Tirsdag 13. juni 2006
Avdekker slurv med tolker i norske rettsaler:
Truer rettssikkerheten
Av 1500 tolker i Norge er bare 102 av dem er statsautoriserte. Sosialantropolog Hilde Fiva mener dette går utover rettsikkerheten til språklige minoriteter.

Det kreves ingen formelle kvalifikasjoner for å jobbe som tolk i Norge. Overraskende få har gjennomført eller bestått språktester, oversettelseskurs eller tolkeutdanning, og det er 93 prosent stryk på den statlige autorisasjonprøven. Alt dette framgår av en fersk masteroppgave i sosialantropologi om tolking og rettssikkerhet av Hilde Fiva (26). Hun jobber selv som tolk i engelsk – en av få med statsautorisasjon – men som de fleste andre startet hun uten noen formelle kvalifikasjoner.

– Jeg var 20 år, hadde tatt videregående i USA og overbeviste et privat tolkebyrå om at det gjorde meg kvalifisert til å tolke, forteller Fiva.

Tre dager etterpå fikk hun sin første jobb som tolk i en rettssak.

– Det var ingen vanskelig sak, og det gikk helt greit, men det er likevel helt klart at det ikke er forsvarlig, sier Fiva.

Førstehjelpskurs

Fiva anslår at det finnes omtrent 1500 betalte tolker i Norge. Graden av profesjonalitet er svært varierende, og Fiva er bekymret for at det går utover rettsikkerheten til språklige minoriteter.

– Den laveste formelle kvalifikasjonen du kan skaffe deg som tolk, er ToSPoT-testen. Det er en grunnleggende gloseprøve uten spesialord, sier Fiva.

Strykprosenten på ToSPot-testen ligger på rundt 60 prosent. Likevel går det fint å jobbe som tolk uten disse kvalifikasjonene. Verken rettsvesenet, politiet, helsevesenet, sosialkontor, arbeidsplasser eller skoler, stiller slike krav. Utlendingsdirektoratet (UDI) er den eneste offentlige instansen som har ToSPoT-testen som et minimumskrav for tolkene de bruker.

Men ToSPoT-testen er ikke god nok mener Fiva.

– Jeg pleier å sammenligne ToSPoT med et førstehjelpskurs. Du kan komme langt med et førstehjelpskurs i en ulykkessituasjon. Men det er ikke særlig betryggende å ha en med førstehjelpskurs som praktiserende lege. Hvis du har et semesteremne i tolking kan du selvfølgelig mer. Det blir som om du skulle ha studert medisin i et halvt år. Men likevel sender man ikke medisinstudenter med bare et semesteremne for å praktisere i Nord-Norge, bare fordi det er mangel på leger og vanskelig å få tak i kvalifiserte leger, sier Fiva.

Tar seg ikke råd

Fiva mener at staten svikter sin informasjonsplikt når de ikke sørger for skikkelig tolking i møte med individet. Det er særlig innen helsevesenet, sosial- og trygdekontor og skole at bruken av tolk er mangelfull eller ikke-eksisterende. Fiva forteller at hun møter mennesker i retten som har bodd i Norge i mange år uten å kunne norsk, og at det er først i rettsvesenet at de møter en tolk. Mange offentlige kontorer tar seg ikke råd til tolk. Ofte blir det familiemedlemmer som må gjøre tolkejobben.

– Man skal ikke uten videre godta at ektemannen krever å være tolk, selv om han hevder at kona vil det. Hvordan kan han være en troverdig tolk for eksempel på et legekontor, hvis er snakk om abort eller skader som kan komme av mishandling? Vi hadde aldri godtatt det dersom en norsk mann hadde fulgt kona til legen, og hun i tillegg skulle vært kneblet, og han skulle holdt henne for ørene hver gang noen snakket til henne, sier Fiva.

Krever standardisering

Bare 20 prosent av tolkeoppdragene Fiva tar, er for hvite engelskspråklige. De aller fleste er afrikanere som snakker såkalt «broken english». Heldigvis har Fiva jobbet mye med Afrika, vært der en del og er gift med en jamaicaner, så hun behersker denne språkformen, men har aldri blitt testet for sine språklige ferdigheter i engelsk slik det snakkes i de tidligere koloniene.

Tiltalte som snakker minoritetsspråk får sjelden mer enn én tolk og i noen tilfeller sendes tolken hjem, fordi dommeren bestemmer seg for at det ikke er bruk for tolk. «Det får være grenser for hvor mye ressurser vi skal bruke på å forsikre oss om at akkurat det samme blir sagt på begge språk. Jeg mener, det er jo ikke noe bevis for at det påvirker utfallet av saken,» sier en av dommerinformantene i oppgaven.

Fiva tror en bedre standardisering av kvalifikasjoner, lønn og krav om bevillinger for tolkebyråene vil hjelpe på situasjonen i Norge. Men både tolkene og de som de tolker for, er lite synlige.

– Utlendinger som er tiltalt for vold og narkotikasmugling er ikke akkurat den sterkeste pressgruppen, sier Fiva.

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.35
Mandag 20. august 2018
BLØFF: I en ny forskningsartikkel viser Sindre Farstad at det ikke stemmer at de yrkesaktive må forsørge stadig flere uten jobb. Professor kaller forestillingen om eldrebølge en bløff.
Lørdag 18. august 2018
DYRT: 40.000 kroner i året. Det er forskjellen på foreldrebetalingen ved den aller billigste og den aller dyreste SFO-en i landet. – Uakseptabelt, mener foreldre­utvalg.
Fredag 17. august 2018
OFFENSIVE: Heroinbehandling er bare starten. Nå krever rusorganisasjoner straffefrihet for narkotikabruk samt rusbehandling med narkotika for alle grupper tunge rusavhengige.
Torsdag 16. august 2018
STAB: Linn Beathe Esborg var i den norske staben som klargjorde F-16-jagarfly til tokt over Libya. No krev ho fleire svar om kva ho var med på.
Onsdag 15. august 2018
VERRE: En fersk forskningsrapport viser at innvandrere er langt mer utsatt for opphopning av levekårsproblemer. Men de som bor i distriktene, klarer seg jevnt over bedre.
Tirsdag 14. august 2018
ADVARER: Frps Jon Helgheim sier rommet for hva som er greit å si som politiker blir mer snevert. I går måtte enda en frittalende Frp-statsråd gå av.
Mandag 13. august 2018
SINNA: Den russiske ambassaden er djupt misnøgd med forsvarsministerens grunn for at Vladimir Putin ikkje er invitert til Finnmark i 2019.
Lørdag 11. august 2018
AP STØRST: Jonas Gahr Støre (Ap) trur sharia-bråket rundt Per Sandberg er ein hovudgrunn til at Frp går tilbake på dagens måling.
Fredag 10. august 2018
BLI HJEMME: Hege Storhaug i Human Rights Service og Hans Rustad i Document er forferdet over Per Sandbergs feiring av den iranske nasjonaldagen.
Torsdag 9. august 2018
REFS: Frank Bakke-Jensen vil utsette 22. juli-komiteens terrorsikringsfrist for Forsvaret med ti år, uten å spørre Stortinget. Nå får han refs av komiteens leder, KrFs Knut Arild Hareide.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk