- Det sies at det er farligere å stifte ei fagforening enn en geriljaorganisasjon i Colombia, sier Daniel Rico Sepa.

- Fagforeningen min har eksistert i 87 år. Hele vår historie er en historie om kamp: For nasjonal sjølråderett og arbeiderrettigheter, mot utbytting av naturressursene.

Faglig arbeid risikosport

Sepa er i Oslo som gjest på landsmøtet til Industri Energi. Fagforeningen hans, Unión Sindical Obrera de la Industria del Petróleo (USO), organiserer i olje- og gassektoren, og har 8000 medlemmer.

Colombia er det farligste landet i verden for fagorganiserte. 2600 fagorganiserte er drept siden 1986. USO har mistet over 100 medlemmer i samme periode. Lederne lever i konstant livsfare.

- Fagorganisering er i praksis kriminalisert. Staten bruker de væpnede styrkene mot egen befolkning. Militæret samarbeider også med paramilitære. Fagforeningsarbeid blir stemplet som undergraving. De anklager oss også for å samarbeide med geriljaen, sier Sepa, og forteller at mange fagforeningsledere har måttet rømme landet.

- Per i dag er fire kamerater i eksil. Selv har jeg vært i eksil i fire år. Nå kjører jeg i pansret bil, med tre-fire livvakter. Det sosiale livet tar slutt.

Sepa forteller at 30 fagforeningsledere har vært fengslet, anklaget for terrorisme.

- Heldigvis slapp de ut etter tre-fire år, og myndighetene har bedt om unnskyldning, men da er jo skaden skjedd.

Frihandelsavtalen

Norge har gjennom Efta forhandlet fram en frihandelsavtale med Colombia. Avtalen er kraftig kritisert både fra norske og kolombianske organisasjoner, og Norges ratifisering er stadig blitt utsatt.

- Inntil vi har en regjering som kan forsvare våre interesser er vi mot frihandelsavtaler, sier Daniel Rico Sepa.

- Vi tror ikke dagens regime vil forsvare nasjonale interesser i møte med utenlandsk press, enten det gjelder stater eller selskaper. Vi oljearbeidere er også mot frihandelsavtalene fordi vi ønsker at oljeressursene skal brukes til sosial utvikling og for en varig fred.

Han sier at volden i hjemlandet er blitt verre i takt med innføringen av den nyliberale modellen de siste 20 årene.

- Vi ligger også på første eller andre plass i verden når det gjelder skillet mellom fattig og rik. De som styrer er bare ute etter å tjene penger, og begår systematiske menneskerettsbrudd. De dreper uten å blunke. Under disse betingelsene er det ikke riktig for noe land å inngå frihandelsavtale med Colombia. Og det er viktig med internasjonalt press og tilstedeværelse. At Norge stenger ambassaden vil ikke komme oss til gode.

Oljesektoren

Sepo trekker linjene fra kampen for nasjonalisering av oljen til dagens liberalisering:

- Etter en streik i 1948 ble det statlige oljeselskapet Ecopetrol stiftet. Det sikret at staten skulle ha 50 prosent eierandel i brønnene, og de multinasjonale selskapene måtte samarbeide med staten. Men i 2003 ble Ecopetrol omgjort til et vanlig selskap, som må konkurrere på lik linje med andre selskaper.

Samtidig har antall folk som jobber uten fast ansettelse eksplodert.

- For ti år siden var vi 12.000 fast ansatte og 2000 som jobbet på kontrakter i Ecopetrol. I dag har Ecopetrol 7000 fast ansatte og 30.000 som jobber via kontrakter. Fagforeningene gjør en stor innsats for å organisere kontraktsarbeiderne, men det er ikke lett. Det er særlig de som prøver å organisere kontraktsarbeidere som er blitt drept og forsøkt drept.

- Uforståelig

- Fagforeningsfolkene i Colombia er de modigste i verden. De driver faglig arbeid med en pistol mot tinningen, sier Ommund Stokka fra Industri Energi.

Stokka har besøkt Colombia gjentatte ganger i LO-regi, og er oppgitt over at regjeringen vender det døve øret til kravet om å droppe den omstridte frihandelsavtalen.

- Alarmklokkene burde ringt for lengst hos den rødgrønne regjeringen. Menneskerettighetssituasjonen i Colombia er så gjennomdokumentert. Jeg fatter ikke hvordan sosialdemokrater og sosialister kan ønske å tegne frihandelsavtale med det landet i verden som er verst for arbeidere. Samtidig legger de ned ambassaden i Colombia, som er det viktigste organet for dialog som vi har i dag.

I brev fra Nærings- og handelsdepartementet (NHD) ved Trond Giske, datert 26.08. 2010, heter det:

«Jeg er i likhet med dere bekymret over situasjonen i Colombia og vil arbeide for at Norge, i vår kontakt med landet, fremmer betydningen av menneske- og arbeidstakerrettigheter.

Hovedformålet med våre handelsavtaler, inkludert handelsavtalen med Colombia, er å sikre norske bedrifter økt markedsadgang og bedre forutsigbarhet for deres eksport. Handelsavtalene skal trygge norsk sysselsetting og verdiskaping».

Klassekampen spurte i går NHD om hvor saken om frihandelsavtalen med Colombia står i dag og fikk det svar at det ikke er noe nytt å melde om framdrift utover at regjeringen fortsatt jobber med saken.