Lørdag 30. september 2006
Poetisk byggmester
Helge Rykkja har vært poet i 40 år, og lokalpolitiker i 12. Nå dikter han om plan- og bygningsloven – med 52 kameratslige oppfordringer.

Kragerø bygningsråd har en nestleder fra Rød Valgallianse, som i flere tiår har sendt ut diktbøker – noen ganger med inspirasjon fra samme bygningsråd. Den nye boka til Helge Rykkja, «bjørka til Dahl», er nettopp en slik bok, utstyrt med oppfordringer til leseren skrevet i imperativ, også kalt bydeform.

Komplett utstyrt med utropstegn står de som 52 korte beskjeder til leseren gjennom hele boka: «Tenk på samvitet!». «Les om insekt!». «Besøk Nasjonalgalleriet!». «Spør ein toåring!»

– Jeg tenkte jeg skulle åpne diktene med en luke hvor en mulig moral kunne leses, av og til spøkefullt, av og til i alvor det diktet sier, forteller poeten til Klassekampen.

Ekstra oppmuntrende

Etter 40 års forfatterskap – og en lang rekke år som lærer – føler Rykkja sterkt slektskap med den unge generasjonen forfattere. I 1966 sendte Rykkja ut debuten BOK på Kommet forlag – Helge Rykkja og Jan Erik Volds eget forlag. To år senere ble dikt av Rykkja sitert som advaring fra Stortingets talerstol. På den tida var han også med i tidsskriftet Profil.

I likhet med flere mener Rykkja å se at unge forfatterne i dag griper tilbake til 60-tallets ønsker for kunsten. Sjangergrenser skubbes på, eksperimenter gjenopptas. Som den danske forfatteren Jørgen Leth har sagt det i sitt tilbakeblikk: «Vi ville at alt skulle flytte på seg».

– Det beskriver nøyaktig følelsen jeg hadde i 60-årene, og har i dag. Det samme skjer igjen: Fra at Kulturrådets bevilgninger styrer sjangere, fordi forlagene er livredde for å falle mellom to stoler, beveger nå de fleste forfattere seg mellom sjangere – og blander drama, lyrikk, essay – også en blanding av billedkunst og litteratur. Det samme skjer i kunsten som i litteraturen som i musikken, sier Rykkja.

Han ser den tidlige oppblomstringen av postmodernismen på 60-tallet var et angrep på autoritære strukturer:

– Jeg ser mye positivt i den samme måten å angripe ting på i dag, det blir mer antiautoritært igjen. For eksempel var arbeiderkollektivene veldig kompakte og maskuline før, nå ser man at folk har forskjellig ståsted: noen er flerkulturelle, andre er kvinner – også bygger man på det. Atmosfæren på 2000-tallet har vært ekstra oppmuntrende.

Åh, golf

Rykkja mener lyrikk og arkitektur har flere paralleller. Det var kanskje ingen tilfeldighet at poeten havnet i bygningsrådet.

– Det bygges veldig mye i Norge: sentralt plasserte dyre boliger, fritidshus- og hytter – og den norske tradisjonen for frie passasjer, allmannaretten og det norske friluftslivet møter disse privatiserte konstruksjonene. Innen poesien er det også store eiere og konstruksjoner – og et spørsmål om hvor den store felleseiendommen blir av. For lyrikk bygger på det norske språket og gjør noe med vår måte å oppleve verden på, gjennom formuleringer i språket, sier Rykkja.

– Andre lokalpolitikere forteller at de må behandle søknader om landingsplasser for private helikoptre?

– Vi har noen saker om det, vi også. Kragerø har så stor skjærgård, så mange øyer med bosatte, skoler og alt, at det er mye å behandle. En rekke instanser stogger de verste lokalpolitiske interessene som bare vil ha raske inntekter for seg selv: ankemuligheter, klageadgang, fylkesmannnen.

Men det stagger kanskje ikke tidsånden. I «bjørka til Dahl» skriver Rykkja om tepper på tepper av golfbaner: «På verda sin aller/ nordlegaste i Narvik, med 18 hol og fjell på fire/ kantar, stønna dei likevel åh»

– Da jeg kom inn i lokalpolitikken, var miljø viktigere i valgkampen enn både innvandring og skatt. Jeg ser på boka mi som et innlegg for miljøtenkning, når allmennretten og fellesskapstanken blir satt til side av private konstruksjoner.

Tett trilogi

I den to år gamle Rykkja-boka «Slutningar til knes» står det en liten hymne til etat- og rådsutvalgenes redskap skjemaet: «Fli meg eit skjema/ før sola går ned/ O fli meg. Så eg kan få fred, få fred (...) Skjema, o skjema! Fli meg det no (...) Fli meg, så legg eg det ved». For den som ikke er stø i nynorsk: Fli betyr gi, rekk meg, lang over.

– Du har vært innom problemstillingene før?

– Ja, hvis det er en nær sammenheng mellom poesi og arkitektur, så kommer man tilbake til sånne forbindelser når man er i bransjen i 40 år. Jeg ser på den nye boka som siste del av en trilogi

Den har sin forlengelse: På nettstedet helgerykkja.com kan leserne finne ikke bare kommentarer til andre forfatterskap og aktuelle problemstillinger, men også stoff som viderefører bøkene:

– Jeg ser på nettstedet som en integrert del av forfatterskapet, sier Rykkja.

Rak rygg

Rykkjas diktsamling «Eit hus mellom andre» (2003) som også inngår i trilogien, innledes med ord fra far til sønn: en påskjønning for at han er så rakrygga. «Å være rakrygga,» står det i boka «er vanskeleg, eg tar treningsstudio til hjelp og held meg til eit lite parti på venstresida.»

– Jeg har holdt meg ved de politiske grytene i lang tid, og lært over mange år at demokratiet er veldig sammensatt. De sosialistiske revolusjonene har lagt for lite vekt på jussen, som er en eneste lang prosess for å komme fram til rett og galt. Plan- og bygningsloven brukes ikke av folk i mørke kapper og hvite parykker som studerer skriften på sitt lønnkammer, det dreier seg om deltakelse. Jeg kom inn i politikken fordi jeg ville ha deltakelse, sier Rykkja.

Og han understreker det igjen:

– Deltakelse.

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.37
Lørdag 18. november 2017
Ansatte i akademia får ingen spørsmål om seksuell trakassering i arbeids­miljøundersøkelse. Det kan bidra til at slike saker går under radaren, frykter fagforeningsleder Ellen Dalen.
Fredag 17. november 2017
For ett år siden varslet en rapport at flere ansatte skal ha sluttet ved Det juridiske fakultet i Oslo som følge av seksuell trakassering. Dekanen vil heller «se framover» enn å granske saken.
Torsdag 16. november 2017
Midlertidig ansatte er mer utsatt for seksuell trakassering enn faste, viser rapport. I NRK opplever klubbleder Richard Aune at det spesielt er vikarene som vegrer seg for å melde fra.
Onsdag 15. november 2017
«Smålig.» «Kulturfiendtlig.» Det er noen av reaksjonene på at kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) ikke vil dele ut et eneste stats­stipend i år.
Tirsdag 14. november 2017
I september i år hadde ikke VG og Dagbladet en eneste kunstanmeldelse på trykk. – Det svekker refleksjonen rundt kunst, advarer Hilde Tørdal i Norske Billedkunstnere.
Mandag 13. november 2017
EUs personvern­lov er godt nytt for den enkeltes personvern, sier Attac-leder Petter S. Titland. Men han frykter at Tisa-avtalen kan komme i veien for loven.
Lørdag 11. november 2017
Antallet anmeldelser i norske aviser er mer enn halvert på ti år. – Et demokratisk problem, mener lederen av Kritikerlaget.
Fredag 10. november 2017
I en ny søknad foreslår arkitektfirmaet Snøhetta en rekke endringer for å få det omdiskuterte prosjektet «A House to Die In» godkjent. Byantikvaren i Oslo er positiv til endringene.
Torsdag 9. november 2017
EUs nye regelverk for personvern vil gi Datatilsynet tilgang til intern informasjon i redaksjonene. Det kan føre til at kilder blåses, varsler presseorganisasjonene.
Onsdag 8. november 2017
Videooverføring av teater er ikke nevnt med ett ord i regjeringens kultur­budsjett. – Vi er dramatisk akterutseilt, sier Riksteatrets sjef Tom Remlov.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk