Torsdag 24. september 2009
- Forfatteren går fri
- Forfattere blir ikke dømt for utleverende bøker, sier advokat Cato Schiøtz, som råder Karl Ove Knausgårds slektninger til å droppe rettslige skritt.

- Dropp hele greia!


Det ville advokat Cato Schiøtz ha sagt dersom slektningene til forfatter Karl Ove Knausgård, som føler seg uthengt og trakassert i forfatterens nye roman, dukket opp på hans kontor for å be om juridisk assistanse.


Problemstillingen er ikke helt søkt, for i helga ble det kjent at Knausgårds slektninger vurderer rettslige skritt mot forfatteren. Et eventuelt søksmål kommer på bakgrunn av Karl Ove Knausgårds roman «Min kamp 1», der forfatteren skriver om sitt liv og sitt forhold til faren, og etter eget utsagn prøver å komme «så nær virkeligheten som mulig».


Ingen domfellelser


Advokat Cato Schiøtz er en av landets fremste eksperter på injurier og presse- og forlagsrett. Han sier til Klassekampen at det er to regelsett som regulerer spørsmål som det Knausgård og hans slektninger står overfor:


- I straffelovens § 390 finner man bestemmelsene om privatlivets fred, mens injurier og ærekrenkelser omtales flere steder i straffeloven. De første bestemmelsene verner de sensitive opplysningene, både sanne og usanne, som kan være en trussel mot privatlivets fred. De andre handler om ens omdømme, og da er det altså de usanne påstandene det dreier seg om.


- Hva ville vært aktuelt i tilfellet Knausgård?


- De som anlegger søksmål om injurier, har ingen sjanse. Det viser rettspraksis. Så det måtte være eventuell krenkelse av privatlivets fred. Men det finnes ingen eksempler i moderne tid på at noen forfattere er dømt for dette.


Etikkfri sone


Straffelovens § 390 har følgende ordlyd: «Med bøter eller fengsel inntil 3 måneder straffes den som krenker privatlivets fred ved å gi offentlig meddelelse om personlige eller huslige forhold.»


Schiøtz sier at et viktig moment i vurderingen av ens handling opp mot dette straffebudet er hvorvidt de omtalte i tilstrekkelig grad er anonymiserte.


- Det er jo en kjent og kjær problemstilling. Er man fullstendig anonymisert, noe som det skal mye til for å kunne fastslå, går selvsagt forfatteren fri. Men ellers vil graden av anonymisering ha mye å si for totalvurderingen.


- Hvilke andre elementer vil være viktig?


- Sammenhengen det er publisert i, er en sentral faktor. Og det er ingen tvil om at en skjønnlitterær forfatter vil kunne gå mye lenger enn for eksempel Se&Hør. Kjendisbladet har blitt dømt noen ganger, men i nyere tid kan jeg ikke komme på en eneste forfatter som har blitt felt av domstolene. Er man omtalt i et skjønnlitterært verk, er man nesten forsvarsløs. Derfor bør man ikke forfølge en sak der man er brukt som modell. Det normale er at folk reagerer, og så dropper de hele greia.


- Hvis man derimot skulle klare å felle forfatteren, hva vil man da oppnå for sin egen del?


- Man kan ikke få stanset boka. Etter at NRK viste Brennpunkt-programmet om Nokas-pengene til tross for namsrettens kjennelse om ikke å vise det, er forhåndssensur ikke spesielt aktuelt. Men man kan få oppreisning, økonomisk kompensasjon for tort og svie.


- Hva med den etiske grensen i slike saker, hvor går den?


- Slike regler eksisterer vel ikke for forfattere.


- Er ikke det problematisk?


- Det er klart det er problematisk å erklære det skjønnlitterære feltet for etikkfri sone. Men hvem skulle nedfelt slike regler, og hvem skulle håndhevet dem? I sakprosaen er det nok viktigere med håndfaste regler, for å regulere det som handler om kildehenvisninger. Det er der behovet er størst.


Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.25
Lørdag 22. april 2017
Fra mandag er norske banker pålagt å stanse penge­overføringer mellom utenlandske spillselskaper og norske kunder.
Fredag 21. april 2017
Kulturdepartementet vil flytte ansvaret for 49 kulturinstitusjoner til fylkesnivå. – Regjeringen kan rasere noe det har tatt 30 til 40 år å bygge opp, sier Tove Bratten, leder i Danse- og teatersentrum.
Torsdag 20. april 2017
De har irritert kunder og dukket opp på tvilsomme nettsider, men brukertilpassede annonser fortsetter å spise seg inn på reklamemarkedet. Nå er hver fjerde nettannonse i Norge datastyrt.
Onsdag 19. april 2017
I«Kaygi» skildrar journalist Ceylan Ozgun Ozcelik ei side ved Sivas-massakren frå 1993 som har vore fortagt i tyrkisk media. Filmen vart vist i Istanbul rett før folkerøystinga på søndag.
Onsdag 12. april 2017
Medietilsynet i Storbritannia sier nei til å stanse ulovlig spillreklame på norske tv-kanaler. Ap og KrF anklager regjeringen for passivitet og vil forsøke å stenge kanalene.
Tirsdag 11. april 2017
NRK mistenker piratsendinger på FM i områder hvor det riksdekkende nettet er slukket. – Jeg synes folk skal respektere digitaliseringen, sier Viggo Valle i «Påskelabyrinten».
Mandag 10. april 2017
Det omstridte boligprosjektet «A House to Die In» blir justert igjen for å øke sjansene for godkjenning.
Lørdag 8. april 2017
De politiske partiene satser mer på filmsnutter på sosiale medier, og Høyre når flest på Facebook. – Det hjelper ikke med video hvis du ikke har god politikk, sier Senterpartiet.
Fredag 7. april 2017
Regjeringen åpner for 33 prosent mer tv-reklame på TV 2 og andre kommersielle kanaler. Tv-sjef Marianne Massaiu i reklamebyrået Mediacom tror kanalene vil benytte muligheten.
Torsdag 6. april 2017
NRK omorganiserer nyhetsdivisjonen, og flere av de ansatte kommer nå til å jobbe digitalt. – Vi må nå publikum der de er, sier nyhetsdirektør Alexandra Beverfjord.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk