Fredag 16. juni 2006
Lager porno med kvinneblikk
Anna Span og Erica Lust lager porno for kvinner. Men hvis porno tvinges til å være politisk korrekt blir det usexy, mener de.

Må erotiske fantasier som spiller på maktforhold mellom kvinner og menn, avvises i likestillingens navn? Nei, mener Erica Lust og Anna Span, to unge, kvinnelige pornoregissører. De vil lage porno fra kvinners perspektiv, men mener det er umulig å tvinge sex inn i politisk korrekte rammer – da blir den usexy.

Lust og Span er i Oslo i forbindelse med Heteroseksualitetskonferansen ved Universitetet i Oslo. En av initiativtakerne er litteraturviter og pornoforsker Anne Sæbø. Hun stiller spørsmålet om det er språket vi har for å snakke om seksualitet, som er befengt av en patriarkalsk arv, og mener jenters kåthet vekker harme i det norske samfunnet.

I denne situasjonen kan feministisk pornografi være frigjørende for kvinners seksualitet, mener Sæbø, som har både Anna Span og Erica Lust på plakaten når hun i kveld viser klipp fra feministisk porno.

For Erica Lust hører makt og sex tett sammen, men at hvem som har makten i en seksuell relasjon varierer – også i porno.

Indie-porno

– Jeg kaller filmen min indie-porno, sier Lust til Klassekampen.

29-åringen er opprinnelig fra Sverige, men holder til i Barcelona. Hun er fersk i bransjen, med kortfilmen «Good Girl» som eneste produksjon. Der har hun skrevet manus, filmet, regissert, klippet og finansiert selv. Denne uavhengigheten mener hun har skapt en ny porno-sjanger.

– Porno er en filmsjanger. Den inneholder alltid eksplisitt sex, og meningen er at man skal bli opphisset. Men innenfor de rammene finnes det alle mulige sjangere, forklarer hun.

Selv var hun lei av porno som hun ikke følte at hun kunne identifisere seg med: Det er så mange barbiedukker og feite, skallete menn i den tradisjonelle pornoen, sier hun.

I tillegg irriterte hun seg over dårlig filming og lyssetting, og ensartede skuespillere.

– Vi er en ny generasjon kvinner med en mer åpen seksualitet, men pornoindustrien reflekterer ikke det. Jeg er en helt vanlig jente, og jeg ville ha den virkeligheten inn slik at unge jenter kan forholde seg til filmene mine, sier Lust.

I «Good Girl» inviterer ei blyg jente pizzabudet inn, og bryter sammen med ham ut av tilværelsen som snill jente.

Erfaren

Anna Span har med sine 34 år rukket å bli en ringrev i bransjen; siden 1998 har hun laget nærmere 40 filmer, og solgte 55.000 kopier i fjor – bare i England. Span lager to typer filmer: fantasibaserte, for eksempel om leger og pasienter på sykehus; og filmer som hun sier handler om «trendy mennesker som har sex i trendy leiligheter».

Da Span begynte å lage porno, var hun opptatt av å få fram at filmene var for kvinner. Men selv om det fremdeles er flest kvinner som kjøper filmene hennes, slår hun an også hos menn.

– Det er ikke porno for kvinner, men fra en kvinnes perspektiv, sier hun.

Sjalu, ikke sint

Både Lust og Span er høyt utdannede: Lust har en master i stasvitenskap fra Universitetet i Lund, hvor hun spesialiserte seg innen feministisk teori og seksualitets- og kjønnsforskning.

Anna Spans masteroppgave fra designskolen St. Martins i London hadde tittelen «Mot en ny pornografi», og i oppgaven prøver hun å finne ut hvilken effekt et kvinnelig blikk ville hatt. Konklusjonen er at pornografien er underutviklet og underutforsket som filmsjanger.

Span forteller at hun selv var aktiv pornomotstander fram til midten av 1980-tallet. Fram til det hadde kvinnebevegelsen ikke problematisert pornomotstanden, men nå delte spørsmålet bevegelsen i to.

– Jeg gikk nedover i Londons red light district, og var forbanna på det jeg så rundt meg. Men så skjønte jeg at jeg egentlig ikke var sint – jeg var sjalu. Enten kunne jeg lukke øynene og fortsatt være sint, ellers kunne jeg gjøre noe for at kvinner også skulle få et tilbud, sier hun.

Dermed ble Span Storbritannias første kvinnelige pornoregissør. I sine filmer er Span opptatt av kameravinkler: I tradisjonell porno laget av og for menn, dominerer det mannlige blikket – kvinnens synsvinkel får sjelden rom.

– Tradisjonelt er ingen kameraer rettet mot mannen, forklarer hun.

I tillegg er Span opptatt av at modellene i filmen skal passe med historien; handler det om en 40 år gammel kvinne, skal ikke modellen være 18.

Endrer bransjen

Lust og Span legger stor vekt på historien og relasjonen mellom skuespillerne i sine filmer. Det er rom for humor og tabber, og lyssettingen er ikke klinisk som i mange tradisjonelle filmer.

De to er på det rene med at kvinnesaken ikke står særlig sterkt i pornoens verden. Maktforholdet mellom kvinner og menn er skjevt innen bransjen, som i resten av samfunnet, men Lust mener ikke dette er et argument for ikke å lage porno.

– Pornoindustrien trenger unge, kreative mennesker. Og ikke minst unge menn som tør tenke annerledes, sier Lust, som mener tradisjonell porno bommer på menn med et mer nyansert syn på kvinner og seksualitet.

– Mennene i pornoindustrien er ikke alltid de skarpeste, kommenterer Span, og Lust legger til at de fleste er «pimps»: de er i bransjen for å få se og ha sex. Flertallet av kvinnene som regisserer porno, er tidligere pornostjerner, og med noen få unntak bidrar de ikke med noe mer til produksjonen enn navnet sitt – som en hjelp i markedsføringen av filmen. De endrer ikke på perspektivene eller karakterene i filmen.

Jentene skiller også skarpt mellom pornoindustrien og ulovlige former for handel med sex og kvinnekropper.

– Det er ikke sånn at jeg synes det er OK med trafficking fordi jeg er i pornoindustrien. Det er skarpt adskilt og har ingenting med hverandre å gjøre, understreker Anna Span.

– Ofte blir vi satt i en bås med alt som er negativt: Sex, dop, vold og menneskehandel - det omtales som om det var én ting. Men sex er en ting, overgrep er noe annet, sier Erica Lust.

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.35
Lørdag 18. november 2017
Ansatte i akademia får ingen spørsmål om seksuell trakassering i arbeids­miljøundersøkelse. Det kan bidra til at slike saker går under radaren, frykter fagforeningsleder Ellen Dalen.
Fredag 17. november 2017
For ett år siden varslet en rapport at flere ansatte skal ha sluttet ved Det juridiske fakultet i Oslo som følge av seksuell trakassering. Dekanen vil heller «se framover» enn å granske saken.
Torsdag 16. november 2017
Midlertidig ansatte er mer utsatt for seksuell trakassering enn faste, viser rapport. I NRK opplever klubbleder Richard Aune at det spesielt er vikarene som vegrer seg for å melde fra.
Onsdag 15. november 2017
«Smålig.» «Kulturfiendtlig.» Det er noen av reaksjonene på at kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) ikke vil dele ut et eneste stats­stipend i år.
Tirsdag 14. november 2017
I september i år hadde ikke VG og Dagbladet en eneste kunstanmeldelse på trykk. – Det svekker refleksjonen rundt kunst, advarer Hilde Tørdal i Norske Billedkunstnere.
Mandag 13. november 2017
EUs personvern­lov er godt nytt for den enkeltes personvern, sier Attac-leder Petter S. Titland. Men han frykter at Tisa-avtalen kan komme i veien for loven.
Lørdag 11. november 2017
Antallet anmeldelser i norske aviser er mer enn halvert på ti år. – Et demokratisk problem, mener lederen av Kritikerlaget.
Fredag 10. november 2017
I en ny søknad foreslår arkitektfirmaet Snøhetta en rekke endringer for å få det omdiskuterte prosjektet «A House to Die In» godkjent. Byantikvaren i Oslo er positiv til endringene.
Torsdag 9. november 2017
EUs nye regelverk for personvern vil gi Datatilsynet tilgang til intern informasjon i redaksjonene. Det kan føre til at kilder blåses, varsler presseorganisasjonene.
Onsdag 8. november 2017
Videooverføring av teater er ikke nevnt med ett ord i regjeringens kultur­budsjett. – Vi er dramatisk akterutseilt, sier Riksteatrets sjef Tom Remlov.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk