Tirsdag 24. mars 2020
NØDHJELP: Folk applauderer medisinsk personell som forlater Wuhan i Kina etter at antallet smittetilfeller har gått kraftig ned. Nå forsøker Kina å posisjonere seg som global leder i håndteringen av helsekriser, ifølge økonomen Keyu Jin. FOTO: KE HAO, XINHUA/AP/NTB SCANPIX
Kampen mot korona har kostet Kina dyrt, men det kan betale seg i lengden:
Sikter mot global ledelse
EFFEKTIVE: Med ekstreme tiltak hevder kinesiske myndigheter å ha fått koronaviruset under kontroll. Økonomen Keyu Jin tror landet nå kommer til å innta en global lederrolle.

KINA

Dette var egentlig året da det kinesiske kommunistpartiet skulle utrydde ekstrem fattigdom. Det var også året da brutto nasjonalprodukt i Kina skulle nå det dobbelte av hva det var for ti år siden.

Etter å ha stengt ned store deler av landet siden slutten av januar i et forsøk på å få bukt med koronaviruset, kan Kinas politiske ledelse nå se langt etter begge målene.

– Vi står overfor en stor økonomisk depresjon, potensielt mange ganger større enn finanskrisa i 2008. Så alle målene man hadde håp om å nå under normale omstendigheter, vil bli satt til side, sier økonomen Keyu Jin.

Hun er professor ved London School of Economics, ble utropt av Verdens økonomiske forum til en av 100 «unge globale ledere» og snakker med Klassekampen på telefon fra fødebyen Beijing.

– Årsaken er de veldig strenge, drakoniske tiltakene. Alt arbeidet stoppet i omtrent en måned. Men det var veldig effektivt for å faktisk isolere viruset, sier Jin.

– Kina er nå på et punkt hvor de kan loggføre hvert enkelt nye tilfelle.

Fakta

Korona i Kina:

• Koronaviruset ble først påvist i Wuhan-provinsen i Kina i desember. Landet ble hardt rammet, med over 3250 dødsfall.

• Kina var også det første landet som stengte ned hele byer for å hindre smittespredning. De hevder nå å ha fått kontroll over utbruddet.

• De strenge tiltakene har hatt enorme konsekvenser for Kinas økonomi, som lenge har hatt solid vekst. Foreløpige analyser viser at økonomien kan krympe i første kvartal.

• Samtidig har Kina sendt utstyr, kriselån og legehjelp til blant annet Italia og Østerrike for å hjelpe dem å håndtere utbruddet.

Under kontroll

Etter over 3250 dødsfall kan det virke som kinesiske myndigheter har klart å få utbruddet under kontroll. Kina har ikke rapportert noen nye smittetilfeller internt i landet siden forrige uke, og stadig flere kinesere reiser hjem fra blant annet USA, fordi de stoler mer på egne myndigheters håndtering av krisa.

Frykten nå er at utbruddet etter et katastrofalt sveip ute i verden skal vende tilbake til landet der alt begynte. Et enormt overvåkingsapparat er derfor satt i sving for å kontrollere alle som ankommer Kina.

Da Jin nylig vendte tilbake til Beijing etter et opphold i Europa, sto åtte mennesker og ventet på henne utenfor boligblokka der hun bor. De var utsendt av staten for å kontrollere kroppstemperaturen og sørge for at hun gikk rett i karantene.

– På grunn av den sterke organisatoriske kapasiteten til kommunistpartiet er vi under veldig tett overvåking. Jeg får ikke engang lov å krysse dørterskelen. Det er så strengt det er, sier Jin, som fortsatt befinner seg i isolasjon.

– Selv vennene mine, som er tilbake til et normalt liv, kan ikke ta med seg gjester hjem før disse har registrert seg og målt kroppstemperaturen under en veldig streng prosess, forteller hun.

Verre for Vesten

Samtidig som dødstallene fortsetter å stige i Vesten, snur flere og flere europeiske land seg nå til Kina for å søke hjelp til å håndtere utbruddet.

«Vi venter på våre kinesiske brødre. Uten dere er ikke Europa i stand til å forsvare seg», uttalte Serbias president Aleksandar Vucic nylig, etter at EU hadde nektet å sende krisehjelp til landet.

Kina svarte umiddelbart, ved å sende beskyttelsesutstyr til Serbia. Ifølge Intercept har de også sendt både utstyr og helsepersonell til Frankrike, Spania, USA, Belgia, Iran, Irak og Filippinene, Østerrike og Italia, som for lengst har gått forbi Kina i antall døde som følge av viruset. Jin tror Kina gjennom å dele sine erfaringer i håndteringen av viruset nå har muligheten til å innta et globalt lederskap i håndteringen av folkehelsekriser og pandemier.

– Alt handler ikke bare om å ha fri tilgang til informasjon og transparente medier. Du trenger politisk lederskap og statlig kapasitet, sier hun.

– Dette er en enorm mangelvare i mange av disse landene, sier Jin.

