Var den avsatte øverstkommanderende for USAs og Natos okkupasjonsstyrker i Afghanistan, general Stanley McChrystal (55), i ferd med å skrive sin egen «dolkestøtlegende»? Spørsmålet trenger seg fram med den oppdaterte situasjonsrapporten som kom før de famøse uttalelsene til tidsskriftet Rolling Stone som i dag framstår som en søknad om avskjed på grått papir. Og sentralt i vurderingene står den åpenbare motsetningen som rir Obama-administrasjonen med hensyn til tidsfristen for å vurdere en tilbaketrekking som presidenten serverte i begynnelsen av desember.

McChrystal (55), som mandag ikke uventet varslet at han går i pensjon, var åpent imot tidfestingen, og mye tyder på at det samme gjelder den nye øverstkommanderende, general Davis Petraeus, selv om han skikker sitt bo. Han var i går til høring for Senatet i Washington.

Tidsfristen har blitt et tveegget sverd, både for Obama og Nato. Den understreker skillene i Det hvite hus. Mellom visepresident Joe Biden, som var imot opptrappingen, og forsvarsminister Bob Gates og utenriksminister Hillary Rodham Clinton som helt og holdent har stilt seg bak McChrystal og hans stab, «Team America».

Nå går USA mot mellomperiodevalg med økende krigsmotstand og med økende polarisering mellom Republikanerne som har huket seg på McChrystals skjulte dolkestøtlegende, og Demokratene som er splittet over krigen og tidsfrister.

Tidsfrist

Tidsfristen har blitt sentral i Nato-landenes propaganda for å selge krigen overfor sin egne krigsskeptiske befolkning: Nato trekker seg ut idet den afghanske styrken, bygd opp rundt det illegitime og gjennomkorrupte Karzai-regimet, er på plass. Etter generalskiftet i Afghanistan og situasjonsrapporten til McChrystal slår dette tilbake som en bumerang.

I et intervju med Financial Times advarer Tysklands forsvarsminister Karl-Theodor zu Guttenberg mot at Nato opererer med tidsfrister på bakgrunn av at Nederland starter tilbaketrekkingen i august, at Canada ikke har forlenget mandatet utover februar 2011 og at Polen har satt frist til 2012. Den 38-årige bayeren snakker på bakgrunn av at Forbundsdagen i Berlin skal vurdere Tysklands mandat i februar. Før det skal Obama-administrasjonen og Nato evaluere strategien i desember.

USAs tidligere utenriksminister Henry Kissinger er ute i samme ærend. Han sier til Financial Times at tidsfristen «gir en mekanisme for å feile. USA og Nato må i stedet «belage seg på langvarig kamp», men understreker at å bekjempe Taliban «krever lengre tid enn hva det amerikanske politiske systemet tillater».

Verre enn antatt

Situasjonsrapporten til McChrystal er langt mer dyster enn rapporten han avla i august og som lå til grunn for opptrappingen. Nato må ikke forvente framgang i løpet av de neste seks månedene, konkluderer McChrystal.

Rapporten til McChrystal bygger på erfaringene fra den propagandaprofilerte storoffensiven i Marjah i Helmand-provinsen, et sted på kartet som knapt var kjent selv for mange Afghanistan-kjennere, i stedet for de distriktene i Helmand som har dukket opp i kampmeldingene siden 2005, steder der Nato-styrkene flere ganger har forsøkt å få kontroll: Girishk, Sangin, nord for provinshovedstaden Lashkar Gah. Det er det som nå har ført de britiske tapstallene opp i 308 siden invasjonen.

Heller ikke Marjah som ligger sør for Lashkar Gah, vest for den livgivende Helmand-elva, er militært ryddet for Taliban. McChrystal legger i sin rapport vekt på at afghanske myndigheter har vansker med å etablere det generalen kaller Government-in-a-box, og Financial Times’ reporter konstanter at det er «mer kulehull enn bøker i afghanske skoler».

- Vi føler oss ikke trygge i Marjah, vi kan ikke gå utendørs. Vi kommer til distriktssenteret i hemmelighet, sier en i eldrerådet til avisa under et besøk av USAs spesialutsending til Afghanistan og Pakistan, Richard Holbrooke, karakterisert som «et såret dyr» av McChrystal i Rolling Stone.

- A click nede i veien er det fortsatt kamper, bekrefter oberstløytnant Brian Christmas, kommandant for US Marines i det nordlige hjørnet av Marjah, det vil si rundt en kilometer fra den amerikanske basen.

Slåss for hvem?

En vesentlig årsak til at offensiven i Kandahar er utsatt, er at lokalbefolkningen er massivt imot den, mens distriktene rundt byen er dypt splittet med hensyn til sin lojalitet. Guvernør Toorvalai Wesa kommer fra Arghandab, nord for Kandahar, som nylig ble utsatt for selvmordsangrep mot et bryllup holdt for en lokal politisjef som støtter regimet, en aksjon Taliban hevder at de ikke sto bak.

Området er vanligvis lojale til Popolzai, kongeemneklanen som Karzai stammer fra og som hans halvbror Ahmaed Wali Karzai tilhører. Karzai som er leder for provinsrådet i Kandahar, er sterkt forbundet med narkovirksomhet, korrupsjon og valgfusk. Men presidenten har avvist alt press om å fjerne ham fra stillingen.

Wesa (60) er derimot agronom og tidligere universitetslærer med mer enn tjue år bak seg i Sveits og Canada før han ble innsatt som guvernør i desember 2008, en av flere teknokrater som har kommet tilbake fra utlendighet etter invasjonen uten folkelig forankring.