Prestene har allerede tent masse røkelse, og den behagelige duften sprer seg i kirkesalen. Røkelsen renser mennesker for mye av det onde, mener kopterne. Den beveger seg oppover, og de bedende håper at deres bønner følger samme vei og blir hørt av Gud.

Lyden av cymbaler sprer seg utover i kirka. Kirkeorgelet har ingen plass i den koptisk-katolske kirka. Tonene fra cymbalene er skarpe, men ømme også, på sin egen måte. Etter hvert blir tonene til en myk nynning i bakgrunnen.

Gudstjenesten foregår delvis på arabisk, delvis på koptisk, det gammelegyptiske språket.

I likhet med koptisk-ortodokse er jula for katolikkene først og fremst en religiøs høytid, og den kommersialiserte julefeiringen er ikke viktig i Egypt. Førti dagers faste avsluttes på julaften. De fastende spiser bare vegetarmat, og ingen melkeprodukter er tillatt. De kan spise fisk, bortsett fra på onsdag og fredag.

Vi befinner oss i Det koptisk-katolske patriarkatet i Nasr City i millionbyen Kairo. Rundt ti prosent av Egypts innbyggere er kristne. Den overveldende majoriteten er koptisk-ortodokse, men rundt 250.000 egyptere er katolikker.

Egyptisk kardinal

Inne på et enkelt kontor i bydelen Hadaek al-Koba, som på ingen måte bærer preg av Vatikanets storslåtte attributter, treffer Klassekampen patriarken for den koptisk-katolske kirka, Antonios Naguib.

Den 20. november i år ble han utnevnt til kardinal i Vatikanet - den første egyptiske kardinalen, faktisk også den første kardinalen fra den katolske Østkirka, med full stemme- og nominasjonsrett.

Den koptisk-katolske kirka har tidligere hatt to kardinaler i Roma, seinest patriark Stephanos II, som ble kardinal i 2001, etter Pave Johannes Paul IIs besøk til Egypt. Men ingen av dem hadde stemmerett.

Da vi gratulerer den blide mannen, svarer han ydmykt «gratulerer til hele Egypt».

Bedre representasjon

- Roma er senteret for hele den katolske kirka verden over. Å utnevnes til kardinal der, gir en unik mulighet til å være med i koordinering av virksomheten i katolske kirker i hele verden, sier Naguib til Klassekampen.

- Vatikanet i Roma har blitt beskyldt for at europeisk katolisisme er overveldende representert der. Ser du din utnevnelse som kardinal som et skritt i motsatt retning?

- Det var dårlig spredning i representasjonen fram til 1960-tallet. Men siden da har vi sett at Kardinalrådet har fått kardinaler fra flere verdensdeler. I tillegg har patriarker fra forskjellige land fått høyere representasjon i de forskjellige interne komiteene i Vatikanet.

- Dokumenter fra Wikileaks viser at Pave Benedict XVI er imot tyrkisk medlemskap i EU, fordi det er et «islamsk land». Har du noen kommentar til dette?

- Jeg er kjent med dokumentet ja, men det er typisk pressen å ikke se hele bildet. Paven motsetter seg ikke tyrkisk medlemskap fordi landet har en muslimsk befolkning, men fordi EU krever at ytringsfriheten er sikret, og Paven mener at Tyrkia har et stykke igjen å gå. Derfor er det opp til EU å vurdere de kravene som skal stilles. Vatikanet ser for seg tre viktige aspekter, nemlig likestilling, rettferdighet og likhet overfor loven.

Seksuelle overgrep

Kardinalen framhever videre at Vatikanet alltid jobber innenfor moralske rammer i tråd med bibelsk lære.

- Derfor er det vanskelig å akseptere for eksempel homofilt ekteskap. Det er helt klart at ekteskapet i Bibelen er forbehold mannen og kvinnen. Noe annet ville være naturstridig, sier han.

- Det har stormet rundt den katolske kirka de siste årene på grunn av seksuelle overgrep mot barn. Har det vært meldt om liknende saker i den katolske kirka i Egypt?

- Det har ikke vært noen anmeldelser eller klager om slike overgrep, verken gjennom kirka eller gjennom mediene i landet. I hvert fall inntil nå.

Kardinalen sier at det er ingenting som kan unnskylde en religiøs leders misbruk av tilliten som er gitt ham. Det er en skam.

- Men det handler om en minimal del av presteskapet. Den katolske kirka kan ikke stigmatiseres av den grunn, selv om svært mange ønsker å svartmale kirka, sier han.

Den egyptiske kardinalen framhever at i hans katolske kirke «behøver ikke prester å leve i sølibat. De kan velge å gifte seg».

Motsetninger

Den koptisk-ortodokse kirka har vedtatt å ikke tillate egyptiske ortodokse kristne å reise til Jerusalem på pilegrimsreise, så lenge den israelske okkupasjonen vedvarer. Den katolske kirka har derimot ingen betenkeligheter med å reise til Jerusalem.

- Vatikanets standpunkt i Israel-Palestina har vært urokkelig. Vi støtter en tostatsløsning. Vatikanet har gjort det helt klart at Jerusalem må være en internasjonal by, åpen for alle, som fødested for alle tre monoteistiske religioner. Byen kan være under ledelse av representanter for de abrahamittiske religionene, eller enda bedre bør den tillegges FN, sier han til Klassekampen.

Lang erfaring

- Vi har ingen problemer med at folk reiser til Jerusalem. Det er en åndelig reise, som fornyer både kropp og sjel og som styrker troen, sier han.

Naguib framhever at han som egyptisk kardinal bærer med seg helt spesielle egyptiske trekk, nemlig «den sosiale interaksjonen og sameksistensen vi har hatt her i 1400 år».

- Det er en del misforståelser i Vesten, også i Vatikanet. Det er ikke slik at bildet er svart-hvitt, sier han.

Kardinalen forteller at han i møter der religionsfriheten i Midtøsten blir diskutert, alltid framhever særegenskaper i Egypt, som et senter for sameksistens.

- Vi kan ikke late som om religionsfriheten er fraværende i Egypt. Det er viktig å få fram at vi får ha våre kirker i fred, at vi i likhet med moskeene i landet for eksempel ikke betaler strøm, og at vi får drive våre nonneskoler overalt i landet. Jeg ble takket for komme med ny og lærerik informasjon av mange kardinaler, sier kardinalen.

Egypt har flere hundre nonneskoler. Skolene har godt rykte på seg for å være tunge og respekterte utdanningsinstitusjoner, og en stor andel av elevene ved slike skoler er muslimske barn. Så populære er disse skolene, også blant muslimer, at det er lang venteliste på å bli tatt opp som elev.

Kardinalen mener at Europa også kan lære av Egypt og deres lange tradisjoner for sameksistens og gjensidig ­respekt, selv om Egypt også den siste tiden har hatt sitt å løse.

Må forbedres

Kardinalen sier at et av problemene kristne i Egypt møter, er kravet om en ny felles lov for bygging av bedehus. Slik det er nå er det langt lettere å bygge moskeer enn kirker.

Loven har vært fremmet i over ti år og fortsatt har ikke landets nasjonalforsamling tatt stilling til den.

- Mangelen på en slik lov er kanskje den viktigste årsaken til den anspente situasjonen siste årene mellom muslimer og kristne i Egypt, til tross for tradisjonen for fredelig sameksistens, sier han.

Til tross for at kristne kan stille til valg, legger han til, er det sjelden de velges inn, og kristne er derfor er underrepresentert.

- Dette kan løses enten gjennom innføring av kvoter, eller slik mange muslimer og kristne krever gjennom innføring av listevalg, sier han.

Katolikker og ortodokse kan gifte seg bare dersom en av dem konverterer til den andres kirke. Kardinalen jobber for mer dialog med Egypts største kirke og andre kirker i landet, men har også en større drøm.

- Jeg har en drøm om at alle kristne skal forenes i en kirke. Ikke bare har jeg en slik drøm, men både jeg og hele Vatikanet jobber for at dette skal bli virkelighet. Vi ber til Gud om at han skal hjelpe oss å forene alle kristne verden over, sier den nyutnevnte kardinal Antonious Naguib.