«In laude novae militiae» - lovprising av det nye ridderskapet. Teksten står på tittelbladet til Anders Behring Breiviks manifest og er hentet fra Bernard av Clairvaux’ nesten tusen år gamle reklamepamflett for Tempelridderordenen, en organisasjon som Breivik selv identifiserer seg sterkt med og hevder å tilhøre. Men hvem var egentlig Tempelridderne? Hva sto de for? Og hvorfor tiltrekker de seg høyreekstreme elementer i dag, over 700 år etter at ordenen ble oppløst?

Slåss for saken

- Det som skjedde den 22.7 har ingenting med Tempelridderne å gjøre, mener historiker Bjørn Bandlien, som er en av forfatterne bak den populære spalten Kringla Heimsins i Klassekampen.

- Tempelridderne skulle være ydmyke og ikke ledes av personlige motiver eller ta loven i egen hånd. De var samfunnsbevarere, ikke samfunnsomveltere, og skulle beskytte de svake i samfunnet. AUF står nærmere den type organisasjon som Tempelridderne var enn det Anders Behring Breivik gjør.

Tempelridderordenen ble opprettet i etterkant av den kristne erobringen av Jerusalem i 1099 for å beskytte pilegrimer og de hellige stedene i Palestina. Medlemmene i ordenen var både munker og krigere. Krigere fordi de kristne lå i konstant konflikt med muslimske ledere som også anså Jerusalem som sin hellige by, og munker fordi de mente de måtte være reinere enn vanlige riddere når de skulle beskytte Salomons Tempel og andre hellige steder. Ordenen ble svært populær og fikk etter hvert mange medlemmer og enorme rikdommer, før den i 1307 ble anklaget for kjetteri av den franske kong Filip IV, og oppløst. Men før den tid rakk de å sette sitt merke på Europa, ifølge Bandlien, både ved å legge grunnlaget for det moderne bankvesenet, men også fordi tanken bak ordenen var helt ny.

- I en tid der det ikke fantes noen stat som kunne gripe inn på vegne av de svake, og der andre gikk i krig for egen vinning eller hevn, så skulle Tempelridderne kjempe for en høyere sak. De skulle ikke skape unødig strid, og ikke kjempe for personlige motiver, sier Bandlien, som mener at denne tanken også former vårt syn på krig i dag.

- Det at man kjemper for høyere idealer, som demokrati og menneskerettigheter, går igjen i den typen opplæring man nå gir soldater som skal til Afghanistan eller Libya, sier han.

- Sånn sett går det en linje fra Tempelridderne til dagens statskontrollerte krigere.

Tverreligiøs

Tempelriddernes oppgave var å beskytte det Hellige Land fra muslimene, men forholdet mellom de kristne og muslimske ridderne var mer komplekst enn det som vanligvis blir antatt. Bandlien mener at kildene etter korstogene viser en spenning hos Tempelridderne mellom respekt for fienden på den ene siden, og forpliktelsen overfor kristendommen på den andre.

- Både muslimer og Tempelriddere levde etter religiøse krigeridealer og kunne derfor kjenne igjen de gode ridderne hos hverandre; de som oppførte seg høvisk i strid ville få respekt på den andre siden uansett religion, sier han.

- Man respekterte en fiende som ikke drepte blindt, men som behandlet riddere fra den andre siden anstendig og tok godt vare på krigsfanger.

En liknende respekt for sine motstandere kan man finne igjen i Anders Behring Breiviks manifest, men der Breivik anerkjenner Al-Quaidas grusomhet, så var det ridderligheten og medmenneskeligheten som Tempelridderne kunne respektere hos sin muslimske fiende. Et eksempel på de felles verdiene mellom kristne og muslimer er Saladin, muslimenes leder under det tredje korstoget, som i ettertid har blitt husket i Vesten, ikke som en grusom fiende, men som et eksempel på ridderlighet og høvisk oppførsel i krig.

Multikulturalisme

Enkelte, som forfatteren Jan Guillou, har tolket spenningen mellom respekt og religiøs plikt som at Tempelridderne sympatiserte med muslimene og orienterte seg mot deres kunnskap og kultur, som i tidlig middelalder var overlegen den europeiske på mange felt. Bandlien mener også at det fantes en kulturutveksling i Midtøsten på denne tiden, men akkurat hvor innflytelsesrik den var, strides de lærde om.

- Noen mener at den ikke har eksistert i det hele tatt, men samtidig ser man flere eksempler på innslag av muslimsk kunst og kultur i korsfarerkirker i Palestina, så kulturutvekslingen har nok vært til stede, og den har nok vært viktig, sier han.

- Det er helt klart at korsfarerne som slo seg ned i Palestina tok til seg vaner og måter å leve på som man ikke finner ellers i Europa. Et eksempel er det å bade hver dag, noe tempelridderne raskt tok til seg. Noen lærte også å snakke arabisk, forteller Bandlien som selv har vært på utkikk etter eksempler på kulturoverføring fra Midtøstens arabiske kultur til Skandinavia. Her har han, i tillegg til fysiske gjenstander, funnet «tusen og én natt»-liknende historier og fortellinger som har blitt overført fra Østen og satt i en ny, kristen kontekst.

Til syvende og sist bidro kulturutvekslingen til Tempelriddernes fall. Da de ble anklaget for kjetteri i 1307 var en av ankepunktene mot dem at de skulle ha tilbedt Mohammed, eller - i Dagbladets ord - bidratt til snikislamiseringen av Europa.

Samfunnsbevarere

På bakgrunn av dette er det vanskelig å se hvorfor Tempelridderordenen har blitt så populær på den ekstreme høyresida. Bandlien mener noe av forklaringen ligger i mystikken som omgir ordenen og dens ritualer.

- Mystikken er veldig tiltrekkende for den typen mennesker som tror de har en hemmelig innsikt, som føler at de skal vekke resten av verden til virkeligheten, slik de ser den, sier Bandlien.

Et annet aspekt er at Tempelridderne symboliserer både elitekrigere og den religiøse kampen. Høyreekstreme i dag, som oppfatter sin kamp som en kulturell og religiøs kamp, og som selv vil være elitekrigere, tiltrekkes av dette.

- Men dette er en moderne oppfattelse av Tempelridderne, som ikke samsvarer med hvordan de så på seg selv og sin oppgave.