Fredag 1. september 2006
Fortryller det alminnelige
På et nedlagt meieri i Blaker stiller kunstneren Guttorm Guttormsgaard ut det han anser som kunst.

I den anerkjente kunstneren og grafikeren Guttorm Guttormsgaards private galleri i et nedlagte meieri på Blaker henger et kvinneportrett av fotokunstneren Matthias Stoltenberg, Nasjonalgalleriet verdig, ved siden av bruksgjenstander, plakater og – hvorfor ikke – et postkort i svart-hvitt. Var det to kroner og femti øre det kostet?

– Dette postkortet lagd av Knud Knudsen er like verdifullt. Finere foto går det ikke an å ta, sier Guttormsgaard med varme i stemmen.

Det fargerike veggteppet som en gang varmet opp kunstnerens tarvelige studenthybel i Nyhus, har også fått plass på veggen. Det er fra Aleppo i Syria.

– Full av tida og stedets kunnskap, kommenterer han.

Guttormsgaards syn på hva som er kunst, og god kunst, står i sterk motsetning til markedets prinsipper og prislapper. Når han nå presenterer «et prosjekt om kunst», er det stor variasjon i hva som stilles ut – langt fra alt er signert etablerte kunstnere.

For å overleve

– En del av dagens oppfatning om kunst passer inn i en markedslogikk, men jeg mener kunst henger sammen med det å overleve. Man ser det for eksempel hos minoriteter – man bearbeider for å leve og arbeide, sier Guttormsgaard, som selv eier bearbeidede objekter fra alle verdenskanter.

Han kikker bort på en elegant trefigur det ved første øyekast er vanskelig å si hva er.

– Det er roret fra en gondol i Venezia. Det kunne vært en skulptur av Brancusi.

Hverdagsgjenstander blir fortryllet i Guttormsgaards galleri. Ved å stille dem ut framhever han deres betydning, og dessuten har han sørget for en lyssetting som gir gjenstandene ulike fargesjatteringer og skaper skyggevirkninger.

– Påstanden er at kunst ikke oppstår i kunstrommet, i drivhuset, men i livet, sier kunstneren, som har bakgrunn som professor på Statens Kunstakademi og Kunst- og håndverksskolen i Oslo.

Ikke til salgs

Plakatene som forteller om utstillingen, kan virke kryptiske: «obs! m.fl. & m.m.m. 53 utstillinger. Guttorm Guttormsgaard presenterer et prosjekt om kunst (m/ kjent og ukjent opphav)».

Men så kommer forklaringen: For i løpet av en treårsperiode skal Guttormsgaard arrangere 53 utstillinger med ulik tematikk, fordelt på 14 åpninger, i det omfangsrike galleriet på Blaker.

De fleste utstillingsobjektene har han anskaffet seg i løpet av sitt snart 68 år lange liv, men han stiller også ut nyere og eldre egne verk. Med unntak av trykket «Løpende mann», som kan kjøpes for mellom 100 og 500 kroner (etter evne) til inntekt for Palestinakomiteen, er verkene ikke til salgs.

– Målet er ikke at så mange som mulig skal se utstillingen. Man skal ikke dra ut hit på søndagstur. Man skal dra hit fordi man er opptatt av kunsten, sier han.

Etter melka

Et slikt overskuddsprosjekt har blitt mulig ved at Guttormsgaard har tjent penger på store utsmykningsprosjekter. Han står for eksempel bak den kunstneriske utformingen av fasaden på Oslo Spektrum og bassenget «Labyrinten» på plassen utenfor Universitetet i Tromsø. Dessuten, sier han, «går jeg sjelden på restaurant eller kjøper klær».

Meierianlegget kjøpte han imidlertid i 1989 sammen med kunstnerkollega Søren Ubisch. Her, førti minutters togtur fra Oslo, bor og jobber han, et steinkast unna Glomma og Blaker stasjon. Meieriutsalget, fryseriet og rommet for camembert er nå utstillingslokaler. En imponerende utendørs potetkoker er fortsatt på plass – et kunstverk i seg selv, mener Guttormsgaard.

Den første av de 53 utstillingene åpner i morgen og presenterer et utvalg av det som vil være å finne på de kommende utstillingene.

Lager fortelling

Én av disse utstillingene har han kalt «Materiens iboende egenskap». For selve materialet er en side ved kunsten som opptar ham sterkt. De utstilte gjenstandene har da også nettopp dette felles: De er unnfanget ved at en idé møter materialenes forutsetninger. To ulike trefugler kan stå som eksempler: Begge er skåret ut av én stamme, begge med en bakgrunn som gir dem betydning.

– Denne er lagd av russiske fanger i en norsk konsentrasjonsleir under krigen, forteller han om en orange fugl som henger i taket.

– Denne ble tidligere satt ut i skogen da gutter skulle omskjæres, sier han om en større, massiv, stående fugleskikkelse med opphav i Senufu-stammen i Mali.

Ved siden av sistnevnte har han lagt et norsk, glattslipt redskap i tre.

– Denne er til å låse høylass med, men kan likne et fallossymbol.

Guttormsgaard forteller at gjenstandenes sammensetning er langt fra tilfeldig. De er komponert ut fra assosiasjoner og mulige sammenhenger, og til sammen kan de utgjøre en historie. Her må riktignok tilskuerne tenke selv – informasjon foreligger ikke.

– Jeg regner med at folk kommer til å spørre, sier Guttormsgaard.

Selv kjenner han historien bak hver enkelt ting.

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.36
Fredag 19. oktober 2018
Nasjonalmuseet har satset tungt på Marianne Heske, mener Nasjonalmuseets direktør og samlingsdirektør. Men nye interne diskusjoner kan de godt ta.
Torsdag 18. oktober 2018
Nasjonalmuseet burde heller kjøpt Marianne Heskes «Gjerdeløa» enn russisk konseptkunst, mener kunstner og kunstkritiker.
Onsdag 17. oktober 2018
To småforlag føler seg ført bak lyset av Kulturrådets innkjøpsordning. – Det føles som om de har rappa bøkene våre, sier forlegger Andreas Høy Knudsen.
Tirsdag 16. oktober 2018
To av tre menn er bekymret for feilaktige anklager om seksuell trakassering etter metoo.
Mandag 15. oktober 2018
Jo Strømgren Kompani styrer mot nedleggelse, og Verdensteatret kan måtte avlyse verdensturné. Snart vil Kulturrådet besegle skjebnen til to av landets fremste kompanier.
Lørdag 13. oktober 2018
Hver tredje unge mann er blitt mer forsiktig med hva han sier og gjør etter metoo, viser ny undersøkelse.
Fredag 12. oktober 2018
Frp-velgere flest er skeptiske til metoo-kampanjen, viser en ny meningsmåling. – Sunt, mener Silje Hjemdal, likestillingspolitisk talsperson i partiet.
Torsdag 11. oktober 2018
Regjeringens forslag om et lavterskeltilbud for saker om seksuell trakassering får stor oppslutning. Men arbeidsgivere frykter for de anklagedes rettssikkerhet.
Onsdag 10. oktober 2018
Mens regjeringen åpner lommeboka for nye museumsbygg, blir drifts­budsjettene kuttet for femte år på rad. Flere kulturbygg må stenge dørene.
Tirsdag 9. oktober 2018
Etter fem år med blåblå kulturpolitikk vil opposisjonen på Stortinget stanse regjeringens forsøk på å dreie kunst- og kultur­livet i en mer markedsliberal retning.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk