Facebook
Twitter
Digg
Skriv ut
Anton Ladislaus har mistet seks familiemedlemmer i flodbølgen som rammet Sri Lanka. Hittil.

Mens flodbølgene raste over Det indiske hav med en fart på flere hundre kilometer i timen, hadde barna i fiskerlandsbyen Thalaydi nordøst på Sri Lanka samlet seg i kirka. De øvde til et julearrangement som skulle holdes i bygda.

Bølgene nådde øya rundt halv seks om morgenen norsk tid. Like etter fikk Anton Ladislaus og familien hans på Stovner en telefon fra en hjemme i Thalaydi som hadde mobiltelefon.

- Det siste han fikk sagt før vi mistet kontakten, var at 20 barn var inne i kirken og at alle barna var døde. Den ene var fetteren min, forteller han til Klassekampen.

- Så forsvant han plutselig. Vi har ikke hørt noe mer fra ham siden, sier Anton.

Da han våknet til marerittet på søndag, var Anton overbevist om at ingen hjemme hadde overlevd katastrofen.

- Jeg trodde først at hele landsbyen var utslettet, inkludert hele familien min, forteller han. Men så fikk han i et kort øyeblikk håpet tilbake.

- Jeg så på tv at tre av kusinene mine stod og gråt på stranda. Jeg skjønte at de hadde overlevd.

Hardest rammet

Jordskjelvet utenfor Sumatra natt til søndag målte 9,0 på Richters skala, og er det kraftigste på 40 år. Flodbølgene som skylte inn over land som Sri Lanka, Indonesia og Thailand etter skjelvet var opp til 10 meter høye. Til sammen har mer enn 23.300 mennesker mistet livet siden søndag.

Men dødstallene stiger jevnt, og Sri Lanka er hardest rammet. Hittil har over 10.000 mennesker mistet livet i Sri Lanka. Bare i Jaffna-distriktet i nord skal 1000 være døde, ifølge Tamil Rehabilitation Organization (TRO).

For Anton kom de dårlige nyhetene etter hvert.

- Først fikk vi høre at tre stykker i familien min var døde. Så fant vi ut at én til var død. Det siste jeg hørte, var at to til hadde mistet livet. Totalt har jeg mistet seks stykker i familien, sier han. Og legger til:

- Hittil.

For onkelen til Anton, som var ute og fisket, har enda ikke blitt funnet. En av farens slektninger her i Norge har mistet sin gamle mor, søster og niese, som bodde like ved havet.

- I dag er vi fortsatt ikke sikre på hvor mange det er snakk om. Mange er savnet, og alle vi som er i utlandet venter på telefon fra slektningene våre hjemme, sier Anton.

Utenfor kontroll

I går møtte han og Klassekampen andre tamiler på Tamilsk ressurs- og veiledningssenter i Oslo. Kalyani Nagalingam, som også kommer fra samme område som Anton, forteller at hun også venter engstelig ved telefonen.

- Hver gang telefonen ringer, tenker jeg «er det noe nytt?», sier hun.

En eldre slektning av henne er bekreftet å være blant de døde.

- Fetterne mine klarte å løpe og komme seg unna, men hun var altfor gammel til å løpe. Hun ble dratt med i vannet, forklarer Kalyani.

Sulaksana Sivapadhan, også fra samme område som Anton og Kalyani, forteller at alt har vært et stort sjokk for henne.

- Jeg kan ikke tenke meg hvordan de har det, sier hun om familien sin.

- Onkelen min ringte fra Kilinochchi [by nord på Sri Lanka, red.anm.] i går kveld, og sa at sykehusene er fulle av pasienter. De har ikke har nok leger til alle pasientene i sykehuset. De mangler ressurser, bemanning, og får heller ikke varslet ofrenes pårørende. De har begynt å plassere døde i en haug utenfor sykehuset, forteller Sulaksana.

Hun forklarer at døde som henger igjen i trærne ikke blir hentet ned, fordi hjelpemannskapet må bruke alle tilgjengelige ressurser på å prøve å redde overlevende.

- Epidemier kommer til å spre seg. Vannet er forurenset, og folk blir syke. Alt er utenfor kontroll, sier hun oppgitt.

Flytende miner

Folk i området ungdommene kommer fra har opplevd krig i 20 år - og så skjer dette. Det er vanskelig for dem å forestille seg. I løpet av de to, tre siste årene har folk endelig klart å etablere seg igjen etter krigen. De har lånt mye penger, men nå er alt de har bygd opp borte. Båt, hus og ikke minst - familie. Kalyani kjenner mange som har bygget hus, men jeg tror ikke det er mye igjen av de nå.

De som har mistet båt og hus må starte på nytt. Skulle de klare å skaffe seg en ny båt er det ingen garanti for fremtiden, mener Anton:

- Det er ikke sikkert at de tør å gå tilbake til sjøen igjen etter dette.

Anton forteller at mineskiltene som viste hvor minene lå i hjemtraktene hans nå har blitt skylt bort. Kommunikasjonssjef Bjørn Pettersen i Norsk Folkehjelp sier til Klassekampen at flodbølgene har gjort minearbeidet nord i Sri Lanka svært vanskelig.

- Vi makter ikke å være operative på minerydding nå. Nå er det nødhjelp som gjelder, sier han.

- Det vi vet er at minene har vært kartlagt, og at arbeidet har vært veldig oversiktlig. Vi har visst hvor minene lå hen, og markeringene gjorde at det var enkelt å rydde. Men etter at vannet har skylt over disse områdene har vi ikke lenger oversikt. Det er et veldig lavt terreng, og det har vært store ødeleggelser.

Samler penger

Utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson sier i en pressemelding at norske myndigheter stiller 10 millioner kroner i disposisjon for humanitær bistand til Sri Lanka.

Ifølge Colombo-avisa The Sunday Observer sier myndighetene på øya at matrasjoner hadde blitt levert ut til 194.532 familier som er rammet. Men i flere distrikter skal folk ha klaget over at de ikke har sett noe til forsyningene.

Anton, Kalyani og Sulaksana frykter at regjeringen i Colombo kommer til å bruke ressursene kun i de sørlige områdene, og ikke i nordøst der de tamilske frigjøringstigrene (LTTE) har makten. Partene har vært i krig i over 20 år, og fredsforhandlinger har nå gått i stå.

- Tidligere har vi opplevd at hjelpen stopper like ved grensen til de nordøstlige områdene, sier Anton.

- Jeg har lyst til å reise hjem og hjelpe familien. Men det går ikke, så vi samler penger til mat og medisiner.

I går samlet de penger i det tamilske miljøet her, gjennom ungdomsorganisasjonen til Tamil Rehabilitation Organization (TRO).

- Vi prøver å hjelpe til så godt vi kan, det er viktig å stille opp, sier de tre.

Mens flodbølgene raste over Det indiske hav med en fart på flere hundre kilometer i timen, hadde barna i fiskerlandsbyen Thalaydi nordøst på Sri Lanka samlet seg i kirka. De øvde til et julearrangement som skulle holdes i bygda.

Bølgene nådde øya rundt halv seks om morgenen norsk tid. Like etter fikk Anton Ladislaus og familien hans på Stovner en telefon fra en hjemme i Thalaydi som hadde mobiltelefon.

- Det siste han fikk sagt før vi mistet kontakten, var at 20 barn var inne i kirken og at alle barna var døde. Den ene var fetteren min, forteller han til Klassekampen.

- Så forsvant han plutselig. Vi har ikke hørt noe mer fra ham siden, sier Anton.

Da han våknet til marerittet på søndag, var Anton overbevist om at ingen hjemme hadde overlevd katastrofen.

- Jeg trodde først at hele landsbyen var utslettet, inkludert hele familien min, forteller han. Men så fikk han i et kort øyeblikk håpet tilbake.

- Jeg så på tv at tre av kusinene mine stod og gråt på stranda. Jeg skjønte at de hadde overlevd.

Hardest rammet
Jordskjelvet utenfor Sumatra natt til søndag målte 9,0 på Richters skala, og er det kraftigste på 40 år. Flodbølgene som skylte inn over land som Sri Lanka, Indonesia og Thailand etter skjelvet var opp til 10 meter høye. Til sammen har mer enn 23.300 mennesker mistet livet siden søndag.

Men dødstallene stiger jevnt, og Sri Lanka er hardest rammet. Hittil har over 10.000 mennesker mistet livet i Sri Lanka. Bare i Jaffna-distriktet i nord skal 1000 være døde, ifølge Tamil Rehabilitation Organization (TRO).

For Anton kom de dårlige nyhetene etter hvert.

- Først fikk vi høre at tre stykker i familien min var døde. Så fant vi ut at én til var død. Det siste jeg hørte, var at to til hadde mistet livet. Totalt har jeg mistet seks stykker i familien, sier han. Og legger til:

- Hittil.

For onkelen til Anton, som var ute og fisket, har enda ikke blitt funnet. En av farens slektninger her i Norge har mistet sin gamle mor, søster og niese, som bodde like ved havet.

- I dag er vi fortsatt ikke sikre på hvor mange det er snakk om. Mange er savnet, og alle vi som er i utlandet venter på telefon fra slektningene våre hjemme, sier Anton.

Utenfor kontroll
I går møtte han og Klassekampen andre tamiler på Tamilsk ressurs- og veiledningssenter i Oslo. Kalyani Nagalingam, som også kommer fra samme område som Anton, forteller at hun også venter engstelig ved telefonen.

- Hver gang telefonen ringer, tenker jeg «er det noe nytt?», sier hun.

En eldre slektning av henne er bekreftet å være blant de døde.

- Fetterne mine klarte å løpe og komme seg unna, men hun var altfor gammel til å løpe. Hun ble dratt med i vannet, forklarer Kalyani.

Sulaksana Sivapadhan, også fra samme område som Anton og Kalyani, forteller at alt har vært et stort sjokk for henne.

- Jeg kan ikke tenke meg hvordan de har det, sier hun om familien sin.

- Onkelen min ringte fra Kilinochchi [by nord på Sri Lanka, red.anm.] i går kveld, og sa at sykehusene er fulle av pasienter. De har ikke har nok leger til alle pasientene i sykehuset. De mangler ressurser, bemanning, og får heller ikke varslet ofrenes pårørende. De har begynt å plassere døde i en haug utenfor sykehuset, forteller Sulaksana.

Hun forklarer at døde som henger igjen i trærne ikke blir hentet ned, fordi hjelpemannskapet må bruke alle tilgjengelige ressurser på å prøve å redde overlevende.

- Epidemier kommer til å spre seg. Vannet er forurenset, og folk blir syke. Alt er utenfor kontroll, sier hun oppgitt.

Flytende miner
Folk i området ungdommene kommer fra har opplevd krig i 20 år - og så skjer dette. Det er vanskelig for dem å forestille seg. I løpet av de to, tre siste årene har folk endelig klart å etablere seg igjen etter krigen. De har lånt mye penger, men nå er alt de har bygd opp borte. Båt, hus og ikke minst - familie. Kalyani kjenner mange som har bygget hus, men jeg tror ikke det er mye igjen av de nå.

De som har mistet båt og hus må starte på nytt. Skulle de klare å skaffe seg en ny båt er det ingen garanti for fremtiden, mener Anton:

- Det er ikke sikkert at de tør å gå tilbake til sjøen igjen etter dette.

Anton forteller at mineskiltene som viste hvor minene lå i hjemtraktene hans nå har blitt skylt bort. Kommunikasjonssjef Bjørn Pettersen i Norsk Folkehjelp sier til Klassekampen at flodbølgene har gjort minearbeidet nord i Sri Lanka svært vanskelig.

- Vi makter ikke å være operative på minerydding nå. Nå er det nødhjelp som gjelder, sier han.

- Det vi vet er at minene har vært kartlagt, og at arbeidet har vært veldig oversiktlig. Vi har visst hvor minene lå hen, og markeringene gjorde at det var enkelt å rydde. Men etter at vannet har skylt over disse områdene har vi ikke lenger oversikt. Det er et veldig lavt terreng, og det har vært store ødeleggelser.

Samler penger
Utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson sier i en pressemelding at norske myndigheter stiller 10 millioner kroner i disposisjon for humanitær bistand til Sri Lanka.

Ifølge Colombo-avisa The Sunday Observer sier myndighetene på øya at matrasjoner hadde blitt levert ut til 194.532 familier som er rammet. Men i flere distrikter skal folk ha klaget over at de ikke har sett noe til forsyningene.

Anton, Kalyani og Sulaksana frykter at regjeringen i Colombo kommer til å bruke ressursene kun i de sørlige områdene, og ikke i nordøst der de tamilske frigjøringstigrene (LTTE) har makten. Partene har vært i krig i over 20 år, og fredsforhandlinger har nå gått i stå.

- Tidligere har vi opplevd at hjelpen stopper like ved grensen til de nordøstlige områdene, sier Anton.

- Jeg har lyst til å reise hjem og hjelpe familien. Men det går ikke, så vi samler penger til mat og medisiner.

I går samlet de penger i det tamilske miljøet her, gjennom ungdomsorganisasjonen til Tamil Rehabilitation Organization (TRO).

- Vi prøver å hjelpe til så godt vi kan, det er viktig å stille opp, sier de tre.


Fredag 19. september 2014
BORTE VEKK: SV var de eneste som protestere mot en norsk militær deltakelse i Irak da regjeringen la saken fram for Stortinget i går. Krigsskeptikerne i Sp og MDG stilte ikke opp på møtet.
Torsdag 18. september 2014
KRIG: Utenriksminister Børge Brende varsler at Stortinget skal få oversikt over hvordan Norge kan delta i krigen mot IS i Irak.
Onsdag 17. september 2014
PÅ TOPPEN: Gjennom tre år har danske forskere kartlagt landets maktelite. Næringslivet dominerer, men også fagbevegelsen er mer innflytelsesrik enn politikerne i en nordisk velferdsstat.
Tirsdag 16. september 2014
UENIG: Statsminister Erna Solberg fortviler over Sverigedemokraternas brakvalg. Men i Frp tar flere topper til orde for å reinvaske det kontroversielle partiet.
Mandag 15. september 2014
TRANGT: Etter at husleia er betalt, har politistudent Eira Skotland 2500 kroner i måneden å leve for. Nå krever politistudentene lønn i praksisåret.
Lørdag 13. september 2014
TETT: Aps popularitet i hovedstaden bykser etter meldingen om at Raymond Johansen blir partiets frontfigur i neste års valg. – Gledelig og inspirerende, sier Johansen om knalltallene.
Fredag 12. september 2014
NULL: Selv om Frp styrer asylpolitikken, har UDI ingen tro på at det vil komme færre asylsøkere til Norge. I tillegg forventer UDI at en høyere andel av dem som søker får opphold.
Torsdag 11. september 2014
SPLID: På høyreekstreme nettsider og sosiale medier hersker full ordkrig om hvilken side som har rett i Ukraina-­krigen. En svensk fremmedkriger ­driver aktiv rekruttering på Twitter.
Onsdag 10. september 2014
KRIGER: Den norsk-russiske 27-åringen bosatt i Tønsberg kjemper med en russisk milits i Ukraina. Han har svært tette bånd til det norske nynazistmiljøet.
Tirsdag 9. september 2014
SNUR: Tidligere har LO sagt at man må være medlem av Ap for å delta på Sammen-akademiet. – Det er en misforståelse, sier Øivind Hansen i LO.
­

TV-guiden er levert av TimeFor.TV

TV-guide

­
­