Torsdag 11. august 2011
Helter eller skurker?
Norske hackere hjelper politiet i Breivik-saken, mens Pentagon ser på hacking som krigshandlinger. Det har blitt vanskeligere å skille skurkene fra heltene på internett.

«Om du hacker strømnettet vårt, så kan det hende vi sender en bombe ned i pipa di».


Det var den subtile uttalelsen fra en Pentagon-ansatt etter flere hackerangrep på organisasjonens datasystemer, ifølge Wall Street Journal. Hacking blir sett på som en stadig større trussel og hackerne som en ny type terrorister. Men hvem er de egentlig?


Ansvarlige hackere


I gamle cowboyfilmer pleide det å være lett å se hvem som var de snille gutta, og hvem som var de slemme. De med hvite hatter var heltene, de med svarte var skurkene. Men på internett er alle hatter grå. Særlig når det gjelder hackerne.


- Hackerbevegelsen er like sammensatt og kompleks som samfunnet ellers, forteller frilansjournalist Kjetil Stormark.


- Felles for dem er at de ikke når fram i de ordinære demokratiske strukturene. I stedet finner engasjementet veien inn på nettet, sier Stormark, som i vår fikk i oppdrag fra magasinet Plot å følge hackergruppa Noria gjennom fire måneder og skrive en reportasje om hvordan online-aktivismen arter seg, motivasjonen bak og hva slags verdigrunnlag bevegelsen har.


- De bruker nettet som en kanal for å samarbeide, noen bruker det til å angripe andre aktører for å vise sin misnøye, mens andre igjen, som er mer raffinerte, jobber med omfattende online-etterforskninger om maktapparatet i ulike deler av verden, sier Stormark.


Hackere vs. Crackere


- De kan være ganske kreative når det kommer til hvordan de velger å få tak i opplysninger. Det finnes folk som ikke begår lovbrudd i det hele tatt, de som bryter loven for å sette søkelys på systemet og andre igjen som begår lovbrudd bare fordi det er gøy.


Men det var ikke alltid slik at hacking var synonymt med lovbrudd.


- De første hackerne bygde ting, forteller Gisle Hannemyr, universitetslektor i informatikk ved Universitetet i Oslo.


- Begrepet hacker var opprinnelig brukt som en hedersbetegnelse på de beste dataprogrammererne. De lagde operativsystemer og programmeringsspråk. Men i motsetning til andre var de opptatt av at det de lagde skulle være tilgjengelig for alle, og ikke for eksempel passordbeskyttet, fortsetter han.


Hannemyr beskriver hvordan bevegelsen alltid har hatt en grunnleggende ideologi om at teknologi skal være tilgjengelig for alle. Men, ironisk nok, da 1980-tallet nærmet seg og datamaskiner for alle var innen rekkevidde, åpnet den nye tilgangen på teknologi også for uønskede elementer.


- Etter hvert var det noen forvorpne fjortiser som begynte å bryte seg inn i datamaskiner og i realiteten gjøre hærverk. Og de kalte seg gjerne for hackere, forteller Hannemyr.


Dette gjorde de gamle hackerne sure, for selv om de heller ikke var fremmede for å frigjøre data ved lyssky metoder, så lå hærverk langt fra det de drev med.


- Derfor insisterte hackerne på å lage et terminologisk skille mellom seg og crackerne. Hackere bygger, mens crackere ødelegger, sier Hannemyr.


Sosialister på nett


Antropolog og biolog Lars Risan har forsket på de hackerne som tar avstand fra cracking. Han har fulgt utviklerne av programmet Skolelinux, ei gruppe som ser på seg selv som sosialt ansvarlige hackere, en slags sosialister innenfor softwareproduksjon.


- Tankegangen bak hackingen er at samfunnet skal være åpent, fritt og demokratisk, og da særlig i forbindelse med datateknologi, forklarer Risan.


- Noe av det viktigste for disse programmererne er at kildekoden i dataprogrammer er tilgjengelig for alle.


Kildekode er, enkelt forklart, som en kakeoppskrift, mens et dataprogram som Microsoft Word eller Photoshop er ei ferdig kake. Det hackerne ønsker er at oppskriftene, eller standardene for å kommunisere, skal være tilgjengelige for alle.


Men mens deler av hackermiljøet har engasjert seg for å spre åpne standarder gjennom å utvikle alternative dataprogrammer som for eksempel gratisprogrammet Open Office, og operativsystemet Linux, så har altså en annen del bestemt seg for å gjøre eksisterende programmer tilgjengelig ved å knekke koder og bryte både kopisperrer og lovparagrafer. Men skillet mellom de to gruppene er ofte uklart. Risan trekker fram DVD-Jon-saken som et eksempel på hvor flytende overgangen mellom hacker og cracker kan være.


- DVD-Jon var en hacker etter de «gode» guttas definisjon, han ville bare gjøre kommunikasjonsstandarder tilgjengelig for alle, en del av et åpent samfunn. Men for lovgiverne var han en «cracker». sier Risan.


Den mørke sida


Men nå er det lenge siden hackerkulturen var todelt og oversiktlig. I dag, mener Hannemyr, er det tre eller fire ulike grupper som kalles hackere.


- Noen av disse er tro mot den opprinnelige hackerideologien. Men så har du mafialiknende, kriminelle nettverk av hackere, hackere ansatt av etterretningstjenester i ulike land, og så har du tenåringene som bare følger oppskrifter for hacking de finner på internett, sier Hannemyr.


- Mellom disse finner du også hackere som folkene bak Pirate Bay og Piratpartiet. Noen ser på disse som reine datakriminelle, mens andre ser på dem som ideologiske helter.


De som ønsker å skille klinten fra hveten når det gjelder hackerne har med andre ord en omfattende jobb foran seg. Miljøet beskrives kanskje best i Kjetil Stormarks ord:


- Det finnes et stort mørke der ute.


Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.42
Fredag 7. april 2017
Regjeringen åpner for 33 prosent mer tv-reklame på TV 2 og andre kommersielle kanaler. Tv-sjef Marianne Massaiu i reklamebyrået Mediacom tror kanalene vil benytte muligheten.
Torsdag 6. april 2017
NRK omorganiserer nyhetsdivisjonen, og flere av de ansatte kommer nå til å jobbe digitalt. – Vi må nå publikum der de er, sier nyhetsdirektør Alexandra Beverfjord.
Onsdag 5. april 2017
Det fortellende bildet har fortsatt appell.
Onsdag 5. april 2017
Alle partier utenom Frp og Høyre sier nei til å kjøpe politisk innholdsreklame av VG og andre mediehus. – Vi er bekymret for sammenblanding, sier Ingrid Langerud i Arbeiderpartiet.
Tirsdag 4. april 2017
Medieforskere advarer mot å la politiske partier få kjøpe reklame som etterlikner journalistikk. – Dette kan undergrave medienes samfunnsoppdrag, sier forsker Jens Barland.
Mandag 3. april 2017
Stadig færre tør opponere mot ­Erdogans autoritære og nasjonalistiske retorikk. ­Desto viktigere at Norge reagerer, sier fredsforsker.
Lørdag 1. april 2017
Etter 40 år med daglige utgaver har Klassekampen langt på vei oppfylt ambisjonen om være venstresidas dagsavis, mener medieveteraner.
Fredag 31. mars 2017
Schibsted har hyret et kommunikasjonsbyrå til å dybdeintervjue 24 sentrale aktører i mediefeltet. – Problematisk, mener medie­professor Helge Østbye.
Torsdag 30. mars 2017
Tyrkia vil stenge en kurdisk tv-kanal i Norge. Det er som om Den islamske staten eller al-Qa’ida skulle ha laget tv, sier det tyrkiske medietilsynet om norske Sterk TV.
Onsdag 29. mars 2017
Det norske kunstmarkedet er i vekst, og ingen vokser hurtigere enn galleriet Fineart. – Du skal kunne komme inn her uten å ha peiling på kunst, sier daglig leder Rolf Stavnem.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk