Lørdag 4. februar 2006
«Dette er en normal reaksjon»
Raseriet over karikaturtegningene av profeten Muhammed spredde seg i går til en rekke byer i den muslimske verdenen, fra Jakarta i Indonesia til Islamabad i Pakistan.

Lamper ble knust og stoler kastet rundt da hundrevis av militante demonstranter stormet den norske og den danske ambassaden i Jakarta i går.

De krevde en unnskyldning for de omstridte karikaturtegningene av profeten Muhammed, som først sto på trykk i danske Jyllands-Posten. Den norske kristenfundamentalistiske avisa Magazinet har også trykket tegningene, som også nylig har blitt gjengitt i en rekke andre europeiske aviser.

Spredd seg

Raseriet over tegningene hadde i går spredd seg verden over: I Gaza ble det løsnet skudd fra palestinske demonstranter, mens en bombe ble kastet mot det franske kultursenteret. I Falluja i Irak brant hundrevis av demonstranter både norske og danske flagg og varer.

Muslimer gikk i protesttog blant annet i Malaysia, Pakistan og Singapore. Det var også varslet store demonstrasjoner utenfor Danmarks ambassade i London.

Men Hassan Haydar, utenriksredaktør i den anerkjente arabiske avisa Al-Hayat, mener ingen bør være overrasket.

– Protestene vi ser nå rundt om i verden er en normal reaksjon, sier han til Klassekampen.

– Moralsk grense

De kontroversielle tegningene, der profeten Muhammed blant annet framstilles som en terrorist med en bombe på hodet, har etter de første protestene stått på trykk i tyske Die Welt og franske France Soir. Siden har også de italienske avisene Libero Dayli og La Padania valgt å trykke tegningene. I Belgia gjorde avisene Het Nieuwsblad, Het Volk og Broadsheet De Standard tilsvarende.

– Danske, norske og andre europeiske aviser må holde fast på sin ytringsfrihet, men jeg mener at denne friheten også må innebære at man må avstå fra å skade andres tro, sier Haydar på telefon fra sitt kontor i London.

– Som en arabisk avis angriper ikke vi andre religioner og annet vi oppfatter som hellig for andre. Vi forsøker å behandle også denne saken balansert, og uten overdrivelser. Vi er ikke ute etter å provosere fram reaksjoner, men forsøker å rasjonalisere over saken, sier Haydar.

– Jeg tror naturligvis også på ytrings- og pressefrihet, men det finnes noen etiske og moralske grenser her man ikke bør trå over. Jeg forstår at det tydeligvis finnes en annen oppfatning om dette i Europa, sier han.

Snudd situasjon

Forsker Cecilie Hellestveit i Senter for menneskerettigheter (SMR) ved Universitetet i Oslo mener at Norge nå står overfor en situasjon der nordmenn blir kollektivt bedømt ut fra det man selv vet er «en relativt smal kampanje» i det norske samfunnet.

– Dette er en situasjon mange andre mennesker i verden befinner seg i til stadighet, men det er en uvant situasjon for oss. Vi har blitt kastet ut i en kollektiv dynamikk som vi bare i begrenset grad kan kontrollere, noe som oppleves som skremmende, og som setter i gang en rekke mekanismer hos nordmenn og dansker, sier hun til Klassekampen.

– Det er et problem i denne saken, at i et forsøk på å «beskytte våre verdier» bruker man feil grep, grep som motparten oppfatter som bevisste forsøk på å vanhellige islam. De får bekreftet at deres kamp er viktig, og svarer med hva de anser som legitime virkemidler mot en slik kampanje. Noe som viser oss i hvilken grad våre verdier er under press. Dermed havner vi i en situasjon der begge parter føler moralsk plikt til å opprettholde egne standpunkter. Dette holder på å komme helt ut av proporsjoner og kontroll.

Vikarierende motiver

Hellestveit mener at mange nå «kaster seg på karusellen», og at det i mange tilfeller kan ligge svært vikarierende motiver bak.

– Dette ble for eksempel en stor sak på Gaza og Vestbredden først etter brakseieren til Hamas ved valget, og at det ikke var krefter i Hamas som startet reaksjonene. Noen palestinere er naturligvis indignerte, andre ønsker å fremstå som islams aller fremste beskyttere, mens atter andre ser sitt snitt til å skape ytterligere problemer i forholdet mellom Hamas og europeiske stater for å fremme en helt annen agenda. Slike sammenblandinger av agendaer kan man også skimte i Sudan og Indonesia, sier hun.

Samtidig påpeker hun at konflikten på den andre siden tolkes inn i lokale kontekster i europeiske land:

– I Danmark har konflikten en klar innvandringsprofil, mens Frankrike vinkler saken som nok et innslag i konflikten mellom det religiøse og det sekulære, sier hun.

– Krysset en grense

Forskeren påpeker at dette samtidig er en sak der de aller fleste muslimer mener at det har skjedd et overtramp.

– En grense er krysset, og dette setter sinnene i kok, vel og merke delvis berettiget. I en verden hvor det er en utbredt følelse blant muslimer at islam er offer for en kampanje fra vestlige land, men hvor det er vanskelig å finne helt konkrete eksempler som «beviser» dette, kan en slik episode lett få stor symbolsk betydning. Dette har blitt en kampsak som tar opp i seg mye av den vreden som finnes der ute, et sinne som for mange handler om andre ting, sier Hellestveit.

– Dette handler ikke om «sivilisasjonenes sammenstøt», men er snarere et komplekst og sammensatt fenomen som omfatter voksende dilemmaer knyttet til økt sameksistens, med både religiøse, politiske og ikke minst økonomiske problemstillinger. Det handler med andre ord om problemer vi ofte har opplevd i forhold til integrasjonsspørsmål hjemme, men i en globalisert verden heves dette over den nasjonale konteksten.

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.34
Lørdag 22. september 2018
DRAGKAMP: Om kort tid blir det klart om nominasjonen av Brett Kavanaugh til USAs høyesterett overlever metoo-anklager og høylytte protester.
Fredag 21. september 2018
FORHANDLINGER: Sviktende lederskap fra Nato-landene USA, Frankrike og Storbritannia gjorde det vanskeligere å få til en fredsavtale i Libya, sier Jonas Gahr Støre.
Torsdag 20. september 2018
«TAUTREKKING»: Libya-utvalgets rapport kaster nytt lys over forhandlingene innad i regjeringen da de rødgrønne i juni 2011 forlenget bombingen av Libya med fem uker.
Onsdag 19. september 2018
I KLISTERET: Nicolas Sarkozys stabssjef er tiltalt for korrupsjon. Muammar al-Gaddafis sønn skriver om en koffert full av penger. Etterforskningen av Frankrikes ekspresident tiltar.
Tirsdag 18. september 2018
MISSILER: Den russiske militære opptrappingen på Kolahalvøya er nå synlig på Googles satellitt-bilder.
Mandag 17. september 2018
GEOPOLITIKK: Den regionale maktkampen har ikke fått nok plass i historien om Libya-krigen, mener Libya-forsker Jalel Harchaoui.
Lørdag 15. september 2018
LOVBRUDD: Juss­professor Geir Ulfstein mener Norge brøt FN-mandatet for Libya-operasjonen.
Fredag 14. september 2018
PRESS: EU-parlamentet ber medlemslandene vurdere å bruke sitt sterkeste verktøy mot Ungarn. – Bli heller med i brexit-klubben, råder EU-kritikeren Nigel Farage.
Torsdag 13. september 2018
DIPLOMATI: Nato valgte bomber framfor fred, sier John Nambo. Han deltok i Den afrikanske unions fredsforhandlinger under Libya-krigen.
Onsdag 12. september 2018
MEGADEMO: På Catalonias nasjonaldag i går strømmet selvstyreforkjempere ut i Barcelonas gater. – Vi fortsetter kampen til vi vinner, sier aktivist Liz Castro.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk