Den britiske fagbevegelsen står konsekvent på at kuttene i offentlig sektor er et politisk prosjekt og ingen økonomisk nødvendighet.

- Velgerne har alltid avvist store kutt i offentlige tjenester ved valgurnene. Men regjeringen har lansert et radikalt program som vil bygge ned offentlige tjenester og sparke offentlig ansatte. Selv om dette gjør det mer sannsynlig at økonomien vil gå i revers, sa generalsekretær i britisk LO (TUC) Brendan Barber etter at den liberalkonservative regjeringen hadde lagt fram sitt budsjett onsdag denne uka.

Også det uavhengige analysefirmaet Institute for Fiscal Studies advarer mot at kuttene kan få så store uforutsette økonomiske konsekvenser at de bør evalueres om to år.

Budsjettet kutter 490.000 jobber i offentlig sektor, og analytikere hevder at et tilsvarende antall jobber i privat sektor vil ryke, i bransjer som lever av offentlige anbud. Sentralforbundet for britiske kommuner har regnet ut at 100.000 jobber i kommunesektoren vil forsvinne etter at overføringene til kommunene - reelt sett - kuttes med 26 prosent, noe som blant annet vil rasere ungdomstilbudet.

Regjeringen hadde allerede før budsjettet lagt ned 192 offentlige forvaltningsorganer. I det foreløpige budsjettet i juni ble det kuttet 11 milliarder pund i trygde- og bistandsordningene - som ble ytterligere kuttet med 3,5 milliarder onsdag, da departementenes budsjetter ble kuttet med 19 prosent. IFS advarer mot at kuttene i barnebidrag og bostøtte vil føre til mer sosial nød.

Regjeringstrøbbel

Belgias nasjonalistiske problemer påvirker den økonomiske dragkampen mellom Flandern og Vallonia og gjør regjeringsdannelsen i landet vanskelig. Men regjeringsforhandlingene henger like mye på nedskjæringene og omfordelingene.

Belgia skal senke budsjettunderskuddet fra 5,6 til 4,8 prosent av BNP i år, til tross for flere år med relativ høy vekst i forhold til resten av EU. Underskuddet står seg vel mot nabolandene Tyskland (4,5 prosent), Nederland (6 prosent) og Frankrike (8 prosent). Dersom ikke regjeringskabalen snart går opp, vil Brussel slite med å nå målene med 4,1 prosent underskudd i 2011 og 3 prosent i 2012, sier økonomen Philippe Ledent i ING Bank til MarketWatch.

Gir til de rike

Endringer i pensjonssystem og -vilkår påvirker arbeidsmarkedet, og innebærer en kraftig omfordeling på utsida av tarifforhandlingene.

Samtidig blir det reist «skatteskjold»: Frankrikes president Nicolas Sarkozy foreslår skattetak for superrike. I Hellas innleder statsminister Giorgios Papandreou neste innstrammingsrunde med å varsle nye skatteletter til næringslivet under den internasjonale handelsmessa i Thessaloniki 11. september.

- Momsen heves fra 11 til 23 prosent på visse basisvarer, skatten på elektrisitet og fyringsbrensel heves, jernbanen og elektrisitetsforsyningen skal privatiseres, og nye områder av økonomien skal liberaliseres, sier Kostas Papadakis i kommunistpartiet KKE til den svenske ukeavisa Proletären.

Under transportstreiken i sommer satte regjeringen inn hæren og truet med lovene fra juntatida, som kunne frata de streikende sjåførene sertifikatet for å tvinge lastebileiere og sjåfører i revers. De fleste lastebileiere er selvstendig næringsdrivende med én bil og de fleste sjåfører jobber for små firmaer. Når regjeringen liberaliserer transportmarkedet, feier de store europeiske selskapene inn.

Strammer inn politisk

Motstanden i Hellas og Frankrike har blitt møtt med politiske «bekymringsmeldinger». Sarkozy erklærer at «det er min plikt å garantere, i alle franskmenns tjeneste, respekt for ordensmakta og republikken».

I Hellas vil Papandreou gjøre lokalvalget 7. november til en folkeavstemning om nedskjæringer og nye pensjonsordninger, til tross for at de allerede er vedtatt og blir kjørt gjennom med støtte fra hele høyreflanken.

På den andre siden har det sosialdemokratiske partiet Pasok drevet gjennom endringer av valgordningen, slik at politiske partier ikke lenger har lov til å gi økonomisk støtte til kandidater ved lokalvalg. (Partiene stiller ikke partilister ved lokalvalg, men støtter andre lister, som Folkets samling som KKE støtter. Journ.anm.)

Uvisshet i Portugal

Portugal ser ikke ut til å klare sine budsjettmål for året, og politisk uvisshet rundt budsjettet for 2011 gjør at landets lånekostnader stiger, varsler Financial Times. Det er økte sosialutgifter som følge av nedskjæringene og lavere skatteinngang i løpet av tre kvartal som har satt Portugal i samme knipe som Hellas og Irland, som heller ikke klarer målsettingene, verken på egen hånd som for Irland, eller diktert av EU og dens sentralbank (ECB) og Det internasjonale pengefondet (IMF) som for Hellas.

Det portugisiske høyrepartiet Partido Social Democrata (PSD) har truet med å torpedere budsjettet til den sosialdemokratiske Partido Socialista-regjeringen om den ikke balanserer foreslåtte skatteøkninger på visse områder med større kutt i kostnadene.

Fransk fagbevegelse varsler fortsatte streiker og demonstrasjoner, med aksjonsdager 26. oktober og 6. november. De skal skje uavhengig av avstemningen om pensjonsreformen i det franske Senatet, som var ventet i går etter flere utsettelser. Reformen skal heve tidligste pensjonsalder fra 60 til 62 år, og grensen for full statlig pensjon fra 65 til 67 år.

Fransk ungdom bekymret

De seks store fagforeningene i landet står samlet i protestene, noe de ikke alltid har gjort, og har støtte blant 70 prosent av befolkningen.

Også mange fra den franske studentunionen og elevorganisasjoner deltar i demonstrasjonene. De frykter at den høye arbeidsledigheten blant unge vil øke enda mer hvis folk må jobbe lengre. Ifølge det franske innenriksdepartementet er 2257 ungdommer arrestert siden demonstrasjonene begynte 12. oktober.

Sarkozy beordret denne uke politiet til å fjerne blokadene av bensindepotene, etter at flere ukers streik ved oljeraffineriene og oljehavnen i Marseille har ført til store drivstoffmangler.