Intellektuelle på kne for paven

Den norske katolske kirke tiltrekker seg både migranter, konvertitter og kulturradikale. – Det er '68-ernes barn som kommer nå, sier dominikanermunken Arnfinn Haram.

I kirka San Carlo al Corso i Roma finnes det en altertavle av St. Olav, som i flere tiår har blitt tatt vare på av norske Ciss Rieber-Mohn og Olgese Mowinckel Ringler. Nå har nye krefter blåst liv i engasjementet for den norske altertavlen i den hellige by: Venneforeningen for St. Olavsalteret i Roma. Alteret er, ifølge foreningen, «et privilegert alter i den mest fasjonable av alle Romas gudshus», og representerer «en utfordring for nordmenn med historisk bevissthet og kunstnerisk sans». Også i Norge kommer nye krefter til: Den katolske kirke i Norge er nemlig i rask vekst. Ferske tall viser at Den romersk-katolske kirke har 57.265 registrerte medlemmer. Det skyldes ikke minst migranter som polakker, vietnamesere og filippinere. Men også akademikere og intellektuelle strømmer til – de siste årene har det vært rundt 100 konvertitter i året. Både protestantiske kristne som konverterer og kulturradikalere som ikke er døpt, vender seg til paven. Både protestantiske kristne som konverterer og kulturradikalere som ikke er døpt, vender seg til paven. Mange i akademia og kulturlivet er katolikker, blant dem filosof Dagfinn Føllesdal, kunsthistoriker Gunnar Danbolt og NRK-journalist Jahn Otto Johansen. Forfatter og '68-er-barn Vetle Lid Larsen og den unge filosofen Hanne Andrea Kraugerud er to eksempler på ferske katolikker. Seinest Hans Fredrik Dahl fortalte i tidsskriftet Minerva og i Klassekampen om sin omvendelse til katolisismen. Hva er det som tiltrekker intellektuelle ved katolisismen, i et land med protestantisk statskirke?