Tirsdag 26. februar 2002
Bushs bakmenn
OTTO REICH: Europeiske allierte er sjokkert over språkbruken i Washington. President George W. Bush fortsetter å fylle opp sin administrasjon med rehabiliterte høyreekstremister. Siste utskudd er viseutenriksminister Otto Reich.

Texas-rancheren George W. Bush forkynte at Latin-Amerika ville være en av hans prioriteringer da han inntok Det hvite hus. Hans første utenlandstur var et besøk hjemme hos rancherkollega Vicente Fox i Mexico, hvor Bush lirte av seg sine spanske setninger like stakkato og syntaktisk springende som når han uttrykker seg på sitt breie og ikke fullt så dype texasmål. Men etter få måneder var det fortsatt ikke mange som hadde særlig føling med hva denne prioriteringa ville lede til i konkret politikk, utover et forsøk på å smi sammen Free Trade Area of the Americas fra Ildlandet til Baffin-øya, og å utvide Plan Colombia. Personalpolitikken har imidlertid Bush hatt fast hånd om. Rehabiliteringa av banden bak Iran-Contras-affæren under president Ronald Reagan og hans visepresident og tidligere CIA-sjef, Papa George Bush, er på det næreste fullført. Den beryktede høyreekstremisten Otto Reich er utnevnt til viseutenriksminister for latinamerikanske saker; sandinistknuseren John Negroponte er utnevnt til FN-ambassadør; og Elliott Abrams, som i 1991 tilsto å ha løyet for Kongressen, er utnevnt til leder for presidentens kontor for demokrati og menneskerettigheter!

Terroroperatør

Reich var en av terroroperatørene i Mellom-Amerika på det blodige 1980-tallet under Reagan og Bush. Nå er han tilbake på post i USAs utenrikspolitiske stab. Rullebladet til Reich kan tjene som kart over den nye Bush-administrasjonens politikk, som er blitt forsterket gjennom «krigen mot internasjonal terrorisme». Den høyreekstreme eksilkubaneren kom med i Reagans stab som visedirektør for Agency for International Development for Latin-America, og deretter sjef for Office of Public Diplomacy (OPD) i 1983 og nær rådgiver til den kalde krigeren, utenriksminister George Shultz. OPD var i praksis et skalkeskjul for de hemmelige operasjonene som ble utført av oberstløytnant Oliver North, som ble ofret som den lojale offiseren han var, og dermed den eneste som ble dømt i Iran-Contras-affæren. North satt i det nasjonale sikkerhetsrådet, og drev nettverket av tidligere amerikanske offiserer, CIA-agenter og eksilkubanske høyreekstremister; i evig jakt på Fidel Castro og leiesoldater som kunne bringe «varer» inn og ut til Contras i Honduras og Nicaragua, og dødsskvadronene i El Salvador.

Reich, som forlot Cuba i 1960 i en alder av 15 år, hadde selv ansvaret for kontrapropagandaen; gjennom å plante falske rapporter som enten skulle legitimere Reagans politiske og militære tiltak, eller dekke over den morderiske virksomheten som CIA og den amerikanske representasjonen drev i de mellomamerikanske landene. Både omverdenen og Kongressen på Capitol Hill skulle skånes for slik informasjon. Det var Reich og hans OPD som snekret sammen plottet hvor Reagan presenterte plansjer som viste at Sovjet skipet avanserte MiG-jagere til Nicaragua i 1984, til tross for at utenriksdepartementet og CIA opplyste Reagan om at påstandene var falske.

Unnslapp tiltale

I forbindelse med USAs invasjon på Grenada 25. oktober 1983, og på høyden av Contras-virksomheten i 1985, ba Reich om at hans OPD skulle få disponere offiserer og soldater fra 4th Psychological Operations Group som er stasjonert på Fort Bragg. Samtidig gikk OPD til offensiv mot amerikanske media: alle som tvilte på de offisielle rapportene, ble stemplet og bakvasket som sandinistvenner. Reich sto personlig for kartlegginga av fjernsynskanalene og National Public Radio.

I 1987 avdekket riksrevisoren at Reich hadde brutt loven ved «bruk av fond til offentliggjøring eller i propagandaøyemed som ikke var autorisert av Kongressen.». Han hadde videre vært «engasjert i forbudt, hemmelig propagandavirksomhet i hensikt å påvirke media og offentligheten til å støtte administrasjonens Latin-Amerika-politikk». Kongressens Iran-Contras-komité gikk til det skritt å oppløse OPD, men Reagan og Bush holdt sin beskyttende hånd over ham og sørget for at det ikke ble reist tiltale for den ulovlige virksomheten. Reich hadde sin støttespiller i den erkereaksjonære republikaneren fra North Carolina, Jesse Helms, leder for senatets utenrikskomité. Han hadde dessuten en sterk base i det eksilkubanske miljøet i Miami, Florida, hvor president Bushs bror, Jeb Bush, i dag er guvernør.

Sendt ut av landet

Reich ble i stedet sendt ut av landet ­ som ambassadør i Venezuela for de neste tre årene, mens North ikledde seg uniformen som patriotisk helt. Deretter gikk Reich tilbake til sin gamle virksomhet, som lobbyist for Castro-fiendtlige interesser i kongressen, blant annet US-Cuba Business Council, Center for Free Cuba og for rumprodusenten Bacardi som gjør krav på merkenavnet Havana Club, som dets kubanske distilleri produserte før Castro nasjonaliserte det. Utnevnelsen av Reich blir sett på som en ytterligere «kubanisering» av USAs politikk for Latin-Amerika. Reich står steilt imot åpninga av handelsforbindelser med Cuba, som blant annet landbrukslobbyen har forsøkt å få til. Reich fordømte i krasse ordelag at Baltimore Orieles spilte vennskapskamper mot det kubanske landslaget i baseball i Havanna og Baltimore i 1999, og sammenliknet det med «å spille fotball i Auschwitz». Reich drev dessuten lobbyvirksomhet for British-American Tobacco (BAT) mens det begynte å storme rundt tobakkprodusentene, og for Lockheed Martin under salget av F-16 jagerfly til Chile ­ som dermed brøyt det tjue år lange forbudet i kongressen mot å selge høyteknologiske våpen til latinamerikanske land.

Artikkelen er oppdatert: 12. januar 2016 kl. 11.15
Lørdag 23. september 2017
ANGSTVALG: I det gamle Øst-­Tyskland vil folk stille «forræderen» Angela Merkel for riksrett. Med ­Alternative für Deutschland er nasjonalismen tilbake i tysk politikk.
Fredag 22. september 2017
HISTORISK LINK: Venstrepartiet Die Linke lever på minner fra DDR. Blant gamle østtyskere er partiveteranen Gregor Gysi en politisk stjerne.
Torsdag 21. september 2017
SKYGGESIDA: Det blir stadig flere hjemløse i Berlin. Den ekstreme fattigdommen øker i den tyske hovedstaden.
Onsdag 20. september 2017
TABU: Spenningen i valget handler ikke om regjeringsmakt, men om et tabu i tysk politikk: innvandring.
Tirsdag 19. september 2017
VALG: Nesten tolv år etter valget som Hamas vant og som splittet palestinerne, kan det nå bli en ny sjanse for palestinske valg.
Mandag 18. september 2017
MAKT: Parlamentsmedlemmene i Kurdistan stemte for å holde folkeavstemning om løsrivelse, slik president Masoud Barzani ville. Samtidig mener mange av dem at han er en illegitim president.
Lørdag 16. september 2017
KAMP: Irakiske sikkerhetsstyrker gjør seg klare til å kaste IS ut av deres siste tilfluktssted. Spenning mellom Kurdistans selv­styremyndigheter og den irakis­ke regjeringen skaper problemer.
Fredag 15. september 2017
USIKKERT: Demokratene hevdet de har blitt enige med presidenten om framtida til 800.000 ulovlige innvandrere. Trump avviser avtalen, men åpner samtidig for å la innvandrerne bli.
Torsdag 14. september 2017
STØ KURS: Emmanuel Macron akter å få gjennom sin omstridte arbeidslov, tross kraftige protester.
Onsdag 13. september 2017
TAR GREP: Regjeringens omstridte brexit-lovforslag har kommet gjennom første avstemning i det britiske underhuset. Opposisjonen mener forslaget er et maktovertramp.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk