Mandag 23. mars 2020
PUNGER UT: Tyske bedrifter får en gigantisk statlig hjelpepakke i et forsøk på å redde økonomien. Her lastehavna i Hamburg, hvor aktiviteten har sunket betraktelig i det siste. FOTO: CHRISTIAN CHARISIUS/AP, NTB SCANPIX
Tysklands forbundskansler bryter grunnloven med enorm økonomisk hjelpepakke:
Pøser inn pandemipenger
HVEM FÅR MEST? Statsminister Angela Merkel legger fram krisepakka i dag. FOTO: FABIAN STRAUCH/AP, NTB SCANPIX
STENGT: Den vanligvis travle Königsplatz i München var nærmest tom lørdag.FOTO: MATTHIAS SCHRADER/AP, NTB SCANPIX
KRISEHJELP: Strenge budsjettregler står for fall når Tyskland i dag lanserer en hjelpepakke på størrelse med Oljefondet.

TYSKLAND

For å forhindre tysk bedrift-kollaps i møte med korona-pandemien, legger Angela Merkels regjering i dag fram en hjelpepakke på over 10.000 milliarder kroner, tilsvarende verdien på Oljefondet.

Det viser et lovforslag som nyhetsbyrået AFP har fått tilgang til, der et vedtak er forventet å komme plass seinere denne uka.

Tiltaket kommer etter at flere av landets verdensledende bilprodusenter i forrige uke stengte sine fabrikker i både inn- og utland.

Hjelpepakka inneholder også støtte til arbeidstakere, og kan brukes til å delvis nasjonalisere bedrifter på konkursens rand, skriver NTB.

Fakta

Korona i Tyskland:

• Tyskland har 23.937 tilfeller av covid-19. 92 har nå mistet livet, mens 266 er blitt friske. Antall tilfeller er fordoblet den seineste uka.

• Barnehager, skoler og universiteter er stengt. Mange butikker er lukket, og spisesteder stenges etter klokka 18.

• Tyskland er også omfattet av EUs innreiseforbud.

• Tyske laboratorier tester over 160.000 personer for smitte i uka.

Kursendring

Merkel, som tidligere denne måneden lovet å gjøre alt som skal til for å holde økonomien flytende, bryter nå med sin egen «Schwartze Null»-politikk om balanse i statsbudsjettet. 20 prosent av hjelpepakka skal finansieres gjennom et gigantlån. Det innebærer et brudd med Tysklands strenge regler om statsgjeld, som ble nedfelt i grunnloven i kjølvannet av finanskrisa i 2009.

Totalt sett sikrer hjelpepakka tyske bedrifter en nærmest ubegrenset tilgang til å låne penger, skriver avisa Financial Times.

«Tysklands beslutning er en viktig kursendring, fordi landets tåpelige finanspolitiske tilbakeholdenhet ledet Europa mot økonomisk nedgang allerede før korona-utbruddet», skriver analytikerveteran Marshall Auerback i en e-post til Klassekampen.

«Denne politikken har utsultet helsevesenet og velferdsordninger i flere tiår. Folks økonomiske forhold var skrøpelige, og nå er de desperate», fortsetter Auerback, som til daglig forsker ved Levy Economics Institute ved Bard College i New York.

Han mener fordelen med Tysklands trekk er at det gir flere land dekning for å handle på en lignende måte.

«Men hjelpepakka fokuserer i for stor grad på bedriftenes akutte pengeproblemer og for lite på vanlige folk som opplever umiddelbar inntektsstopp», skriver han.

Savner fordelingsdebatt

Kalle Moene, økonomiprofessor ved Universitetet i Oslo, mener også at hjelpepakkene, som nå rulles ut i flere land, i for liten grad tar hensyn til denne fordelingseffekten.

– Det nærmer seg et demokratisk problem at vi ikke diskuterer dette, sier Moene.

– I realiteten er hjelpe­pakkene overføringer mellom grupper i samfunnet, og de som har store verdier å beskytte, mottar mye mer av krisetiltakene, fortsetter han.

Moene etterlyser nå en opprydding i begrepene myndighetene bruker.

– Det høres ut på debatten som om konkurser er den store kostnaden. Det kan være riktig å redde gode selskaper, men ikke for enhver pris.

I tillegg advarer Moene om at ubegrensede lån til bedrifter inneholder en fare for misbruk. Derfor etterlyser han begrensninger i form av utbyttenekt og forbud mot kunstig internprising og høyere direktørlønninger framover.

– Det er en feiltakelse å tenke at hjelp til bedrifter er kostnadsfritt, mens det er dyrt å hjelpe vanlige folk, sier han.

Den virkelige samfunnskostnaden av krisa er det som nå ikke blir produsert. Den kostnaden tilfaller i siste instans majoriteten av innbyggerne, ifølge Moene.

Han mener derfor tida nå er moden for å sikre alle en grunnleggende inntekt som kriseløsning.

– Krisa viser at de som rammes hardest, ikke er så lette å nå med tradisjonelle tiltak. Det handler om å gi folk en grunnleggende trygghet.

palv@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 23. mars 2020 kl. 10.01
Onsdag 8. april 2020
KAMP: Hele verden vil ha tak i det ­samme utstyret. – Det stjeles og beslaglegges over en lav sko. Vi har væpnede vakter på lageret vårt i Kina, sier forretningsmannen Stephen Fu.
Tirsdag 7. april 2020
NY EPOKE: Jubel og lettelse, sinne og avventende skepsis møter Keir Starmer, idet den nyvalgte Labour-lederen tar fatt på sin forvandling av partiet.
Mandag 6. april 2020
FEILDESIGN: Verdensbanken er under angrep. Låneinstitusjonen beskyldes for å berike investorer på bekostning av fattige lands koronakapasitet.
Lørdag 4. april 2020
BETENKT: Flere land snur seg til IMF for hjelp til å håndtere koronakrisa. Økonomer mener organisasjonen må gjennom drastiske forandringer for å kunne spille en konstruktiv rolle.
Fredag 3. april 2020
STENGT: Eksport­restriksjoner på en rekke legemidler skaper frykt for at verdens medisinskap går tomt.
Torsdag 2. april 2020
VEISKILLE: Blir verden etter korona en ­nyliberal dystopi der Amazon og ­Google ­gjennomsyrer alt og alle – eller kan folket ta digital revansj?
Onsdag 1. april 2020
ØKER: Krisetele­foner nedringes når portforbud innføres. Fra flere land meldes det om en stor økning av vold i hjemmet i forbindelse med koronakrisa.
Tirsdag 31. mars 2020
TILTAK: Koronaepidemien river opp gamle sår fra eurokrisa. Nå vil 13 av 19 regjeringer i eurosona ha felles forpliktelser for å verne de svakeste landene mot katastrofe.
Mandag 30. mars 2020
BEKYMRA: WHO-topp Rick Brennan frykter fattige og krigsherjede land står uten mulighet til å forberede seg på korona, fordi Vesten stikker av med utstyret.
Lørdag 28. mars 2020
SUKSESS: Hele verden ser mot Sør-Korea for råd om virusbekjempelse. Vi ba en epidemiekspert fra Seoul forklare løsningen alle snakker om.