Tirsdag 26. februar 2002
Bushs bakmenn
OTTO REICH: Europeiske allierte er sjokkert over språkbruken i Washington. President George W. Bush fortsetter å fylle opp sin administrasjon med rehabiliterte høyreekstremister. Siste utskudd er viseutenriksminister Otto Reich. OTTO REICH: Europeiske allierte er sjokkert over språkbruken i Washington. President George W. Bush fortsetter å fylle opp sin administrasjon med rehabiliterte høyreekstremister. Siste utskudd er viseutenriksminister Otto Reich.

Texas-rancheren George W. Bush forkynte at Latin-Amerika ville være en av hans prioriteringer da han inntok Det hvite hus. Hans første utenlandstur var et besøk hjemme hos rancherkollega Vicente Fox i Mexico, hvor Bush lirte av seg sine spanske setninger like stakkato og syntaktisk springende som når han uttrykker seg på sitt breie og ikke fullt så dype texasmål. Men etter få måneder var det fortsatt ikke mange som hadde særlig føling med hva denne prioriteringa ville lede til i konkret politikk, utover et forsøk på å smi sammen Free Trade Area of the Americas fra Ildlandet til Baffin-øya, og å utvide Plan Colombia. Personalpolitikken har imidlertid Bush hatt fast hånd om. Rehabiliteringa av banden bak Iran-Contras-affæren under president Ronald Reagan og hans visepresident og tidligere CIA-sjef, Papa George Bush, er på det næreste fullført. Den beryktede høyreekstremisten Otto Reich er utnevnt til viseutenriksminister for latinamerikanske saker; sandinistknuseren John Negroponte er utnevnt til FN-ambassadør; og Elliott Abrams, som i 1991 tilsto å ha løyet for Kongressen, er utnevnt til leder for presidentens kontor for demokrati og menneskerettigheter! Terroroperatør Reich var en av terroroperatørene i Mellom-Amerika på det blodige 1980-tallet under Reagan og Bush. Nå er han tilbake på post i USAs utenrikspolitiske stab. Rullebladet til Reich kan tjene som kart over den nye Bush-administrasjonens politikk, som er blitt forsterket gjennom «krigen mot internasjonal terrorisme». Den høyreekstreme eksilkubaneren kom med i Reagans stab som visedirektør for Agency for International Development for Latin-America, og deretter sjef for Office of Public Diplomacy (OPD) i 1983 og nær rådgiver til den kalde krigeren, utenriksminister George Shultz. OPD var i praksis et skalkeskjul for de hemmelige operasjonene som ble utført av oberstløytnant Oliver North, som ble ofret som den lojale offiseren han var, og dermed den eneste som ble dømt i Iran-Contras-affæren. North satt i det nasjonale sikkerhetsrådet, og drev nettverket av tidligere amerikanske offiserer, CIA-agenter og eksilkubanske høyreekstremister; i evig jakt på Fidel Castro og leiesoldater som kunne bringe «varer» inn og ut til Contras i Honduras og Nicaragua, og dødsskvadronene i El Salvador. Reich, som forlot Cuba i 1960 i en alder av 15 år, hadde selv ansvaret for kontrapropagandaen; gjennom å plante falske rapporter som enten skulle legitimere Reagans politiske og militære tiltak, eller dekke over den morderiske virksomheten som CIA og den amerikanske representasjonen drev i de mellomamerikanske landene. Både omverdenen og Kongressen på Capitol Hill skulle skånes for slik informasjon. Det var Reich og hans OPD som snekret sammen plottet hvor Reagan presenterte plansjer som viste at Sovjet skipet avanserte MiG-jagere til Nicaragua i 1984, til tross for at utenriksdepartementet og CIA opplyste Reagan om at påstandene var falske. Unnslapp tiltale I forbindelse med USAs invasjon på Grenada 25. oktober 1983, og på høyden av Contras-virksomheten i 1985, ba Reich om at hans OPD skulle få disponere offiserer og soldater fra 4th Psychological Operations Group som er stasjonert på Fort Bragg. Samtidig gikk OPD til offensiv mot amerikanske media: alle som tvilte på de offisielle rapportene, ble stemplet og bakvasket som sandinistvenner. Reich sto personlig for kartlegginga av fjernsynskanalene og National Public Radio. I 1987 avdekket riksrevisoren at Reich hadde brutt loven ved «bruk av fond til offentliggjøring eller i propagandaøyemed som ikke var autorisert av Kongressen.». Han hadde videre vært «engasjert i forbudt, hemmelig propagandavirksomhet i hensikt å påvirke media og offentligheten til å støtte administrasjonens Latin-Amerika-politikk». Kongressens Iran-Contras-komité gikk til det skritt å oppløse OPD, men Reagan og Bush holdt sin beskyttende hånd over ham og sørget for at det ikke ble reist tiltale for den ulovlige virksomheten. Reich hadde sin støttespiller i den erkereaksjonære republikaneren fra North Carolina, Jesse Helms, leder for senatets utenrikskomité. Han hadde dessuten en sterk base i det eksilkubanske miljøet i Miami, Florida, hvor president Bushs bror, Jeb Bush, i dag er guvernør. Sendt ut av landet Reich ble i stedet sendt ut av landet ­ som ambassadør i Venezuela for de neste tre årene, mens North ikledde seg uniformen som patriotisk helt. Deretter gikk Reich tilbake til sin gamle virksomhet, som lobbyist for Castro-fiendtlige interesser i kongressen, blant annet US-Cuba Business Council, Center for Free Cuba og for rumprodusenten Bacardi som gjør krav på merkenavnet Havana Club, som dets kubanske distilleri produserte før Castro nasjonaliserte det. Utnevnelsen av Reich blir sett på som en ytterligere «kubanisering» av USAs politikk for Latin-Amerika. Reich står steilt imot åpninga av handelsforbindelser med Cuba, som blant annet landbrukslobbyen har forsøkt å få til. Reich fordømte i krasse ordelag at Baltimore Orieles spilte vennskapskamper mot det kubanske landslaget i baseball i Havanna og Baltimore i 1999, og sammenliknet det med «å spille fotball i Auschwitz». Reich drev dessuten lobbyvirksomhet for British-American Tobacco (BAT) mens det begynte å storme rundt tobakkprodusentene, og for Lockheed Martin under salget av F-16 jagerfly til Chile ­ som dermed brøyt det tjue år lange forbudet i kongressen mot å selge høyteknologiske våpen til latinamerikanske land.

Texas-rancheren George W. Bush forkynte at Latin-Amerika ville være en av hans prioriteringer da han inntok Det hvite hus. Hans første utenlandstur var et besøk hjemme hos rancherkollega Vicente Fox i Mexico, hvor Bush lirte av seg sine spanske setninger like stakkato og syntaktisk springende som når han uttrykker seg på sitt breie og ikke fullt så dype texasmål. Men etter få måneder var det fortsatt ikke mange som hadde særlig føling med hva denne prioriteringa ville lede til i konkret politikk, utover et forsøk på å smi sammen Free Trade Area of the Americas fra Ildlandet til Baffin-øya, og å utvide Plan Colombia. Personalpolitikken har imidlertid Bush hatt fast hånd om. Rehabiliteringa av banden bak Iran-Contras-affæren under president Ronald Reagan og hans visepresident og tidligere CIA-sjef, Papa George Bush, er på det næreste fullført. Den beryktede høyreekstremisten Otto Reich er utnevnt til viseutenriksminister for latinamerikanske saker; sandinistknuseren John Negroponte er utnevnt til FN-ambassadør; og Elliott Abrams, som i 1991 tilsto å ha løyet for Kongressen, er utnevnt til leder for presidentens kontor for demokrati og menneskerettigheter!
Terroroperatør Reich var en av terroroperatørene i Mellom-Amerika på det blodige 1980-tallet under Reagan og Bush. Nå er han tilbake på post i USAs utenrikspolitiske stab. Rullebladet til Reich kan tjene som kart over den nye Bush-administrasjonens politikk, som er blitt forsterket gjennom «krigen mot internasjonal terrorisme». Den høyreekstreme eksilkubaneren kom med i Reagans stab som visedirektør for Agency for International Development for Latin-America, og deretter sjef for Office of Public Diplomacy (OPD) i 1983 og nær rådgiver til den kalde krigeren, utenriksminister George Shultz. OPD var i praksis et skalkeskjul for de hemmelige operasjonene som ble utført av oberstløytnant Oliver North, som ble ofret som den lojale offiseren han var, og dermed den eneste som ble dømt i Iran-Contras-affæren. North satt i det nasjonale sikkerhetsrådet, og drev nettverket av tidligere amerikanske offiserer, CIA-agenter og eksilkubanske høyreekstremister; i evig jakt på Fidel Castro og leiesoldater som kunne bringe «varer» inn og ut til
Contras i Honduras og Nicaragua, og dødsskvadronene i El Salvador. Reich, som forlot Cuba i 1960 i en alder av 15 år, hadde selv ansvaret for kontrapropagandaen; gjennom å plante falske rapporter som enten skulle legitimere Reagans politiske og militære tiltak, eller dekke over den morderiske virksomheten som CIA og den amerikanske representasjonen drev i de mellomamerikanske landene. Både omverdenen og Kongressen på Capitol Hill skulle skånes for slik informasjon. Det var Reich og hans OPD som snekret sammen plottet hvor Reagan presenterte plansjer som viste at Sovjet skipet avanserte MiG-jagere til Nicaragua i 1984, til tross for at utenriksdepartementet og CIA opplyste Reagan om at påstandene var falske.
Unnslapp tiltale I forbindelse med USAs invasjon på Grenada 25. oktober 1983, og på høyden av Contras-virksomheten i 1985, ba Reich om at hans OPD skulle få disponere offiserer og soldater fra 4th Psychological Operations Group som er stasjonert på Fort Bragg. Samtidig gikk OPD til offensiv mot amerikanske media: alle som tvilte på de offisielle rapportene, ble stemplet og bakvasket som sandinistvenner. Reich sto personlig for kartlegginga av fjernsynskanalene og National Public Radio. I 1987 avdekket riksrevisoren at Reich hadde brutt loven ved «bruk av fond til offentliggjøring eller i propagandaøyemed som ikke var autorisert av Kongressen.». Han hadde videre vært «engasjert i forbudt, hemmelig propagandavirksomhet i hensikt å påvirke media og offentligheten til å støtte administrasjonens Latin-Amerika-politikk». Kongressens Iran-Contras-komité gikk til det skritt å oppløse OPD, men Reagan og Bush holdt sin beskyttende hånd over ham og sørget for at det ikke ble reist tiltale for den ulovlige virksomheten. Reich hadde sin støttespiller i den erkereaksjonære republikaneren fra North Carolina, Jesse Helms, leder for senatets utenrikskomité. Han hadde dessuten en sterk base i det eksilkubanske miljøet i Miami, Florida, hvor president Bushs bror, Jeb Bush, i dag er guvernør.
Sendt ut av landet Reich ble i stedet sendt ut av landet ­ som ambassadør i Venezuela for de neste tre årene, mens North ikledde seg uniformen som patriotisk helt. Deretter gikk Reich tilbake til sin gamle virksomhet, som lobbyist for Castro-fiendtlige interesser i kongressen, blant annet US-Cuba Business Council, Center for Free Cuba og for rumprodusenten Bacardi som gjør krav på merkenavnet Havana Club, som dets kubanske distilleri produserte før Castro nasjonaliserte det. Utnevnelsen av Reich blir sett på som en ytterligere «kubanisering» av USAs politikk for Latin-Amerika. Reich står steilt imot åpninga av handelsforbindelser med Cuba, som blant annet landbrukslobbyen har forsøkt å få til. Reich fordømte i krasse ordelag at Baltimore Orieles spilte vennskapskamper mot det kubanske landslaget i baseball i Havanna og Baltimore i 1999, og sammenliknet det med «å spille fotball i Auschwitz». Reich drev dessuten lobbyvirksomhet for British-American Tobacco (BAT) mens det begynte å storme rundt tobakkprodusentene, og for Lockheed Martin under salget av F-16 jagerfly til Chile ­ som dermed brøyt det tjue år lange forbudet i kongressen mot å selge høyteknologiske våpen til latinamerikanske land.


Lørdag 4. juli 2015
Støtte: Den greske Syriza-regjeringen får støtte av viktige stemmer i den amerikanske debatten.
Fredag 3. juli 2015
DRAGKAMP: Statsminister Alexis Tsipras sier at regjeringen ikke går av om resultatet blir ja, slik han tidligere har varslet.
Torsdag 2. juli 2015
VIKER: Syriza slår sprekker. Sentrale folk mener Alexis Tsipras må bøye seg for Troikaen.
Onsdag 1. juli 2015
HEKTISK: Det går mot nok en utsettelse av atomavtalen med Iran. Men ved en vellykket avtale vil en lettelse av USAs sanksjoner uansett kunne bli blokkert av Kongressen i USA.
Tirsdag 30. juni 2015
FUSK: Statsminister Alexis Tsipras anklager EU for utpressing foran folkeavstemning.
Mandag 29. juni 2015
siste stikk: Alexis Tsipras står steilt mot Euro-eliten og ber det greske folket bestemme framtida til Hellas og eurosamarbeidet.
Lørdag 27. juni 2015
PLAN B: Troikaen jobber med en kriseplan for å dempe konsekvensene av et brudd med Hellas.
Fredag 26. juni 2015
JAKT: Greske opposisjonspolitikere har flokket seg i Brussel for å se Troikaen gjennomføre «det stille kuppet» mot Syriza-regjeringen.
Torsdag 25. juni 2015
GJELDSBOMBE: Den greske gjelda har eksplodert under kuttprogrammene. Nå vil kreditorene tvinge Alexis Tsipras og Syriza-regjeringen til å godkjenne mer av den samme politikken.
Onsdag 24. juni 2015
STRAFF: Syriza har utfordret EUs nyliberalistiske grunnvoll. Derfor bruker Brussel all sin tyngde på å knuse den greske regjeringen, sier venstrestemmene Tariq Ali, Álvaro García Linera og Samir Amin til Klassekampen.
­

TV-guiden er levert av TimeFor.TV

TV-guide

­
­