Torsdag 24. september 2009
- Forfatteren går fri
- Forfattere blir ikke dømt for utleverende bøker, sier advokat Cato Schiøtz, som råder Karl Ove Knausgårds slektninger til å droppe rettslige skritt.

- Dropp hele greia!


Det ville advokat Cato Schiøtz ha sagt dersom slektningene til forfatter Karl Ove Knausgård, som føler seg uthengt og trakassert i forfatterens nye roman, dukket opp på hans kontor for å be om juridisk assistanse.


Problemstillingen er ikke helt søkt, for i helga ble det kjent at Knausgårds slektninger vurderer rettslige skritt mot forfatteren. Et eventuelt søksmål kommer på bakgrunn av Karl Ove Knausgårds roman «Min kamp 1», der forfatteren skriver om sitt liv og sitt forhold til faren, og etter eget utsagn prøver å komme «så nær virkeligheten som mulig».


Ingen domfellelser


Advokat Cato Schiøtz er en av landets fremste eksperter på injurier og presse- og forlagsrett. Han sier til Klassekampen at det er to regelsett som regulerer spørsmål som det Knausgård og hans slektninger står overfor:


- I straffelovens § 390 finner man bestemmelsene om privatlivets fred, mens injurier og ærekrenkelser omtales flere steder i straffeloven. De første bestemmelsene verner de sensitive opplysningene, både sanne og usanne, som kan være en trussel mot privatlivets fred. De andre handler om ens omdømme, og da er det altså de usanne påstandene det dreier seg om.


- Hva ville vært aktuelt i tilfellet Knausgård?


- De som anlegger søksmål om injurier, har ingen sjanse. Det viser rettspraksis. Så det måtte være eventuell krenkelse av privatlivets fred. Men det finnes ingen eksempler i moderne tid på at noen forfattere er dømt for dette.


Etikkfri sone


Straffelovens § 390 har følgende ordlyd: «Med bøter eller fengsel inntil 3 måneder straffes den som krenker privatlivets fred ved å gi offentlig meddelelse om personlige eller huslige forhold.»


Schiøtz sier at et viktig moment i vurderingen av ens handling opp mot dette straffebudet er hvorvidt de omtalte i tilstrekkelig grad er anonymiserte.


- Det er jo en kjent og kjær problemstilling. Er man fullstendig anonymisert, noe som det skal mye til for å kunne fastslå, går selvsagt forfatteren fri. Men ellers vil graden av anonymisering ha mye å si for totalvurderingen.


- Hvilke andre elementer vil være viktig?


- Sammenhengen det er publisert i, er en sentral faktor. Og det er ingen tvil om at en skjønnlitterær forfatter vil kunne gå mye lenger enn for eksempel Se&Hør. Kjendisbladet har blitt dømt noen ganger, men i nyere tid kan jeg ikke komme på en eneste forfatter som har blitt felt av domstolene. Er man omtalt i et skjønnlitterært verk, er man nesten forsvarsløs. Derfor bør man ikke forfølge en sak der man er brukt som modell. Det normale er at folk reagerer, og så dropper de hele greia.


- Hvis man derimot skulle klare å felle forfatteren, hva vil man da oppnå for sin egen del?


- Man kan ikke få stanset boka. Etter at NRK viste Brennpunkt-programmet om Nokas-pengene til tross for namsrettens kjennelse om ikke å vise det, er forhåndssensur ikke spesielt aktuelt. Men man kan få oppreisning, økonomisk kompensasjon for tort og svie.


- Hva med den etiske grensen i slike saker, hvor går den?


- Slike regler eksisterer vel ikke for forfattere.


- Er ikke det problematisk?


- Det er klart det er problematisk å erklære det skjønnlitterære feltet for etikkfri sone. Men hvem skulle nedfelt slike regler, og hvem skulle håndhevet dem? I sakprosaen er det nok viktigere med håndfaste regler, for å regulere det som handler om kildehenvisninger. Det er der behovet er størst.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.25
Fredag 19. januar 2018
VED VEIS ENDE
Fredag 19. januar 2018
Regjeringen vil bevare Nasjonalgalleriet. Nå mener kunsteksperter at Nasjonalmuseet må gjenoppta dialogen med Stein Erik Hagen om Canica-samlingen.
Torsdag 18. januar 2018
Aftenposten og VG viet i går forsidene til en sak basert på rykter om Venstre-leder Trine Skei Grande. – Noe nytt, mener medieviter Gunn Enli.
Onsdag 17. januar 2018
Tore Renberg har aldri deltatt på møter i Forfatter­foreningen. Poet Endre Ruset meldte seg ut i protest. Debatten om medlemskriteriene i forfatternes organisasjon fortsetter.
Tirsdag 16. januar 2018
Regjeringen vil bevare Nasjonal­galleriet som visningssted for kunst. Arkitekt Fredrik Torp mener bygget bør vies til eldre kunst.
Mandag 15. januar 2018
Kunsthøgskolen i Oslo er preget av fryktkultur og usunne maktforhold, sier tidligere student Inés Belli. Hun mener yrkesetikk må inn i alle kunstfagene.
Lørdag 13. januar 2018
I dag er det stiftelsesmøte for den nye forfatterforeningen Norske forfattere. Initiativtaker Jan Ove Ekeberg varsler at de vil kreve en del av vederlagsmidlene fra bibliotekutlån.
Fredag 12. januar 2018
Kjønnsperspektiver er nesten fraværende på jusstudiet i Oslo, viser en ny rapport. Vold mot kvinner er blant temaene som ikke står på pensum.
Torsdag 11. januar 2018
Flere aktører i kulturlivet håper Venstre-leder Trine Skei Grande blir ny kulturminister. Også opposisjonen tror at en Venstre-statsråd vil gi bedre kår for kulturlivet.
Onsdag 10. januar 2018
Språkrådet frykter at manglende norskkrav til nyansatte ved Høgskolen i Oslo og Akershus vil gjøre det vanskelig å sikre norsk fagspråk.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk