Ideen om et pliktår etter fullført grunnopplæring er ikke ny, viser en gjennomgang fra Faktisk.no. Arbeiderpartiets tenketank Internasjonale forum foreslo å innføre en bred, obligatorisk samfunnstjeneste for begge kjønn allerede i 2011. Senterpartiets Kjersti Toppe foreslo bare to år etter at året skulle brukes i helse- og omsorgssektoren, som trenger ledige hender. Også helsepersonellkommisjonen, som leverte sin utredning i fjor, skriver at å innføre «plikt til allment samfunnsbidrag for norsk ungdom» er et alternativ til «omfattende og systematisk import av helsepersonell fra utlandet». Helse- og omsorgssektoren vil i framtida mangle arbeidskraft i møte med en aldrende befolkning. Derfor er det ikke underlig at helseminister Ingvild Kjerkol i går omfavnet Stavanger Aps forslag om å innføre et pliktår for alle ungdommer.
Antakelig vil flere i framtida bli innkalt til ordinær militærtjeneste i takt med den varslede opptrappingen i Forsvaret. Regjeringen mener Norge vil nå toprosentmålet Nato krever allerede i årets budsjetter. Det åpner for at flere enn dagens 8300 unge nordmenn må gjennomføre førstegangstjenesten. Tidligere tiders siviltjeneste var dessuten en god ordning for barnehager og frivillige organisasjoner. Unge menn fikk også verdifulle møter med omsorgsarbeid og organisasjonsliv, som ble avgjørende for seinere veivalg i livet. Opphold på sykehjem og i helsetjenesten gjennom et pliktår kan gi erfaring og innsikt som kan påvirke framtidige yrkesvalg. Det er en forutsetning av et slikt år ikke skal presse ut eksisterende arbeidskraft. Avlønning må også avklares, men Norges erfaring med siviltjeneste viser at det er fullt mulig å løse denne oppgaven.
Det er et grunnleggende menneskelig behov å være til nytte for andre. Et pliktår for samfunnet vil bidra til å løse viktige samfunnsoppgaver, samtidig som det kan gi en felleserfaring til generasjoner av nordmenn. Verneplikten sikrer et sterkt folkeforsvar, og den vil også bli styrket av at alle må gi et år til samfunnsplikten før studier og arbeid venter.