Onsdag 22. juni 2005
Høyre

  Erlend Rian var kanskje den i Høyre som hadde best forutsetninger for å aksle arven som partileder etter Erling Norvik, som på 1970-tallet «hev seg i kalosjene» og reiste land og strand rundt for å bygge lokallag. Sammen med Stavangers Arne Rettedal representerte den tidligere Tromsø-ordføreren en livskraftig, pragmatisk og sosialliberal tradisjon i Høyre. Denne fløyen, rotfestet som den var i norske distrikter og kommuner, trivdes godt i kompaniskap med Høyres mer ideologisk orienterte, verdikonservative akademikere.

  Erlend Rian er en typisk løsningsorientert politiker, uten altfor stort engasjement når det gjelder overordnete ismer. Hver gang EU-saken kom på dagsordenen, likte han seg derfor dårlig. Da var det tungt å være Høyre-mann i Nord-Norge. Det er heller ikke underlig at Erlend Rian i sin utmeldingserklæring hevder at Fremskrittspartiet i mange saker er mer løsningsorientert enn Høyre. Nettopp denne typen utspill har gjort at Rian ikke har vært populær i partihovedkvarteret i Oslo. Han har rett og slett vært for brysom. For partisekretærene har orden i rekken og ideologisk profilering, som kan selges inn på partilandsmøter og studiesirkler, vært avgjørende. Rians og Rettedals sosialliberale pragmatisme endte derfor opp som hår i Høyre-ideologenes suppe. Pragmatisme er tross alt pragmatisme, der den skåter seg fram på livets opprørte hav mellom kjempende ideologier og klasseinteresser.

  De siste årene er både pragmatisme og konservatisme ryddet ut av Høyres Hus sammen med bunads-Høgre og sykepleier-Høyre. Victor Norman er blitt husgud og Per-Kristian Foss og Erna Solberg eksekutører, mens arven fra Francis Sejersted, Paul Thyness, Georg Apenes og praktikere som Erling Norvik, Arne Rettedal og Erlend Rian er stuet vekk på loftet. Dermed kan det se ut som om Høyre og Fremskrittspartiet er i ferd med å bytte plass i norsk politikk. Men vi har sett forsøk på å revitalisere konservatismen på høyresida i andre land (Danmark, Sverige), og det kan også skje her. Men EU-striden gjør det foreløpig vanskelig - kanskje umulig - for Høyres pragmatikere, sosialliberale og konservative.

  Erlend Rian var kanskje den i Høyre som hadde best forutsetninger for å aksle arven som partileder etter Erling Norvik, som på 1970-tallet «hev seg i kalosjene» og reiste land og strand rundt for å bygge lokallag. Sammen med Stavangers Arne Rettedal representerte den tidligere Tromsø-ordføreren en livskraftig, pragmatisk og sosialliberal tradisjon i Høyre. Denne fløyen, rotfestet som den var i norske distrikter og kommuner, trivdes godt i kompaniskap med Høyres mer ideologisk orienterte, verdikonservative akademikere.

  Erlend Rian er en typisk løsningsorientert politiker, uten altfor stort engasjement når det gjelder overordnete ismer. Hver gang EU-saken kom på dagsordenen, likte han seg derfor dårlig. Da var det tungt å være Høyre-mann i Nord-Norge. Det er heller ikke underlig at Erlend Rian i sin utmeldingserklæring hevder at Fremskrittspartiet i mange saker er mer løsningsorientert enn Høyre. Nettopp denne typen utspill har gjort at Rian ikke har vært populær i partihovedkvarteret i Oslo. Han har rett og slett vært for brysom. For partisekretærene har orden i rekken og ideologisk profilering, som kan selges inn på partilandsmøter og studiesirkler, vært avgjørende. Rians og Rettedals sosialliberale pragmatisme endte derfor opp som hår i Høyre-ideologenes suppe. Pragmatisme er tross alt pragmatisme, der den skåter seg fram på livets opprørte hav mellom kjempende ideologier og klasseinteresser.

