Når Stoltenberg-utvalget onsdag legger fram sin rapport om norsk ruspolitikk, vil den gå inn for at det åpnes for heroinassistert behandling.

Det er feil tiltak til feil tid, mener psykiatriprofessor Helge Waal ved Senter for rus- og avhengighetsforsking (Seraf). Han er ikke prinsipiell motstander av heroinbehandling, men sier at tida ikke er inne for å prøve det ut i Norge.

- Jeg blir veldig skuffet dersom heroinbehandling blir hovedtemaet i rusdebatten, og det ser dessverre ut slik. Problemet i dag er å utvide kapasiteten og forbedre kvaliteten i de behandlingsformene som i absolutt alle land regnes som de viktigste, sier han.

- Vi har dessuten nylig fått nye retningslinjer for LAR (legemiddelassistert rehabilitering, red.anm.). Disse forutsetter betydelige investeringer. Vi har også fått erfaringer fra lavterskeltiltak som i alle fall kan minske behovet for bruk av heroin.

Etter det Klassekampen kjenner til, deler enkelte medlemmer i Stoltenberg-utvalget Waals bekymring. De er oppgitt over at at heroinspørsmålet ser ut til å skygge for de 22 andre tiltakene utvalget foreslår. Det er allerede klart at et mindretall i gruppen går mot heroinforslaget.

Waal mener det ville være langt bedre å styrke ordningen med legemiddelassistert rehabilitering (LAR), der brukerne får utdelt Subutex og metadon, enn å prøve ut et nytt tiltak. I dag står over 4000 rusavhengige i behandlingskø, enten til LAR eller rusfri behandling.

- Heroinassistert behandling forutsetter at det opprettes spesielle sentra der stoffet skal deles ut to til tre ganger daglig til brukerne. Sentrene må være bemannet fra morgen til kveld. Det sier seg selv at dette vil koste svært mye, sier Waal.

- Ledelsen i Oslo Universitetsykehus har gitt strenge påbud om at utgiftene til medisiner i LAR må holdes innenfor bevilgete rammer. Disse rammene er allerede alt for trange. Da blir det helt meningsløst å ta til orde for et tiltak som vil koste mye mer, og nå langt færre, mener han.

Rusforskeren understreker at han ikke er prinsipiell motstander av heroinassistert behandling. De siste årene har flere europeiske land gjort forsøk med heroinbehandling.

- Dette er et tiltak som bør vurderes først når behandlingskøen er borte, og vi har forbedret tiltakene som baserer seg på preparater som metadon, Subutex og morfin med forlenget virkning. Vi må dessuten ha på plass reguleringer som forhindrer at folk flytter til områder hvor det etableres et eventuelt tilbud, sier han.

Stoltenberg-rapporten legger opp til en brei debatt om norsk ruspolitikk. Det verste som kan skje er at den handler om heroinbehandling, mener Bent Høie fra Høyre.

- Dette er et marginalt tiltak, som vil tilbys kanskje tyve personer. Fra tilhengerne av heroinbehandling kan man nesten få inntrykk av at rusomsorgen har prøvd alt, og at ingenting har fungert. Det er definitivt ikke inntrykket til de 4300 menneskene som sitter i kø. De føler ikke at man har prøvd alt. Poenget er at LAR aldri har fått muligheten til å fungere. Det har vært mye L, og ikke noe R, sier Høie.

Han tror ikke tiltaket vil hjelpe dem som sliter aller tyngst med rusavhengighet.

- Dette er mennesker som ikke kan forventes å møte opp tre ganger daglig til faste tidspunkter. De har ikke kapasitet til en så streng organisering av hverdagen.

Han mener heroinforslaget er en fallitterklæring.

- Jeg har snakket masse med folk som har blitt rusfrie, og de sier alle det samme: Hvis det hadde vært en mulighet for å få heroin fra staten, ville jeg gjort alt i livet for å få det, sier Høie.

- De ville med andre ord gitt opp kampen for å bli rusfrie. Når vi sier at staten skal tilby heroin, sier vi samtidig at vi ikke lenger har noen tro på at de kan få et bedre liv.