De strenge tiltakene i Kina har imidlertid hatt enorme omkostninger. Den kinesiske økonomien, som er verdens nest største, ligger nå an til å krympe i første kvartal, melder Financial Times.

Dette har ikke skjedd siden 1976, året Mao Zedong døde. Til gjengjeld kan landets industri så smått begynne å starte opp igjen produksjonen.

De må hovedsakelig betjene behovene innad i landet, siden den globale etterspørselen har stupt.

Flere eksperter har spådd at deler av denne effekten kan bli permanent, når vestlige land ser hvor sårbare de er straks de globaliserte handelskjedene bryter sammen. Jin mener dette i så fall bare vil ramme helt spesifikke næringer.

– Jeg tror ikke det vil påvirke globaliseringen, men hele verden vil ta flere grep for å gjøre seg mindre sårbare. Det begynte allerede med handelskrigen, men det vil gjøre seg gjeldende i mye større grad nå, sier hun.

Jin tror dessuten at økonomien vil komme langt raskere på fote i Kina enn i vestlige land, som har gitt opp å isolere viruset og istedenfor forsøker å «flate ut kurven», altså spre smitten ut over en lengst mulig periode.

– Fordi resten av verden tar en mindre radikal tilnærming, vil dette skape en mye, mye større økonomisk kostnad for dem, mener hun.

Kamp om fortellingen

Det kinesiske kommunistpartiet har fått mye kritikk for hvordan de håndterte viruset i starten, da de dysset ned sannheten og brakte varslere til taushet heller enn å anerkjenne trusselen.

«Xi Jinpings feilbehandling av koronavirus-krisa må nå legges til partiets skamfulle liste av forbrytelser», skrev den kinesiske forfatteren og dissidenten Ma Jian i en kronikk i The Guardian.

Mange kritikere hevder at det kinesiske propagandaapparatet nå forsøker å skrive om fortellingen i et forsøk på å unndra seg ansvar. En talsperson for det kinesiske utenriksdepartementet uttalte nylig at koronaviruset var skapt av det amerikanske militæret for å underminere Kinas rolle.

Jin ser dette først og fremst som en defensiv reaksjon på det hun oppfatter som urettferdig kritikk og mangel på anerkjennelse for håndteringen av krisa.

– Årsaken er at Vesten bare hører én side. Det er den amerikanske siden, den du leser om i The New York Times. De hører ikke de aggressive og urettferdige beskyldningene som blir framsatt av Trump-administrasjonen. Så Kina må reagere, sier Jin, som nesten virker irritert over å måtte kommentere disse uttalelsene.

– Det er kanskje ikke den mest vennlige eller klokeste eller slueste reaksjonen, og det kan få Kina til å se barnslige ut, men jeg synes det er mange barnslige politikere som sitter ved makta for øyeblikket.

oleh@klassekampen.no

Onsdag 8. april 2020
KAMP: Hele verden vil ha tak i det ­samme utstyret. – Det stjeles og beslaglegges over en lav sko. Vi har væpnede vakter på lageret vårt i Kina, sier forretningsmannen Stephen Fu.
Tirsdag 7. april 2020
NY EPOKE: Jubel og lettelse, sinne og avventende skepsis møter Keir Starmer, idet den nyvalgte Labour-lederen tar fatt på sin forvandling av partiet.
Mandag 6. april 2020
FEILDESIGN: Verdensbanken er under angrep. Låneinstitusjonen beskyldes for å berike investorer på bekostning av fattige lands koronakapasitet.
Lørdag 4. april 2020
BETENKT: Flere land snur seg til IMF for hjelp til å håndtere koronakrisa. Økonomer mener organisasjonen må gjennom drastiske forandringer for å kunne spille en konstruktiv rolle.
Fredag 3. april 2020
STENGT: Eksport­restriksjoner på en rekke legemidler skaper frykt for at verdens medisinskap går tomt.
Torsdag 2. april 2020
VEISKILLE: Blir verden etter korona en ­nyliberal dystopi der Amazon og ­Google ­gjennomsyrer alt og alle – eller kan folket ta digital revansj?
Onsdag 1. april 2020
ØKER: Krisetele­foner nedringes når portforbud innføres. Fra flere land meldes det om en stor økning av vold i hjemmet i forbindelse med koronakrisa.
Tirsdag 31. mars 2020
TILTAK: Koronaepidemien river opp gamle sår fra eurokrisa. Nå vil 13 av 19 regjeringer i eurosona ha felles forpliktelser for å verne de svakeste landene mot katastrofe.
Mandag 30. mars 2020
BEKYMRA: WHO-topp Rick Brennan frykter fattige og krigsherjede land står uten mulighet til å forberede seg på korona, fordi Vesten stikker av med utstyret.
Lørdag 28. mars 2020
SUKSESS: Hele verden ser mot Sør-Korea for råd om virusbekjempelse. Vi ba en epidemiekspert fra Seoul forklare løsningen alle snakker om.