Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Usynlig hånd

Ingrid Røise Kielland21. september 2004

Jeg vet det, hater det selv, å snakke om røykeloven, lese petiter om røykeloven. Utdebattert tema er det. Kanskje det kjedeligste å snakke om i det hele tatt. Men heldigvis, de har gitt seg nå, for det meste, røykelovklagerne. Nesten ingen prøver seg på ironiske snerter mot Høybråten, nesten ingen sier sånn: skal dem nekte oss å snuse også nå. Nesten ingen spør sånn. Hva blir det neste nå? At dette forslitte tema tas opp her likevel, rettferdiggjøres av at jeg har svaret på spørsmålet. Jeg kan opplyse om nøyaktig hva som blir det neste nå. Tilfeldigvis befinner jeg meg i landet vi adopterer det meste fra, nemlig USA og New York. Der skulle jeg på fest i foriforgårs. Og fordi det heller ikke er særlig vanlig lenger å røyke på privatfester i denne byen, så sto kompisen min og jeg og røyka på fortauet utenfor festleiligheten. Dette var i et ganske fint omtråde av New York, snart skulle vi gå opp en sånn bred steintrapp som de har i alle tv-seriene, men først altså, disse sigarettene under et tre på fortauet. En dame går forbi, klakker på spisse sko. Hun stopper opp fem meter unna oss. Snur hodet. Ser på oss. Skrukker øyenbrynene. Vi puster røyk ut i sensommernatta, hun går fram til døra sin, snur seg igjen, ser på oss. Folk glaner i denne byen, det er sikkert sånn det er, vi tenker ikke på glaninga før hun kremter. Og riktig skviser øyenbrynene sine sammen. «Kan dere være så snill å stumpe de sigarettene?» Hun har stemme så spiss som skoa sine. «Eh», sier vi, og nå holder hun nøkkelen klar i høyre hånd. Men hun låser ikke opp. Hun sier, mens kompisen tar et nytt, og nå usikkert, drag av sigaretten: «Jeg har planer om å åpne døren min nå. Kan dere være så snill å gå unna, jeg vil ikke ha røyk inn i huset mitt.» Vi er mange meter unna. Mange. Hva skal man si? Vi er jo nesten ferdige likevel, dessuten fullstendig perplekse, vi stumper, løfter posene med øl, de klirrer. Ikke før vi er langt bortover gata setter dama nøkkelen i låsen og svipper inn døra, smeller den raskt igjen bak seg. Hva blir det neste nå? Skal dem nekte oss å røyke på gata også? Joa. Det er svaret. Men det kommer ikke til å skje med lover, snarere med sånne damer. For det interessante var kanskje at denne spisse dama, før hun spurte om stumpinga, spurte om vi bodde i området, om vi hørte til der. Hun så på oss med svaret i blikket, det opplagte svaret: Nei, ikke i området, ikke til hennes gjeng. Så hørte vi selv hvordan det klirret en slags underklasse i plastikkposene våre, men mest av alt lukta det taper av lufta rundt oss, lang vei lukta det, helt fram til døra hennes. Og tilbake til oss.

Vik ikkje

Magnhild Folkvord21. september 2004

- Vi lar oss ikkje diktera av FN sin høgkommissær, men gjer våre eigne vurderingar av når det kan vera rett å tvangsreturnera flyktningar, seier kommunalminister Erna Solberg.

Ikkje berre lokale støttegrupper, lokalpolitikarar og flyktningane sjølve fortvilar over ein situasjon der såkalla «ureturnerbare» flyktningar blir gåande på eller under eit økonomisk minimum, utan rett til å arbeida. Både byråd Trude Drevland (H) i Bergen, byråd Margaret Eckbo (Frp) i Oslo og ordførar Rita Ottervik (A) i Trondheim spør no kva dei skal gjera. «Det er ikke enkelt å forholde seg til at vi har mennesker uten et sted å bo og uten penger til mat,» seier Drevland til Dagsavisen.

Tysk misnøye

Peter M. Johansen21. september 2004

Oppmerksomheten rundt resultatene fra delstatsvalgene i Sachsen og Brandenburg søndag konsentrerer seg naturlig nok om framgangen til de høyreekstreme og nynazistiske partiene Nationaldemokratische Partei Deutschlands (NPD) og Deutsche Volksunion (DVU). NPD fikk 9 prosent i Sachsen, mens DVU tok 6 prosent i Brandenburg. Likevel står resultatet slett ikke i forhold til de skrekkscenariene som blant annet forbundskansler Gerhard Schröder tegnet av «ekstremister til høyre og venstre» på forhånd. I 1994 fikk DVU 12 prosent i Thüringen for deretter å falle tilbake til 3,1 prosent i 1999. Det viktigste trekket er dermed ikke NPDs og DVUs framgang i prosent, men at den skjer samtidig med at de etablerte partiene, det sosialdemokratiske SPD som sitter i regjering, og det kristeligdemokratiske CDU i opposisjon, går kraftig tilbake. Resultatene rokker ikke ved delstatsregjeringene i Sachsen og Brandenburg, men uttrykker begge den folkelige misnøyen med tingenes tilstand i det tidligere DDR mot de etablerte partiene i delstatsregjeringen når arbeidsløsheten er rekordhøye over 20 prosent i de fleste østtyske delstater. En meningsmåling for det tyske tidsskriftet Der Spiegel viser at 44 prosent av østtyskerne mener de økonomiske forholdene er blitt dårligere eller forverret, men oftest er det i vest at misnøyen med gjenforeningen er størst. Det venstresosialdemokratiske Partei des Demokratischen Sozialismus (PDS), hvori opptatt deler av DDRs tidligere maktparti, SED, gikk som ventet fram, men ble ikke størst i Brandenburg. Partiet har trolig høstet stemmer fra de store demonstrasjonene mot regjeringens innstramminger i velferden – de såkalte mandagsmarsjene – demonstrasjoner som nå er på retur og viser tegn til splittelse. PDS sitter i delstatsregjering med SPD i Mecklenburg-Vorpommern og skal forvalte den nye sosialloven Hartz IV som deres medlemmer marsjerer mot. Valget ble dermed mindre dramatisk enn spådommene. Men den sosiale «oppbruddsstemningen» i folket er ikke til å ta feil av.