  De siste årene er både pragmatisme og konservatisme ryddet ut av Høyres Hus sammen med bunads-Høgre og sykepleier-Høyre. Victor Norman er blitt husgud og Per-Kristian Foss og Erna Solberg eksekutører, mens arven fra Francis Sejersted, Paul Thyness, Georg Apenes og praktikere som Erling Norvik, Arne Rettedal og Erlend Rian er stuet vekk på loftet. Dermed kan det se ut som om Høyre og Fremskrittspartiet er i ferd med å bytte plass i norsk politikk. Men vi har sett forsøk på å revitalisere konservatismen på høyresida i andre land (Danmark, Sverige), og det kan også skje her. Men EU-striden gjør det foreløpig vanskelig - kanskje umulig - for Høyres pragmatikere, sosialliberale og konservative.

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.24
Torsdag 18. oktober 2018
• Det er underlige tider i norsk politikk. De siste dagene har flere politikere på borgerlig side skrudd opp retorikken i et forsøk på å beholde Kristelig Folkeparti som støtteparti for regjeringen. Tirsdag advarte statsminister Erna Solberg...
Onsdag 17. oktober 2018
• VGs sak «Tre brødre på Tolga» avdekket grove overtramp fra kommune og helsevesen mot de tre brødrene Lars Peder, Arvid og Magnus Holøyen. De tre fikk alle diagnosen psykisk utviklingshemmet, uten at de fikk vite om det og uten utredning.
Tirsdag 16. oktober 2018
• Noen av Norges mest toneangivende politiske kommentatorer har de siste dagene satt i gang et regelrett hardkjør mot Kristelig Folkepartis leder Knut Arild Hareide. De karakteriserer hans forsøk på å få partiet med seg over blokkgrensa som...
Mandag 15. oktober 2018
• «Skjebnedagen», kalte de den. Onsdag i forrige uke hadde de ansatte i Danmarks Radio (DR) fått beskjed om å være tilgjengelige fra klokka åtte om morgenen. Da telefonene sluttet å kime to timer seinere, hadde 205 medarbeidere fått sparken.
Lørdag 13. oktober 2018
• En av Norges fremste kunstnere tilbød for fem år siden Nasjonal­museet å kjøpe sitt kanskje mest kjente kunstverk. Det dreier seg om Marianne Heske og hennes «Gjerdeløa», et av våre mest ikoniske verk fra nyere tid. «Gjerdeløa» er nettopp...
Fredag 12. oktober 2018
• Det britiske sosialdemokratiske partiet Labour publiserte i forbindelse med sitt landsmøte i Liverpool forrige måned en video som oppsummerer partiets program framover. Videoen ligger som hovedsak på hjemmesida og har som hovedbudskap at...
Torsdag 11. oktober 2018
• De siste ukene har Klassekampen skrevet flere saker om regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform. Reformen ble innført i 2015 og innebærer årlige kutt på 0,5 prosent for alle statlige virksomheter. I årets nasjonalbudsjett...
Onsdag 10. oktober 2018
• I morgen er det 25 år siden drapsforsøket på forlegger William Nygaard i Dagaliveien i Oslo. De færreste hadde forventet at saken ville ta en ny vending like før den strafferettslige foreldelsesfristen gikk ut, men i går tok politiet ut...
Tirsdag 9. oktober 2018
• «De kommende få år er sannsynligvis de viktigste i vår historie», sa forsker Debra Roberts under lanseringen av FNs nye klimarapport i går. Roberts har bidratt til å sammenstille arbeidet, som er basert på 6000 forskningsartikler.
Mandag 8. oktober 2018
• Samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) skriver i Klassekampen 2. oktober at vi ikke trenger å frykte konkurranseutsetting av persontogdrift i Norge. Derfor bør vi ta inn EUs fjerde jernbanepakke i EØS-avtalen. Det er vel kjent at Dale og...

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk