Facebook
Twitter
Digg
Skriv ut
OTTO REICH: Europeiske allierte er sjokkert over språkbruken i Washington. President George W. Bush fortsetter å fylle opp sin administrasjon med rehabiliterte høyreekstremister. Siste utskudd er viseutenriksminister Otto Reich. OTTO REICH: Europeiske allierte er sjokkert over språkbruken i Washington. President George W. Bush fortsetter å fylle opp sin administrasjon med rehabiliterte høyreekstremister. Siste utskudd er viseutenriksminister Otto Reich.

Texas-rancheren George W. Bush forkynte at Latin-Amerika ville være en av hans prioriteringer da han inntok Det hvite hus. Hans første utenlandstur var et besøk hjemme hos rancherkollega Vicente Fox i Mexico, hvor Bush lirte av seg sine spanske setninger like stakkato og syntaktisk springende som når han uttrykker seg på sitt breie og ikke fullt så dype texasmål. Men etter få måneder var det fortsatt ikke mange som hadde særlig føling med hva denne prioriteringa ville lede til i konkret politikk, utover et forsøk på å smi sammen Free Trade Area of the Americas fra Ildlandet til Baffin-øya, og å utvide Plan Colombia. Personalpolitikken har imidlertid Bush hatt fast hånd om. Rehabiliteringa av banden bak Iran-Contras-affæren under president Ronald Reagan og hans visepresident og tidligere CIA-sjef, Papa George Bush, er på det næreste fullført. Den beryktede høyreekstremisten Otto Reich er utnevnt til viseutenriksminister for latinamerikanske saker; sandinistknuseren John Negroponte er utnevnt til FN-ambassadør; og Elliott Abrams, som i 1991 tilsto å ha løyet for Kongressen, er utnevnt til leder for presidentens kontor for demokrati og menneskerettigheter! Terroroperatør Reich var en av terroroperatørene i Mellom-Amerika på det blodige 1980-tallet under Reagan og Bush. Nå er han tilbake på post i USAs utenrikspolitiske stab. Rullebladet til Reich kan tjene som kart over den nye Bush-administrasjonens politikk, som er blitt forsterket gjennom «krigen mot internasjonal terrorisme». Den høyreekstreme eksilkubaneren kom med i Reagans stab som visedirektør for Agency for International Development for Latin-America, og deretter sjef for Office of Public Diplomacy (OPD) i 1983 og nær rådgiver til den kalde krigeren, utenriksminister George Shultz. OPD var i praksis et skalkeskjul for de hemmelige operasjonene som ble utført av oberstløytnant Oliver North, som ble ofret som den lojale offiseren han var, og dermed den eneste som ble dømt i Iran-Contras-affæren. North satt i det nasjonale sikkerhetsrådet, og drev nettverket av tidligere amerikanske offiserer, CIA-agenter og eksilkubanske høyreekstremister; i evig jakt på Fidel Castro og leiesoldater som kunne bringe «varer» inn og ut til Contras i Honduras og Nicaragua, og dødsskvadronene i El Salvador. Reich, som forlot Cuba i 1960 i en alder av 15 år, hadde selv ansvaret for kontrapropagandaen; gjennom å plante falske rapporter som enten skulle legitimere Reagans politiske og militære tiltak, eller dekke over den morderiske virksomheten som CIA og den amerikanske representasjonen drev i de mellomamerikanske landene. Både omverdenen og Kongressen på Capitol Hill skulle skånes for slik informasjon. Det var Reich og hans OPD som snekret sammen plottet hvor Reagan presenterte plansjer som viste at Sovjet skipet avanserte MiG-jagere til Nicaragua i 1984, til tross for at utenriksdepartementet og CIA opplyste Reagan om at påstandene var falske. Unnslapp tiltale I forbindelse med USAs invasjon på Grenada 25. oktober 1983, og på høyden av Contras-virksomheten i 1985, ba Reich om at hans OPD skulle få disponere offiserer og soldater fra 4th Psychological Operations Group som er stasjonert på Fort Bragg. Samtidig gikk OPD til offensiv mot amerikanske media: alle som tvilte på de offisielle rapportene, ble stemplet og bakvasket som sandinistvenner. Reich sto personlig for kartlegginga av fjernsynskanalene og National Public Radio. I 1987 avdekket riksrevisoren at Reich hadde brutt loven ved «bruk av fond til offentliggjøring eller i propagandaøyemed som ikke var autorisert av Kongressen.». Han hadde videre vært «engasjert i forbudt, hemmelig propagandavirksomhet i hensikt å påvirke media og offentligheten til å støtte administrasjonens Latin-Amerika-politikk». Kongressens Iran-Contras-komité gikk til det skritt å oppløse OPD, men Reagan og Bush holdt sin beskyttende hånd over ham og sørget for at det ikke ble reist tiltale for den ulovlige virksomheten. Reich hadde sin støttespiller i den erkereaksjonære republikaneren fra North Carolina, Jesse Helms, leder for senatets utenrikskomité. Han hadde dessuten en sterk base i det eksilkubanske miljøet i Miami, Florida, hvor president Bushs bror, Jeb Bush, i dag er guvernør. Sendt ut av landet Reich ble i stedet sendt ut av landet ­ som ambassadør i Venezuela for de neste tre årene, mens North ikledde seg uniformen som patriotisk helt. Deretter gikk Reich tilbake til sin gamle virksomhet, som lobbyist for Castro-fiendtlige interesser i kongressen, blant annet US-Cuba Business Council, Center for Free Cuba og for rumprodusenten Bacardi som gjør krav på merkenavnet Havana Club, som dets kubanske distilleri produserte før Castro nasjonaliserte det. Utnevnelsen av Reich blir sett på som en ytterligere «kubanisering» av USAs politikk for Latin-Amerika. Reich står steilt imot åpninga av handelsforbindelser med Cuba, som blant annet landbrukslobbyen har forsøkt å få til. Reich fordømte i krasse ordelag at Baltimore Orieles spilte vennskapskamper mot det kubanske landslaget i baseball i Havanna og Baltimore i 1999, og sammenliknet det med «å spille fotball i Auschwitz». Reich drev dessuten lobbyvirksomhet for British-American Tobacco (BAT) mens det begynte å storme rundt tobakkprodusentene, og for Lockheed Martin under salget av F-16 jagerfly til Chile ­ som dermed brøyt det tjue år lange forbudet i kongressen mot å selge høyteknologiske våpen til latinamerikanske land.

Texas-rancheren George W. Bush forkynte at Latin-Amerika ville være en av hans prioriteringer da han inntok Det hvite hus. Hans første utenlandstur var et besøk hjemme hos rancherkollega Vicente Fox i Mexico, hvor Bush lirte av seg sine spanske setninger like stakkato og syntaktisk springende som når han uttrykker seg på sitt breie og ikke fullt så dype texasmål. Men etter få måneder var det fortsatt ikke mange som hadde særlig føling med hva denne prioriteringa ville lede til i konkret politikk, utover et forsøk på å smi sammen Free Trade Area of the Americas fra Ildlandet til Baffin-øya, og å utvide Plan Colombia. Personalpolitikken har imidlertid Bush hatt fast hånd om. Rehabiliteringa av banden bak Iran-Contras-affæren under president Ronald Reagan og hans visepresident og tidligere CIA-sjef, Papa George Bush, er på det næreste fullført. Den beryktede høyreekstremisten Otto Reich er utnevnt til viseutenriksminister for latinamerikanske saker; sandinistknuseren John Negroponte er utnevnt til FN-ambassadør; og Elliott Abrams, som i 1991 tilsto å ha løyet for Kongressen, er utnevnt til leder for presidentens kontor for demokrati og menneskerettigheter!
Terroroperatør Reich var en av terroroperatørene i Mellom-Amerika på det blodige 1980-tallet under Reagan og Bush. Nå er han tilbake på post i USAs utenrikspolitiske stab. Rullebladet til Reich kan tjene som kart over den nye Bush-administrasjonens politikk, som er blitt forsterket gjennom «krigen mot internasjonal terrorisme». Den høyreekstreme eksilkubaneren kom med i Reagans stab som visedirektør for Agency for International Development for Latin-America, og deretter sjef for Office of Public Diplomacy (OPD) i 1983 og nær rådgiver til den kalde krigeren, utenriksminister George Shultz. OPD var i praksis et skalkeskjul for de hemmelige operasjonene som ble utført av oberstløytnant Oliver North, som ble ofret som den lojale offiseren han var, og dermed den eneste som ble dømt i Iran-Contras-affæren. North satt i det nasjonale sikkerhetsrådet, og drev nettverket av tidligere amerikanske offiserer, CIA-agenter og eksilkubanske høyreekstremister; i evig jakt på Fidel Castro og leiesoldater som kunne bringe «varer» inn og ut til
Contras i Honduras og Nicaragua, og dødsskvadronene i El Salvador. Reich, som forlot Cuba i 1960 i en alder av 15 år, hadde selv ansvaret for kontrapropagandaen; gjennom å plante falske rapporter som enten skulle legitimere Reagans politiske og militære tiltak, eller dekke over den morderiske virksomheten som CIA og den amerikanske representasjonen drev i de mellomamerikanske landene. Både omverdenen og Kongressen på Capitol Hill skulle skånes for slik informasjon. Det var Reich og hans OPD som snekret sammen plottet hvor Reagan presenterte plansjer som viste at Sovjet skipet avanserte MiG-jagere til Nicaragua i 1984, til tross for at utenriksdepartementet og CIA opplyste Reagan om at påstandene var falske.
Unnslapp tiltale I forbindelse med USAs invasjon på Grenada 25. oktober 1983, og på høyden av Contras-virksomheten i 1985, ba Reich om at hans OPD skulle få disponere offiserer og soldater fra 4th Psychological Operations Group som er stasjonert på Fort Bragg. Samtidig gikk OPD til offensiv mot amerikanske media: alle som tvilte på de offisielle rapportene, ble stemplet og bakvasket som sandinistvenner. Reich sto personlig for kartlegginga av fjernsynskanalene og National Public Radio. I 1987 avdekket riksrevisoren at Reich hadde brutt loven ved «bruk av fond til offentliggjøring eller i propagandaøyemed som ikke var autorisert av Kongressen.». Han hadde videre vært «engasjert i forbudt, hemmelig propagandavirksomhet i hensikt å påvirke media og offentligheten til å støtte administrasjonens Latin-Amerika-politikk». Kongressens Iran-Contras-komité gikk til det skritt å oppløse OPD, men Reagan og Bush holdt sin beskyttende hånd over ham og sørget for at det ikke ble reist tiltale for den ulovlige virksomheten. Reich hadde sin støttespiller i den erkereaksjonære republikaneren fra North Carolina, Jesse Helms, leder for senatets utenrikskomité. Han hadde dessuten en sterk base i det eksilkubanske miljøet i Miami, Florida, hvor president Bushs bror, Jeb Bush, i dag er guvernør.
Sendt ut av landet Reich ble i stedet sendt ut av landet ­ som ambassadør i Venezuela for de neste tre årene, mens North ikledde seg uniformen som patriotisk helt. Deretter gikk Reich tilbake til sin gamle virksomhet, som lobbyist for Castro-fiendtlige interesser i kongressen, blant annet US-Cuba Business Council, Center for Free Cuba og for rumprodusenten Bacardi som gjør krav på merkenavnet Havana Club, som dets kubanske distilleri produserte før Castro nasjonaliserte det. Utnevnelsen av Reich blir sett på som en ytterligere «kubanisering» av USAs politikk for Latin-Amerika. Reich står steilt imot åpninga av handelsforbindelser med Cuba, som blant annet landbrukslobbyen har forsøkt å få til. Reich fordømte i krasse ordelag at Baltimore Orieles spilte vennskapskamper mot det kubanske landslaget i baseball i Havanna og Baltimore i 1999, og sammenliknet det med «å spille fotball i Auschwitz». Reich drev dessuten lobbyvirksomhet for British-American Tobacco (BAT) mens det begynte å storme rundt tobakkprodusentene, og for Lockheed Martin under salget av F-16 jagerfly til Chile ­ som dermed brøyt det tjue år lange forbudet i kongressen mot å selge høyteknologiske våpen til latinamerikanske land.


Mandag 28. juli 2014
STATUS QUO: Israels statsminister Benjamin Netanyahu vil bare gå med på en våpenhvile som opprettholder Gaza som verdens største fengsel.
Lørdag 26. juli 2014
DESPERATE: Store demonstrasjoner og økende sinne tyder på at en ny intifada er på vei i Palestina. – Vi kan ikke undertrykkes mer, sier Fatah-politiker.
Fredag 25. juli 2014
PÅ FLUKT: – Naboene våre var livredde for hva som ville skje med oss. De advarte oss om at Isil var på vei for å ta oss, og ba oss flykte, sier kristne Iman Sabeh Bashir (43).
Torsdag 24. juli 2014
Svarteper: USA presser på for hardere sanksjoner mot Russland etter flystyrten i Ukraina. I EU krangler statslederne om hvem som skal ta regninga.
Onsdag 23. juli 2014
SENSUR: Israels utenriksminister Avigdor Lieberman sammenlikner den arabiske tv-kanalen med nazipropaganda, og vil kaste den ut av Israel.
Tirsdag 22. juli 2014
I DØDEN: – Vi holdes fengslet og vi drepes på løpende bånd. Men vi gir oss ikke, sier Abdallah Nakhala til Klassekampen fra Gaza.
Mandag 21. juli 2014
GAZA BY: – Livet mitt er ødelagt, sier palestineren Ramez Rassas, som ble tvangssendt fra Norge til Gaza i slutten av mars.
Lørdag 19. juli 2014
INVASJON: Natt til fredag invaderte israelske bakkestyrker Gazastripen fra nord. Gaza ble angrepet fra hav, land og luft.
Fredag 18. juli 2014
PENGER: Journalist og forfatter Max Blumenthal sier at Israel er helt avhengig av støtten fra Washington. Men på grasrota i USA ulmer det.
Torsdag 17. juli 2014
UKLART: Det ble ingen våpenhvile tirsdag. Israel skylder på Hamas.
­

TV-guiden er levert av TimeFor.TV

TV-guide