Torsdag 11. august 2011
Helter eller skurker?
Norske hackere hjelper politiet i Breivik-saken, mens Pentagon ser på hacking som krigshandlinger. Det har blitt vanskeligere å skille skurkene fra heltene på internett.

«Om du hacker strømnettet vårt, så kan det hende vi sender en bombe ned i pipa di».


Det var den subtile uttalelsen fra en Pentagon-ansatt etter flere hackerangrep på organisasjonens datasystemer, ifølge Wall Street Journal. Hacking blir sett på som en stadig større trussel og hackerne som en ny type terrorister. Men hvem er de egentlig?


Ansvarlige hackere


I gamle cowboyfilmer pleide det å være lett å se hvem som var de snille gutta, og hvem som var de slemme. De med hvite hatter var heltene, de med svarte var skurkene. Men på internett er alle hatter grå. Særlig når det gjelder hackerne.


- Hackerbevegelsen er like sammensatt og kompleks som samfunnet ellers, forteller frilansjournalist Kjetil Stormark.


- Felles for dem er at de ikke når fram i de ordinære demokratiske strukturene. I stedet finner engasjementet veien inn på nettet, sier Stormark, som i vår fikk i oppdrag fra magasinet Plot å følge hackergruppa Noria gjennom fire måneder og skrive en reportasje om hvordan online-aktivismen arter seg, motivasjonen bak og hva slags verdigrunnlag bevegelsen har.


- De bruker nettet som en kanal for å samarbeide, noen bruker det til å angripe andre aktører for å vise sin misnøye, mens andre igjen, som er mer raffinerte, jobber med omfattende online-etterforskninger om maktapparatet i ulike deler av verden, sier Stormark.


Hackere vs. Crackere


- De kan være ganske kreative når det kommer til hvordan de velger å få tak i opplysninger. Det finnes folk som ikke begår lovbrudd i det hele tatt, de som bryter loven for å sette søkelys på systemet og andre igjen som begår lovbrudd bare fordi det er gøy.


Men det var ikke alltid slik at hacking var synonymt med lovbrudd.


- De første hackerne bygde ting, forteller Gisle Hannemyr, universitetslektor i informatikk ved Universitetet i Oslo.


- Begrepet hacker var opprinnelig brukt som en hedersbetegnelse på de beste dataprogrammererne. De lagde operativsystemer og programmeringsspråk. Men i motsetning til andre var de opptatt av at det de lagde skulle være tilgjengelig for alle, og ikke for eksempel passordbeskyttet, fortsetter han.


Hannemyr beskriver hvordan bevegelsen alltid har hatt en grunnleggende ideologi om at teknologi skal være tilgjengelig for alle. Men, ironisk nok, da 1980-tallet nærmet seg og datamaskiner for alle var innen rekkevidde, åpnet den nye tilgangen på teknologi også for uønskede elementer.


- Etter hvert var det noen forvorpne fjortiser som begynte å bryte seg inn i datamaskiner og i realiteten gjøre hærverk. Og de kalte seg gjerne for hackere, forteller Hannemyr.


Dette gjorde de gamle hackerne sure, for selv om de heller ikke var fremmede for å frigjøre data ved lyssky metoder, så lå hærverk langt fra det de drev med.


- Derfor insisterte hackerne på å lage et terminologisk skille mellom seg og crackerne. Hackere bygger, mens crackere ødelegger, sier Hannemyr.


Sosialister på nett


Antropolog og biolog Lars Risan har forsket på de hackerne som tar avstand fra cracking. Han har fulgt utviklerne av programmet Skolelinux, ei gruppe som ser på seg selv som sosialt ansvarlige hackere, en slags sosialister innenfor softwareproduksjon.


- Tankegangen bak hackingen er at samfunnet skal være åpent, fritt og demokratisk, og da særlig i forbindelse med datateknologi, forklarer Risan.


- Noe av det viktigste for disse programmererne er at kildekoden i dataprogrammer er tilgjengelig for alle.


Kildekode er, enkelt forklart, som en kakeoppskrift, mens et dataprogram som Microsoft Word eller Photoshop er ei ferdig kake. Det hackerne ønsker er at oppskriftene, eller standardene for å kommunisere, skal være tilgjengelige for alle.


Men mens deler av hackermiljøet har engasjert seg for å spre åpne standarder gjennom å utvikle alternative dataprogrammer som for eksempel gratisprogrammet Open Office, og operativsystemet Linux, så har altså en annen del bestemt seg for å gjøre eksisterende programmer tilgjengelig ved å knekke koder og bryte både kopisperrer og lovparagrafer. Men skillet mellom de to gruppene er ofte uklart. Risan trekker fram DVD-Jon-saken som et eksempel på hvor flytende overgangen mellom hacker og cracker kan være.


- DVD-Jon var en hacker etter de «gode» guttas definisjon, han ville bare gjøre kommunikasjonsstandarder tilgjengelig for alle, en del av et åpent samfunn. Men for lovgiverne var han en «cracker». sier Risan.


Den mørke sida


Men nå er det lenge siden hackerkulturen var todelt og oversiktlig. I dag, mener Hannemyr, er det tre eller fire ulike grupper som kalles hackere.


- Noen av disse er tro mot den opprinnelige hackerideologien. Men så har du mafialiknende, kriminelle nettverk av hackere, hackere ansatt av etterretningstjenester i ulike land, og så har du tenåringene som bare følger oppskrifter for hacking de finner på internett, sier Hannemyr.


- Mellom disse finner du også hackere som folkene bak Pirate Bay og Piratpartiet. Noen ser på disse som reine datakriminelle, mens andre ser på dem som ideologiske helter.


De som ønsker å skille klinten fra hveten når det gjelder hackerne har med andre ord en omfattende jobb foran seg. Miljøet beskrives kanskje best i Kjetil Stormarks ord:


- Det finnes et stort mørke der ute.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.42
Lørdag 18. november 2017
Ansatte i akademia får ingen spørsmål om seksuell trakassering i arbeids­miljøundersøkelse. Det kan bidra til at slike saker går under radaren, frykter fagforeningsleder Ellen Dalen.
Fredag 17. november 2017
For ett år siden varslet en rapport at flere ansatte skal ha sluttet ved Det juridiske fakultet i Oslo som følge av seksuell trakassering. Dekanen vil heller «se framover» enn å granske saken.
Torsdag 16. november 2017
Midlertidig ansatte er mer utsatt for seksuell trakassering enn faste, viser rapport. I NRK opplever klubbleder Richard Aune at det spesielt er vikarene som vegrer seg for å melde fra.
Onsdag 15. november 2017
«Smålig.» «Kulturfiendtlig.» Det er noen av reaksjonene på at kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) ikke vil dele ut et eneste stats­stipend i år.
Tirsdag 14. november 2017
I september i år hadde ikke VG og Dagbladet en eneste kunstanmeldelse på trykk. – Det svekker refleksjonen rundt kunst, advarer Hilde Tørdal i Norske Billedkunstnere.
Mandag 13. november 2017
EUs personvern­lov er godt nytt for den enkeltes personvern, sier Attac-leder Petter S. Titland. Men han frykter at Tisa-avtalen kan komme i veien for loven.
Lørdag 11. november 2017
Antallet anmeldelser i norske aviser er mer enn halvert på ti år. – Et demokratisk problem, mener lederen av Kritikerlaget.
Fredag 10. november 2017
I en ny søknad foreslår arkitektfirmaet Snøhetta en rekke endringer for å få det omdiskuterte prosjektet «A House to Die In» godkjent. Byantikvaren i Oslo er positiv til endringene.
Torsdag 9. november 2017
EUs nye regelverk for personvern vil gi Datatilsynet tilgang til intern informasjon i redaksjonene. Det kan føre til at kilder blåses, varsler presseorganisasjonene.
Onsdag 8. november 2017
Videooverføring av teater er ikke nevnt med ett ord i regjeringens kultur­budsjett. – Vi er dramatisk akterutseilt, sier Riksteatrets sjef Tom Remlov.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk