Fredag 28. oktober 2011
Elsk din maskin
Mennesket har blitt mer som maskiner og maskiner har blitt mer som oss. Skulpturbiennalen 2011 utforsker elsk-hat-forholdet.

- Dette er Aksel Høgenhaugs «Sex machine». Den er ikke helt ferdig ennå, men når du tar på den er det meningen at det skal komme noen ... erotiske lyder.


Kurator Daniel Østvold ved Vigeland-museet i Oslo viser fram det som ser ut som en omvendt fiskepuddingform på en pidestall. I likhet med flere av de andre verkene på årets Skulpturbiennale strekkes skulpturbegrepet her til det ytterste i et forsøk på å uttrykke forholdet mellom menneske og maskin, temaet for utstillingen.


Maskinen i mennesket


- Forbindelsen mellom mennesket og maskinen er ikke alltid like åpenbar, men den kan bli tydeliggjort gjennom kunstverk. Og til syvende og sist har maskinene sitt utgangspunkt i mennesket, sier Østvold.


Flere av kunstnerne har uttrykt biennalens tema gjennom nettopp å lage små maskiner. På vei gjennom utstillingen møter vi skulpturer lagd av forvridde jernbjelker, maskindeler eller forkastede verktøy. Skulpturer som surkler, stønner, beveger seg og puster.


Vegg i vegg står museets faste utstilling av Gustav Vigelands skulpturer og statuer, men paradoksalt nok får de maskinliknende skulpturene Vigelands perfekte, naturtro marmormennesker til å virke mindre menneskelige. Og Østvold mener at maskinene, særlig i science fiction, ofte framstår som mer menneskelige enn menneskene selv.


- Se bare på robotene i filmen «Blade Runner», eller på «Star Trek», der den mest menneskelige figuren av alle er androiden Data, som forelsker seg i nesten hver episode av tv-serien og har et nært forhold til katten sin, sier han.


Men tilnærmingen mellom menneske og maskin har også gått den andre veien.


- I dagens verden av pacemakere og proteser har vi både blitt mer som maskiner og maskinene har blitt mer som oss, sier Østvold.


Papp-panteon


Årets skulpturbiennale peker bakover på det lange forholdet mellom mennesket og maskinen som har preget kunsten det siste århundret. Særlig futuristene og de tidlige modernistene var opptatt av den nye teknologien. De yndet å kombinere de rasjonelle og funksjonelle maskinene med magiske, religiøse symboler fra andre verdensdeler.


Kunstner Pierre Lionel Matte har tatt utgangspunkt i nettopp denne miksen av det moderne og det arkaiske i sitt bidrag til biennalen: rituelle masker laget av papp- og ispoporembalasje.


- De første modernistene var opptatt av både moderne maskiner og av afrikanske skulpturer og masker. De blandet den superrasjonelle maskinen med primitive og rituelle objekter, forteller Matte.


Kunstneren er opptatt av den forføreriske fascinasjon maskinene øver på oss. Samtidig som han mener at mye av magien rundt maskinene - for eksempel alle kjøkkenets duppedingser - ligger i den forførende innpakningen, i selve emballasjen.


- Vi ser på det som søppel, men det er den glossy emballasjen som gjør at vi tiltrekkes av maskinene, sier han.


Håndverkets renessanse


I tillegg bærer isoporen og pappen fortsatt preg av den industrielle produksjonsmetoden, mener Matte, mens maskinene selv etter hvert har blitt så perfekte, skinnende og uberørte at det er vanskelig å se at de overhodet har blitt produserte.


I likhet med Vigelands statuer gir de ikke inntrykk av å ha blitt skapt, men av å ha oppstått av seg selv. Vigelands figurer har ikke merker etter meiselen, mens laptopen ikke har noen rester av maskinolje eller støv fra samlebåndet.


Også kurator Daniel Østvold framhever arbeidsprosessene.


- Hva er individuelle prosesser? Og hva er standardiserte, spør Østvold, som mener at håndverket har fått en renessanse det siste tiåret, i motsetning til den mer teorifokuserte kunsten på 1990-tallet. Han mener også å kunne se en fornyet interesse for nettopp det maskinelle og industrielle som fascinerte kunstnere på begynnelsen av 1900-tallet.


- Modernismen var veldig lineær, man skulle utvikle seg framover hele tida, men når den boblen sprakk, åpnet det for at man kan se bakover igjen, sier han.


- Hvordan har forholdet vårt til maskinene endret seg i løpet av de siste hundre årene?


- Maskinene har vært miskredittert i mange år, men kanskje vi nå kan finne en kjærlighet til disse hjelperne.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.44
Lørdag 23. juni 2018
Minst én av fire elever ved St. Sunniva skole går på kulturskolen, mens andelen er 0 ved andre skoler i Oslo. – Vi må ta skeivfordelingen på alvor, sier Anders Rønningen i Norsk kulturskoleråd.
Fredag 22. juni 2018
I bydel Sagene i Oslo går rundt én av fire elever på kultur­skolen. På Stovner er andelen én av tjue.
Torsdag 21. juni 2018
Pedagogikkforsker Kirsten Sivesind mener de nye læreplanene i norsk skole er altfor ­opptatt av å teste elevene.
Onsdag 20. juni 2018
Både Vårt Land og Dagsavisen går trolig på milliontap i årets fordeling av pressestøtten. Nå skal de gjøre seg mindre avhengig av statlige midler.
Tirsdag 19. juni 2018
Opposisjonen på Stortinget er kritiske til at Lovdata tar 12.500 kroner for tilgang til alle høyesterettsdommer på nett. – Vi ber regjeringen utrede hva det vil koste å få tjenesten gratis, sier Jenny Klinge (Sp).
Mandag 18. juni 2018
Litteratur- og ­kulturdelen i engelskfaget skal reduseres. Professor Aud Solbjørg Skulstad frykter at tanken om engelsk som et dannelsesfag er i ferd med å forsvinne.
Lørdag 16. juni 2018
Jakob Weidemann lot seg tydelig begeistre av modernismens helter. I en ny utstilling følger vi hans reise fra prøvende aktmaler til abstraksjonens pioner.
Fredag 15. juni 2018
Skal Høyesteretts avgjørelser være gratis tilgjengelig på nett? Det er kjernen i en konflikt mellom Lovdata og ytringsfrihetsaktivister.
Torsdag 14. juni 2018
Frustrasjonen over de store forlagenes markedsmakt vokser. Arve Juritzen og flere andre mindre forleggere opplever at det ikke er likebehandling.
Onsdag 13. juni 2018
Nesten halvparten av barne- og ungdomsbøkene som løftes fram som nye og populære på Ark.no, kommer fra eierforlaget Gyldendal.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk