Torsdag 24. september 2009
- Forfatteren går fri
- Forfattere blir ikke dømt for utleverende bøker, sier advokat Cato Schiøtz, som råder Karl Ove Knausgårds slektninger til å droppe rettslige skritt.

- Dropp hele greia!


Det ville advokat Cato Schiøtz ha sagt dersom slektningene til forfatter Karl Ove Knausgård, som føler seg uthengt og trakassert i forfatterens nye roman, dukket opp på hans kontor for å be om juridisk assistanse.


Problemstillingen er ikke helt søkt, for i helga ble det kjent at Knausgårds slektninger vurderer rettslige skritt mot forfatteren. Et eventuelt søksmål kommer på bakgrunn av Karl Ove Knausgårds roman «Min kamp 1», der forfatteren skriver om sitt liv og sitt forhold til faren, og etter eget utsagn prøver å komme «så nær virkeligheten som mulig».


Ingen domfellelser


Advokat Cato Schiøtz er en av landets fremste eksperter på injurier og presse- og forlagsrett. Han sier til Klassekampen at det er to regelsett som regulerer spørsmål som det Knausgård og hans slektninger står overfor:


- I straffelovens § 390 finner man bestemmelsene om privatlivets fred, mens injurier og ærekrenkelser omtales flere steder i straffeloven. De første bestemmelsene verner de sensitive opplysningene, både sanne og usanne, som kan være en trussel mot privatlivets fred. De andre handler om ens omdømme, og da er det altså de usanne påstandene det dreier seg om.


- Hva ville vært aktuelt i tilfellet Knausgård?


- De som anlegger søksmål om injurier, har ingen sjanse. Det viser rettspraksis. Så det måtte være eventuell krenkelse av privatlivets fred. Men det finnes ingen eksempler i moderne tid på at noen forfattere er dømt for dette.


Etikkfri sone


Straffelovens § 390 har følgende ordlyd: «Med bøter eller fengsel inntil 3 måneder straffes den som krenker privatlivets fred ved å gi offentlig meddelelse om personlige eller huslige forhold.»


Schiøtz sier at et viktig moment i vurderingen av ens handling opp mot dette straffebudet er hvorvidt de omtalte i tilstrekkelig grad er anonymiserte.


- Det er jo en kjent og kjær problemstilling. Er man fullstendig anonymisert, noe som det skal mye til for å kunne fastslå, går selvsagt forfatteren fri. Men ellers vil graden av anonymisering ha mye å si for totalvurderingen.


- Hvilke andre elementer vil være viktig?


- Sammenhengen det er publisert i, er en sentral faktor. Og det er ingen tvil om at en skjønnlitterær forfatter vil kunne gå mye lenger enn for eksempel Se&Hør. Kjendisbladet har blitt dømt noen ganger, men i nyere tid kan jeg ikke komme på en eneste forfatter som har blitt felt av domstolene. Er man omtalt i et skjønnlitterært verk, er man nesten forsvarsløs. Derfor bør man ikke forfølge en sak der man er brukt som modell. Det normale er at folk reagerer, og så dropper de hele greia.


- Hvis man derimot skulle klare å felle forfatteren, hva vil man da oppnå for sin egen del?


- Man kan ikke få stanset boka. Etter at NRK viste Brennpunkt-programmet om Nokas-pengene til tross for namsrettens kjennelse om ikke å vise det, er forhåndssensur ikke spesielt aktuelt. Men man kan få oppreisning, økonomisk kompensasjon for tort og svie.


- Hva med den etiske grensen i slike saker, hvor går den?


- Slike regler eksisterer vel ikke for forfattere.


- Er ikke det problematisk?


- Det er klart det er problematisk å erklære det skjønnlitterære feltet for etikkfri sone. Men hvem skulle nedfelt slike regler, og hvem skulle håndhevet dem? I sakprosaen er det nok viktigere med håndfaste regler, for å regulere det som handler om kildehenvisninger. Det er der behovet er størst.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.25
Lørdag 18. november 2017
Ansatte i akademia får ingen spørsmål om seksuell trakassering i arbeids­miljøundersøkelse. Det kan bidra til at slike saker går under radaren, frykter fagforeningsleder Ellen Dalen.
Fredag 17. november 2017
For ett år siden varslet en rapport at flere ansatte skal ha sluttet ved Det juridiske fakultet i Oslo som følge av seksuell trakassering. Dekanen vil heller «se framover» enn å granske saken.
Torsdag 16. november 2017
Midlertidig ansatte er mer utsatt for seksuell trakassering enn faste, viser rapport. I NRK opplever klubbleder Richard Aune at det spesielt er vikarene som vegrer seg for å melde fra.
Onsdag 15. november 2017
«Smålig.» «Kulturfiendtlig.» Det er noen av reaksjonene på at kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) ikke vil dele ut et eneste stats­stipend i år.
Tirsdag 14. november 2017
I september i år hadde ikke VG og Dagbladet en eneste kunstanmeldelse på trykk. – Det svekker refleksjonen rundt kunst, advarer Hilde Tørdal i Norske Billedkunstnere.
Mandag 13. november 2017
EUs personvern­lov er godt nytt for den enkeltes personvern, sier Attac-leder Petter S. Titland. Men han frykter at Tisa-avtalen kan komme i veien for loven.
Lørdag 11. november 2017
Antallet anmeldelser i norske aviser er mer enn halvert på ti år. – Et demokratisk problem, mener lederen av Kritikerlaget.
Fredag 10. november 2017
I en ny søknad foreslår arkitektfirmaet Snøhetta en rekke endringer for å få det omdiskuterte prosjektet «A House to Die In» godkjent. Byantikvaren i Oslo er positiv til endringene.
Torsdag 9. november 2017
EUs nye regelverk for personvern vil gi Datatilsynet tilgang til intern informasjon i redaksjonene. Det kan føre til at kilder blåses, varsler presseorganisasjonene.
Onsdag 8. november 2017
Videooverføring av teater er ikke nevnt med ett ord i regjeringens kultur­budsjett. – Vi er dramatisk akterutseilt, sier Riksteatrets sjef Tom Remlov.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk