sprakk, åpnet det for at man kan se bakover igjen, sier han.


- Hvordan har forholdet vårt til maskinene endret seg i løpet av de siste hundre årene?


- Maskinene har vært miskredittert i mange år, men kanskje vi nå kan finne en kjærlighet til disse hjelperne.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.44
Fredag 20. oktober 2017
Skuespillere opp­lever mer enn dobbelt så mye seksuell trakassering på jobb som andre arbeidstakere. Men ingen av de største teatrene i Norge satte i gang tiltak etter at tallene ble kjent i 2010.
Torsdag 19. oktober 2017
Fire av de sju arkitektgruppene som deltok i konkurransen om å tegne nytt regjeringskvartal har klaget på Statsbygg. De mener gruppen som vant anbudet fikk vinneroppskriften allerede i 2015.
Onsdag 18. oktober 2017
Flere norske film­arbeidere går nå ut på sosiale medier og forteller om seksuell trakassering på jobb. – Det er så lett å le det bort, sier skuespiller Renate Reinsve.
Tirsdag 17. oktober 2017
Mens den ene søndagsavisa etter den andre er blitt lagt ned, har Bergens­avisen gitt søndagsavisa et nytt liv i digitalt format. Dermed har avisa også blitt årets pressestøttevinner.
Mandag 16. oktober 2017
– All skriveteknikk handlar om å få lesaren til å sjå verda, seier Finn Iunker. Han er ute med boka «Stemmer fra Israel».
Lørdag 14. oktober 2017
I regjeringens budsjettforslag får ikke kunstnerorganisasjonene oppnevne komiteene som deler ut kunstner­stipend. – Krakelering av makts­predningen, mener Hilde Tørdal i Norske billedkunstnere.
Fredag 13. oktober 2017
Regjeringen vil kutte hardt i presse­støtten til de største mottakerne, som Dagsavisen, Vårt Land og Klassekampen. Men KrF i sin nye vippeposisjon på Stortinget kan sette foten ned.
Torsdag 12. oktober 2017
Even Tømte mistet jobben etter fire år som «fastlanser» i Bistandsaktuelt. – Vi ble stadig minnet på at vi var annenrangs medlemmer av redaksjonen, sier Tømte.
Onsdag 11. oktober 2017
Det er to år til Norge skal være hovedland under Frankfurt-messa, men norske agenter merker allerede «Frankfurt-effekten». – Det gir oss et momentum, sier Gina Winje.
Tirsdag 10. oktober 2017
Bistandsaktuelt tilbyr frilansjournalister fast kontrakt på 1200 timer i året, med krav om å gå i turnusarbeid og delta på redaksjonsmøter. Norsk Journalistlag er kritisk til avtalen.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk