Mandag 20. mars 2006
Overdådige bryster og traktorspor
Er det kjærlighet eller koneimport? Gjennom traktorens historie og et ekteskap utenom det vanlige, forteller Marina Lewycka om et Ukraina som ikke har annet å eksportere enn sine kvinner.

Blonde, barmfagre Valentina kommer til England fra Ukraina for å gifte seg med en 84 år gammel mann, til døtrenes kreative protester. Marina Lewycka debuterer med en roman som ifølge henne selv enten kan leses som en historie om dårlig sex, eller som en fortelling om de store endringene i Europa de siste femti årene.

Handlingen i «En kort historie om traktoren i Ukraina» ligger tett inn på forfatterens eget liv. Lewyckas foreldre er ukrainske, og under andre verdenskrig ble de tatt av tyskerne og satt til å jobbe i en ammunisjonsfabrikk. Lewycka selv er født i en flyktningeleir i Tyskland i 1946, og flyttet som barn med familien til England. Der bor hun fortsatt.

Kaldere mottakelse

Lewycka kom med familien til England rett etter krigen, og vokste opp i den engelske velferdsstaten som hun husker som varm og imøtekommende. Det mener hun har endret seg.

– Det er en skarp kontrast mellom mine minner og den virkeligheten nye innvandrere møter i dag, sier hun, og understreker at dagens innvandrere får en mye kaldere mottakelse.

Men Lewycka vil ikke gi et endimensjonalt bilde av snille innvandrere som møtes med en kald skulder når de ankommer England. Hun mener innvandring bringer med seg menneskelige dilemmaer, ikke gode eller onde mennekser.

– Valentina er et eksempel på at ikke alle kommer med noe godt, sier hun. Samtidig er det vanskelig å fordømme en kvinne som kjemper for å gi sønnen sin så gode forutsetninger som mulig. For en del av Valentinas agenda er å gi sønnen den beste utdanningen vesten har å by på.

Humoristisk

Lewyckas bakgrunn har vært viktig for prosjektet.

– Å ha to kulturer gir et ekstra perspektiv. For å skrive i dagens England er det godt å kunne se det litt fra utsiden, forklarer hun.

Romanen har mottatt to priser i kategorien «humoristiske bøker», noe som overrasket forfatteren. Hun var ikke klar over at hun hadde skrevet en humoristisk bok.

– Men noe av det som preget menneskene jeg møtte i Ukraina var svart humor i møtet med alvorlige temaer, sier hun.

Persongalleriet

Og det er et fornøyelig persongalleri vi møter. Hovedpersonen Nadja blir i åpningssekvensen oppringt av faren, som gledesstrålende forteller at han skal gifte seg på nytt. 84-åringen forteller at hans utkårede er en kvinne fra Ukraina på 36 år med gullhår, nydelige øyne og overdådige bryster.

Datteren, som underviser på universitetet, har bakgrunn i sekstiåtterbevegelsen og er feminist i sitt hjerte, jatter med på tross av sterk motvilje. Men hun føler seg tvunget til å ta opp kontakten med den individualistisk innrettede søsteren Vera, som hun ikke har snakket med siden noen opprivende krangler om morens testamente to år tidligere. De to søstrene skyver uenighetene under teppet for å ta opp kampen om farens sjel.

Det første møtet mellom Nadja og yppige Valentina innledes med et slapt håndtrykk, før Valentina spør: «Liker dere vodka?» Nadja svarer at hun har trukket en kanne te, mens hun innvendig forbanner dette oversminkede kvinnemennesket som bare er ute etter oppholdstillatelse og farens penger – som for øvrig ikke er i overflod.

– Faren ser det som sin plikt å redde nødstilte ukrainere. Hans bilde av Ukraina er idyllisk, slik barndomsminner ofte kan være. Men Valentina representerer et annet Ukraina; hun fokuserer på materielle goder og måter å tjene penger på, forklarer forfatteren.

Kontrasten mellom generasjonene er tydelig i datterens refleksjoner: «Ukraina. Han sukker og innånder duften han minnes, av nyslått eng og kirsebærblomster. Det jeg kjenner, er den umiskjennelig, syntetiske lukten av Det nye Russland.»

Traktorfortellinger

Parallellene til virkeligheten er mange. Faren i boka har vært teknisk tegner på en traktorfabrikk, og skriver i pensjonisttilværelsen traktorens historie, med tråder til de store endringene som har skjedd i Ukraina og resten av Europa de siste 50 årene. Forfatterens far har jobbet som ingeniør og designet traktorer.

Traktoren viste seg å være en rik metafor.

– Den ble utviklet for å fore mennesker, men ble etterhvert et instrument i krigen, sier Lewycka, og forklarer at traktorplogene under krigen ble banket om til sverd, for så å bli banket tilbake til ploger igjen i fredstid. Den forer menneskene og dreper. Og uten traktoren ville det store flertallet av oss fremdeles jobbet i landbruket.

– Traktorens historie er bunnlinja i endringene i jordbruksnæringen, det er det som holder liv i oss mennesker, forklarer hun.

Møte med Ukraina

Lewycka var selv i Ukraina for første gang i fjor sommer. Gjennom arbeidet med boka sporet hun opp sin egen familie, som hun ikke har vært i kontakt med før.

– For meg var arbeidet med boka også et møte med Ukrainas historie. Det var langt fra alt jeg visste fra før, sier forfatteren.

Også hennes idé om Ukraina var hyllet inn i idyll. Kunnskapene hennes om landet var silt gjennom foreldrenes erindringer.

– Jeg vil ikke si at jeg ble skuffet, menneskene jeg møtte var varme og landskapet er vakkert. Men jeg var sjokkert over hvor fattig det var. Familien min fortalte hvordan Ukraina alltid har blitt utnyttet: av tsaren, av kommunistene, av tyskerne og så av oligarkene. De sa at tyskerne i tillegg til å ta de arbeidsføre til tyske fabrikker, også fraktet ut tonnevis av rik matjord. Nå er Ukrainas eneste eksport landets kvinner. Slik kan ikke et land overleve, sier hun.

Generasjonsskille

Også i virkeligheten har Lewycka og faren hatt sine uoverenskomster.

– Jeg var del av sekstiåtter-generasjonen, og skjønte ikke hvordan foreldrene mine hadde lidd under kommunismen i Ukraina. Samtidig forsto ikke de at jeg sprang ut av et annet samfunn. Historien og konteksten vi er vokst opp i, er utrolig viktig for å forstå mennesker og årsakene til at de forholder seg til verden rundt som de gjør, sier hun.

Forfatteren jobbet en periode frivillig på et hjem for eldre, og fikk et godt innblikk i blandingen av kjærlighet og frustrasjon som preget forholdet mange av de eldre hadde til familiene sine og yngre pleiere.

– Det kommer til et vendepunkt i de fleste familier der de gamle ikke lenger har kontrollen. Da er det ikke uvanlig å se at de begynner å oppføre seg som tenåringer og gjøre akkurat det de har lyst til, mens generasjonen etter blir tvunget til å være den ansvarlige og sette rammer, sier hun.

Og faren i boka er virkelig ikke særlig opptatt av å leve et fornuftig og ryddig liv. Han lever av boksemat og lager engangstallerkener av avispapir, og for hver dag som går blir gulvteppene fylt opp av matrester mens arbeidet med boka om traktorens historie skrider fram.

– En grunn til at boka er populær er kanskje nettopp at den handler om eldre mennesker, det er ikke så mange som skriver om det, sier den snart seksti år gamle debutanten.

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.34
Onsdag 17. oktober 2018
To småforlag føler seg ført bak lyset av Kulturrådets innkjøpsordning. – Det føles som om de har rappa bøkene våre, sier forlegger Andreas Høy Knudsen.
Tirsdag 16. oktober 2018
To av tre menn er bekymret for feilaktige anklager om seksuell trakassering etter metoo.
Mandag 15. oktober 2018
Jo Strømgren Kompani styrer mot nedleggelse, og Verdensteatret kan måtte avlyse verdensturné. Snart vil Kulturrådet besegle skjebnen til to av landets fremste kompanier.
Lørdag 13. oktober 2018
Hver tredje unge mann er blitt mer forsiktig med hva han sier og gjør etter metoo, viser ny undersøkelse.
Fredag 12. oktober 2018
Frp-velgere flest er skeptiske til metoo-kampanjen, viser en ny meningsmåling. – Sunt, mener Silje Hjemdal, likestillingspolitisk talsperson i partiet.
Torsdag 11. oktober 2018
Regjeringens forslag om et lavterskeltilbud for saker om seksuell trakassering får stor oppslutning. Men arbeidsgivere frykter for de anklagedes rettssikkerhet.
Onsdag 10. oktober 2018
Mens regjeringen åpner lommeboka for nye museumsbygg, blir drifts­budsjettene kuttet for femte år på rad. Flere kulturbygg må stenge dørene.
Tirsdag 9. oktober 2018
Etter fem år med blåblå kulturpolitikk vil opposisjonen på Stortinget stanse regjeringens forsøk på å dreie kunst- og kultur­livet i en mer markedsliberal retning.
Mandag 8. oktober 2018
Gaveforsterkningsordningen blir videre­ført til neste år, selv om sterke aktører i kulturlivet mener den bør skrotes.
Lørdag 6. oktober 2018
Bøkene til blogger Annijor og «Ex on the beach»-Henrik tydeliggjør behovet for et etisk regelverk for sakprosa, hevder advokat. – Det er viktigere å utfordre grenser enn å vedlikeholde dem, mener Forlegger­foreningen.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk