Storesøsteren til mormora mi flyttet hjemmefra i ung alder for å begynne i tjeneste hos en velstående familie. Den forrige tjenestepiken deres hadde dødd av tuberkulose; den nye fikk arve både værelset, sengetøyet og sykdommen. Da mormor fortalte historien om hvordan hun mistet søsteren sin, gjorde det et dypt inntrykk å se hvor lite bitter hun var – det var bare sånn det var på den tida. Sjukdom kunne en forsøke å verne seg mot, men klasseskiller var det ikke mye å gjøre med.