* Gang på gang har vi tatt avstand fra USAs krig mot Irak. Men noen ganger er det nødvendig å ta avstand også fra deler av krigsmotstanden. Natt til i går gikk en gruppe ungdommer til angrep på privatboligene til ansatte i rederiet Wilh. Wilhelmsen og Frontline med spraymaling og plakater og kalte dem krigsprofittører. Uavhengig av hva man mener om krigen, må det være uakseptabelt å krenke hjemmene til ansatte i rederiene på denne måten. Det rammer dessuten de samme ansattes ektefeller og barn. «Hvis sivil ulydighet noen gang er riktig, må det være i en situasjon som denne» uttaler en anonym talsperson for Aksjonsgruppa mot krigsprofitt. Denne avis forbinder imidlertid sivil ulydighet med aksjoner som foregår i full åpenhet. En rekke eksempler på, også ulovlige, aksjoner har vist at man kan nå fram med sine argumenter dersom handlingene gjennomføres i full åpenhet. Meningsmotstanderne trenger noen å snakke med. Å skvette maling på privatboliger om natten, vekker bare avsky. Indirekte skader man også fredssaken. Også Klassekampen har omtalt at Frontline tjener penger på høye fraktrater som følge av krigen. Vi har satt søkelyset på Wilh. Wilhelmsens interesser i en planlagt fraktrute for amerikanske myndigheter, som blant annet skal frakte militært materiell til Tyrkia og Israel, og fulgt opp med at denne nå er utsatt på ubestemt tid. Nattens aksjonistene bommer for øvrig ikke bare på bruk av virkemidler. Argumentasjonen deres er også høyst upresis. Det er ingen automatikk i at høy oljepris gir penger i kassa til verken Frontline eller Wilh. Wilhelmsen. For rederiene er det fraktrater som er avgjørende. En flau feil, som nok skyldes manglende vilje til å føre en dialog med rederiene. Fred kjemper man for i åpenhet. Trekker man hettene på, skjer det ikke i vårt navn.