Torsdag 24. september 2009
- Forfatteren går fri
- Forfattere blir ikke dømt for utleverende bøker, sier advokat Cato Schiøtz, som råder Karl Ove Knausgårds slektninger til å droppe rettslige skritt.

- Dropp hele greia!


Det ville advokat Cato Schiøtz ha sagt dersom slektningene til forfatter Karl Ove Knausgård, som føler seg uthengt og trakassert i forfatterens nye roman, dukket opp på hans kontor for å be om juridisk assistanse.


Problemstillingen er ikke helt søkt, for i helga ble det kjent at Knausgårds slektninger vurderer rettslige skritt mot forfatteren. Et eventuelt søksmål kommer på bakgrunn av Karl Ove Knausgårds roman «Min kamp 1», der forfatteren skriver om sitt liv og sitt forhold til faren, og etter eget utsagn prøver å komme «så nær virkeligheten som mulig».


Ingen domfellelser


Advokat Cato Schiøtz er en av landets fremste eksperter på injurier og presse- og forlagsrett. Han sier til Klassekampen at det er to regelsett som regulerer spørsmål som det Knausgård og hans slektninger står overfor:


- I straffelovens § 390 finner man bestemmelsene om privatlivets fred, mens injurier og ærekrenkelser omtales flere steder i straffeloven. De første bestemmelsene verner de sensitive opplysningene, både sanne og usanne, som kan være en trussel mot privatlivets fred. De andre handler om ens omdømme, og da er det altså de usanne påstandene det dreier seg om.


- Hva ville vært aktuelt i tilfellet Knausgård?


- De som anlegger søksmål om injurier, har ingen sjanse. Det viser rettspraksis. Så det måtte være eventuell krenkelse av privatlivets fred. Men det finnes ingen eksempler i moderne tid på at noen forfattere er dømt for dette.


Etikkfri sone


Straffelovens § 390 har følgende ordlyd: «Med bøter eller fengsel inntil 3 måneder straffes den som krenker privatlivets fred ved å gi offentlig meddelelse om personlige eller huslige forhold.»


Schiøtz sier at et viktig moment i vurderingen av ens handling opp mot dette straffebudet er hvorvidt de omtalte i tilstrekkelig grad er anonymiserte.


- Det er jo en kjent og kjær problemstilling. Er man fullstendig anonymisert, noe som det skal mye til for å kunne fastslå, går selvsagt forfatteren fri. Men ellers vil graden av anonymisering ha mye å si for totalvurderingen.


- Hvilke andre elementer vil være viktig?


- Sammenhengen det er publisert i, er en sentral faktor. Og det er ingen tvil om at en skjønnlitterær forfatter vil kunne gå mye lenger enn for eksempel Se&Hør. Kjendisbladet har blitt dømt noen ganger, men i nyere tid kan jeg ikke komme på en eneste forfatter som har blitt felt av domstolene. Er man omtalt i et skjønnlitterært verk, er man nesten forsvarsløs. Derfor bør man ikke forfølge en sak der man er brukt som modell. Det normale er at folk reagerer, og så dropper de hele greia.


- Hvis man derimot skulle klare å felle forfatteren, hva vil man da oppnå for sin egen del?


- Man kan ikke få stanset boka. Etter at NRK viste Brennpunkt-programmet om Nokas-pengene til tross for namsrettens kjennelse om ikke å vise det, er forhåndssensur ikke spesielt aktuelt. Men man kan få oppreisning, økonomisk kompensasjon for tort og svie.


- Hva med den etiske grensen i slike saker, hvor går den?


- Slike regler eksisterer vel ikke for forfattere.


- Er ikke det problematisk?


- Det er klart det er problematisk å erklære det skjønnlitterære feltet for etikkfri sone. Men hvem skulle nedfelt slike regler, og hvem skulle håndhevet dem? I sakprosaen er det nok viktigere med håndfaste regler, for å regulere det som handler om kildehenvisninger. Det er der behovet er størst.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.25
Lørdag 27. mai 2017
For ett år siden var det ikke mange som snakket om «fake news». Nå går varsellampene for «fake science».
Fredag 26. mai 2017
Forlagsredaktør Trygve Riiser Gundersen mener kulturjournalistikken har kapitulert for klikkøkonomien. – Den offentlige samtalen om bøker er i fullt forfall.
Onsdag 24. mai 2017
Medieekspert Trygve Aas Olsen tror kulturjournalistikken må bli mer konfliktorientert og følelsesbetont for å lykkes på nett. Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås mener den er kjedelig, snever og dessuten dårlig skrevet.
Tirsdag 23. mai 2017
Leserne viser liten interesse for anmeldelser og annet tradisjonelt kulturstoff på nett. Aftenpostens kulturredaktør Sarah Sørheim tror kulturjournalistikken må ta nye grep for å overleve.
Mandag 22. mai 2017
Kunstnernettverk forener krefter for å verne om opphavsretten og krever endringer i regjeringens forslag til ny åndsverklov.
Lørdag 20. mai 2017
På en skjerm kan journalistene i Amedias 62 aviser selv følge med på hvor mange salg sakene deres har utløst. Kultur og politikk havner langt ned på lista.
Fredag 19. mai 2017
Høyre- og Frp-velgere stoler ikke på ­Klassekampen, viser funn fra spørre­undersøkelsen Norsk Medborgerpanel. Medie­forsker mener en «Fox News-­effekt» kan gi grunn til be­kymring.
Torsdag 18. mai 2017
Da Kvikkas overtok ansvaret for ut­deling av lørdags­aviser, ble redaksjonene nedringt av sinte abonnenter. Nå er feilmarginen nede i 3–4 promille.
Tirsdag 16. mai 2017
– Vi får sjansen til å visualisera samisk mytologi, seier produsent Khalid Mai­mouni. «Sáve» har fått støtte som verdas første store samiske barnefilm.
Mandag 15. mai 2017
En fordel med kristendommens drøm om paradis er at man erkjenner at det er et uoppnåelig ideal, mener Kristin Aavitsland.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk