Onsdag 5. juli 2006
Vil gi nytt bilde av Hamas
– Bildet av Hamas som fundamentalister er feil. Hamas er en politisk bevegelse, der mange har religiøs bakgrunn, sier palestinakjenner Peder Martin Lysestøl.

Framstillingen av Hamas i vestlige medier er altfor unyansert, mener Peder Martin Lysestøl. Det er ikke snakk om en islamistisk organisasjon, men en bred frigjøringsbevegelse som favner bredt blant palestinerne. Påstanden om at de vil innføre sharialovgivning er bare propaganda, mener han.

Peder Martin Lysestøl er en veteran i norsk palestinadebatt. Han jobbet på kibbutz i Israel i 1964, og tok initiativ til å stifte Palestinakomiteen i 1969/70. I 1973 ga han ut boka «Palestinerne – historie og frigjøringskamp», ei faktabok som ble lest i filler av norske palestinaaktivister.

Lysestøl har akkurat kommet tilbake fra en tre ukers rundreise i Midtøsten sammen med datteren Tale Næss. De besøkte Beirut, Damaskus, Amman, Jerusalem, Vestbredden og Israel.

– Vi har gått opp sporene etter mitt første møte med Midtøsten i1964. Datteren min skal skrive bok, og har intervjuet drøyt 50 mennesker på turen, forteller han.

Nyanserer

På reisen har Lysestøl møtt mange folk som er sentrale i Hamas, blant annet møtte han arbeidsministeren, Mohammed Barghouti dagen før han ble arrestert. Lysestøl er særlig opptatt av å nyansere bildet av Hamas som beinharde islamistiske fundamentalister.

– Vi møtte Mahmoud al-Ramadi, som er rådgiver for Hamas' leder i den lovgivende forsamlingen. Han er lege, meget klar og skarp i sine analyser. Mannen var jo sosialist, ikke islamist! Mange av toppfolkene i Hamas er ikke-religiøse folk og liberale islamister, og slike folk har bidratt sterkt til å utvikle Hamas' politiske linje.

Lysestøl mener bildet noen tegner av Hamas som tett på al Qa'ida og Taliban har lite med virkeligheten å gjøre.

– Hamas har røtter i Det muslimske brorskapet, men har utviklet seg til en nasjonal frigjøringsbevegelse der mange har religiøs bakgrunn. De har som sitt viktigste mål å kjempe mot okkupasjonen, og det er viktigere for dem å bygge mest mulig enhet for frigjøring av Palestina enn å trumfe gjennom en politisk linje. De har en islamsk grunnholdning, men ingen dogmatisk islamsk plattform. Høyt oppe i organisasjonen bruker de dyktige intellektuelle som ikke er spesielt religiøse. Alt snakk om at de vil innføre sharialovgivning er propaganda fra USA og Israel, sier Lysestøl.

– Hva med Hamas' omstridte charter?

– Jeg diskuterte ikke dette med dem, men det er jo et gammelt dokument, og jeg har inntrykk av at det er lite aktuelt nå.

Blendet?

– Så kan man jo spørre om jeg har latt meg blende av propaganda fra Hamas. Jeg mener at jeg har ikke det, og for meg er det sterkeste argumentet at jeg ser at ikke-religiøse folk jobber sammen med Hamas på høyt plan, sier Lysestøl, og viser til for eksempel Monir Shafiq, som var den ledende marxisten i hele Midtøsten på 1970-tallet, var sentral i oppbyggingen av Hamas.

– Han er vel nå mer en liberal islamist, som mange av de folka har blitt, men har fortsatt marxismen som en av sine pillarer.

– Hamas går ikke inn for sharialovgivning eller lover som forbyr folk å drikke eller kvinner å gå lettkledt. De satser heller på å motivere folk politisk, og vil ha lovendringer først når Palestina er fritt, og da først etter folkeavstemninger.

– På kontorene til sentrale Hamas-folk vrimlet det av kvinner i vanlige klær, uten skaut eller annen tildekking. Mange var kanskje ansatte de hadde 'arvet' etter Fatah, men hvis de var dogmatiske islamister, ville de vel beordret annet antrekk eller skiftet dem ut? Jeg så flere kvinner med skaut på kontoret til ordføreren i Jeriko, som er Fatah-medlem.

– Det er godt mulig at det er situasjonen som har tvunget fram erkjennelsen hos Hamas om nødvendigheten av breie allianser mot okkupantmakta, men det er i alle fall det de står for, sier han

PLO

Lysestøl viser til at Hamas nå også har vedtatt å bli med i PLO.

– Vel nok sier de bare at det er et strategisk mål, og at PLO må reformeres først, men det er likevel et viktig veivalg. PLO består i dag av de opprinnelige elleve partiene, og siden mange av disse er små eller borte har Fatah all makt.

– Den palestinske lovgivende forsamlingen (PNC) er øverste organ for områdene inne i Palestina, og velges av palestinerne som bor der. Men 70 prosent av palestinerne lever utenfor de palestinske sjølstyreområdene, og har ikke stemmerett i valget til PNC. PLO skal representere alle palestinere. Men PLO har mistet mye moralsk autoritet. Arafat styrte PLO som sin egen butikk, og det ble akseptert, men Abbas har ikke samme autoritet. I dag styrer Fatah PLO, og siden de er så korrumpert, går det ut over PLOs autoritet. Derfor må det bygges et nytt PLO, helst gjennom valgte representanter, der folkene i leirene får stemme.

– I det hele tatt er Hamas svært interessert i å avgjøre ting gjennom folkeavstemninger, mens Fatah er mer skeptisk til den metoden, fordi de mener det er umulig å gjennomføre forsvarlige folkeavstemninger blant alle palestinere, også flyktningene, slik forholdene er. Det kan vel også være noe i.

Flyktningespørsmålet

Lysestøl sier at oppslutningen om Hamas er stor, og at dette har mange årsaker.

– Støtten til Hamas handler ikke bare om at de jobber godt med sosiale spørsmål og er mot korrupsjon, men også om standpunktet deres til flyktningespørsmålet. Leirbefolkningen i Libanon føler seg sviktet av PLO, og mener Fatah bare er opptatt av taburetter i Palestina, mens Hamas har blikk for alle palestinere, og får uttelling på det.

Likevel understreker han at Yassir Arafat fortsatt er veldig populær. Det henger bilder av ham overalt, også på Fatah-kontorer. Og han tror mange av dem som stemmer på Hamas vil kunne gå tilbake til Fatah hvis Fatah greier å gjennomføre ei skikkelig opprydning.

– Hva er så Hamas' politiske linje?

– Deres endelige mål er en demokratisk stat i hele Palestina, der alle religiøse grupper har like retter. Fatah sier ikke lenger at det er målet. Og Hamas står fullt ut på at FN-resolusjon 194 fra 1948, som ble vedtatt enstemmig i FN, og som sikrer flyktningenes rett til tilbakevending, skal være en del av betingelsene i en fredsløsning.

– Spørsmålet om hvilken grense man skal gå for, er også sentralt. Faktum er at Israel vil jo ikke akseptere grensen av 1967. Jeg tror det skal et voldsomt internasjonalt press til for å få israel til å rykke tilbake til grensen fra 1967. Jeg tipper Israel er livredd for at palestinerne skal samles om å kreve en tostatsløsning med grensene fra 1967 og rett til tilbakevending for flyktningene. Menge mener at grunnen til at Israel aksjonerer nå er at palestinerne omsider var blitt enige om en felles avtale, som de ikke engang rakk å underskrive får angrepet på Gaza kom.

Lysestøl mener enheten blant palestinerne er større enn på lenge, og ser det som lovende toner.

– Du finner noen, først og fremst fra Fatah-siden, som er skeptiske. Og det er klart at Fatah har skaffet seg betydelige privilegier, og gått langt over streken i å skaffe makt og posisjoner til seg og sine. Det går også rykter om at ledende Fatah-folk som eier bedrifter har samarbeid med Israel og bidratt til oppbygging av deres økonomi. Det er jo alvorlige anklager; å samarbeide med fienden. Det er sånne ting Hamas sier må ryddes opp i før de går inn i PLO. Spørsmålet er jo om de får gjort noe slik situasjonen er nå.

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.36
Onsdag 17. oktober 2018
LÅST: Theresa May hevder å se «reell framgang», men trues med en avtaleløs brexit. Flere briter foretrekker imidlertid en «no deal»-løsning foran andre alternativer.
Tirsdag 16. oktober 2018
ADVARER: Saudi-Arabia lover å svare enhver reaksjon på Khashoggi-saken med «enda sterkere tiltak». Det kan få følger for verdens­økonomien.
Mandag 15. oktober 2018
GA OPP: Ulf Kristersson gir opp første forsøk på å danne regjering. Nå får trolig Stefan Löfven sjansen. – Ligger an til en Löfven-regjering, sier statsviter.
Lørdag 13. oktober 2018
BOM: Regjeringspartiet CSU har skjerpet retorikken på asyl- og inn­vandringsfeltet foran søndagens valg i Bayern. En feilkalkulering, tror professor Ursula Münch.
Fredag 12. oktober 2018
ILLE: Den tøffe menneskeretts­situasjonen danner et dystert bakteppe for det topptunge norske statsbesøket til Kina. Ikke minst gjelder det muslimer i Xinjiang-provinsen.
Torsdag 11. oktober 2018
DUELL: USA vil tvinge fram konsesjoner fra Kina før G20-møtet i november ved å skjerpe frontene.
Onsdag 10. oktober 2018
ANKER: Inés Madrigal (49), som ble stjålet som baby av legen ­Eduardo Vela, vil anke dommen om at saken er foreldet til høyesterett. Også påtalemyndigheten anker.
Tirsdag 9. oktober 2018
TILBAKE: Saif al-Islam Gaddafi lever, befinner seg i Libya og vil stille til valg. Det bekrefter Othman BenBaraka, som leder Saif al-Islams bevegelse.
Mandag 8. oktober 2018
TVILER: Selv om anklagene om drap av Khashoggi kan stemme, vil det neppe få konsekvenser for det mektige kongedømmet, sier saudiarabisk aktivist.
Lørdag 6. oktober 2018
PROTEST: Hat mot arbeiderpartiet, korrupsjon og vold. Nå ser Brasils middelklasse til militæroffiseren Jair Bolsonaro. – Mange har en nostaligisk drøm om militærdiktaturet, sier professor.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk