Onsdag 18. mars 2020
VENTER MED STENGING: Sveriges statsminister Stefan Löfven snakker på en pressekonferanse om koronaepidemien. Svenske myndigheter har så langt ikke stengt grunnskole og barnehager som i Norge og flere andre land. FOTO: JANERIK HENRIKSSON, AP/ NTB SCANPIX
Velger en annen vei
PLAN: Hvorfor har våre nabo­and ­Sverige og Storbritannia valgt en så annerledes ­koronalinje enn oss – og har de egentlig det?

pandemi

«Da jeg først hørte om Storbritannias ‘flokkimmunitet-plan’ for koronaviruset, trodde jeg det var satire», skrev epidemiologen William Hanage ved Harvard-universitetet i The Guardian søndag. Kronikken hans gikk sin seiersgang på nett – hva i all verden var det britene tenkte på?

Ifølge den britiske regjeringens helserådsgiver var det ønskelig at rundt 60 prosent av befolkningen skulle smittes av koronaviruset, for å oppnå såkalt flokkimmunitet. Om flertallet i befolkningen gikk gjennom sjukdommen og ble friske igjen, ville deres immunitet beskytte utsatte grupper, da smittespredningen ville stupe. Det ville også, lød argumentet, hindre at korona-utbrudd skulle dukke opp igjen og igjen i framtida.

Fakta

Ulike strategier:

• Verdens helseorganisasjon (WHO) har oppfordret alle land til å trappe opp tiltakene for å håndtere koronaepidemien.

• Norge har i likhet med mange andre land iverksatt omfattende tiltak som stenging av skoler, barnehager og landegrenser.

• Sverige og Storbritannia har valgt andre og mindre samfunns­inngripende strategier. De hadde tirsdag ettermiddag ikke stengt skoler eller landegrenser.

I Italias fotspor?

En svært risikabel strategi for et virus vi vet lite om, ifølge Verdens helseorganisasjon. Flere kritikere mente Boris Johnsons regjering «kept calm and carried on» fordi de satte økonomien foran menneskeliv.

Harvard-forskeren Hanage skrev i en e-post til Klassekampen mandag kveld at han frykter at Storbritannia og andre mindre offensive land i koronakrisa om noen uker kan se ut som det italienske marerittet, der 2158 italienere hadde dødd av korona ved midnatt mandag.

«Nå bør man fokusere på å redde liv», skriver Hanage til Klassekampen.

Kort tid etterpå strammet den britiske regjeringen inn, med blant annet strengere karanteneregler og isolering av gamle og sårbare.

«Vitenskap versus politikk»

Hanage er langt ifra alene om å advare mot Storbritannias opprinnelige koronastrategi. Men svenske helsemyndigheter derimot følger omtrent samme linje, forklarte den svenske folkehelsemyndighetens sjef, Anders Tegnell, seinest på mandag.

– Vi er veldig like, vil jeg påstå. [Britene] sier akkurat det vi gjør i Sverige, sa han til Aftonbladet – og tegnet opp et skille mellom forskningsbasert og en politisk styrt håndtering.

– [Storbritannia og Sverige] er to land som skiller seg ut ved at vi – synes vi, i alle fall – holder en litt mer vitenskapelig linje i dette. Balansen mellom politikk og vitenskap hos oss er litt annerledes enn i en del andre land, sa Tegnell.

Anders Sönneborg, professor i klinisk virologi og infeksjonssykdommer, peker i en e-post til Klassekampen på noe av det samme.

«I prinsipp er det to ulike strategier som har blitt valgt, hvilket jeg kan være enig i er overraskende», skriver Sönneborg, som sitter i covid-19-staben til infeksjonsklinikken på Karolinska Universitetssjukehus og jobber på spreng for å hindre koronasmitte på sjukehuset – og for å forberede seg på en kraftig økning av koronapasienter.

Europeisk sprik

Sönnerborg mener strategi-spriket kan tyde på at «ulik grad av politisk innflytelse» spiller inn i folkehelsemyndighetenes beslutninger i de ulike landene.

«For eksempel er det å stenge grenser, slik Danmark har gjort, et politisk tiltak uten vitenskapelig begrunnelse», skriver han.

At det var politisk motivert og i seg selv ikke et tiltak som kan hindre koronaspredning når smitten allerede er løs innad i Danmark, har også danske helsemyndigheter innrømt. Nå har dog EU-kommisjonen innført 30 dagers reiseforbud innad i EU, og grenser stenges over hele kontinentet.

Mange peker på at det blottlegger et sviktende EU-prosjekt. Til og med Tyskland, hovedmotoren i det europeiske fellesskapet, har nå stengt grensene. Når krisa kommer, ser det ut til at hvert EU-land står for seg.

– Det er tragisk å se, synes Fredrik Elgh, professor i klinisk mikrobiologi ved universitetet i Umeå.

Strid om barna

Elgh har i likhet med Sönnerborg liten tro på grensestenging – men er til gjengjeld ekstremt kritisk til svenske helsemyndigheters strategi.

– Den er livsfarlig. I Sverige har vi sett en firedobling av sjuke på en uke. Om det fortsetter i denne retningen, har vi langt over 100.000 smittede innen noen uker, sier han på telefon til Klassekampen.

Elgh har forsket på influensaepidemier i årevis, og hadde sammen med flere kollegaer nylig et krast debattinnlegg i Svenska Dagbladet som ba myndighetene iverksette strengere smitteverntiltak.

Sentralt i den svenske debatten står spørsmålet om skolestenging. Svenske folkehelsemyndigheter ba i går videregåendeelever og studenter ved høyskoler og universiteter om å studere hjemmefra. Stenging av grunnskoler og barnehager er foreløpig for tidlig, forklarte myndighetene.

Å «stenge skoler for tidlig, innen epidemien har fått større fotfeste, er ikke et meningsfullt tiltak da det ikke finnes noen større risiko for [smitte]spredning akkurat i skolen», skriver Sönnerborg til Klassekampen.

De fleste forskere og politikere er enige i at kostnaden ved å sende barnehage- og grunnskolebarn hjem, er enormt store for både foreldre og barna selv. For fattige unger i land med gratis skolemat, blir ernæringen betydelig dårligere under skolestenging, og raten av vold i hjemmet øker, viser forskning.

Om det er enighet i at skolestenging er et inngripende tiltak, er det uenighet om hvorvidt barn er avgjørende smittebærere av koronaviruset.

«Argumentet om at barn ikke smitter voksne, er ikke basert på noen forskningsdata som jeg vet om. Det vil også bety at [korona] er ulikt alle andre luftveisinfeksjoner jeg kan komme på. Det er ingen immunitet [mot korona] i den voksne befolkningen, og vi vet infiserte barn sprer virus», skriver Harvard-epidemiolog William Hanage.

Samme mål for øye?

Om Sverige og Storbritannia er for seine på ballen, får vi nok ikke svar på med det første. Heller ikke om Norge og andre europeiske land har overreagert ved å stenge grenser, barnehager og skoler.

«Når denne epidemien er over, kommer det med sikkerhet å bli gjort omfattende evalueringer der ikke minst de psykologiske reaksjonene og konsekvensene av dette vil bli analysert», skriver Sönneborg i sin e-post.

Men selv om ekspertene ser ut til å være uenige om mye, er det ikke sikkert de to strategiene egentlig er så forskjellige, bemerker Hanage. Det handler mest om tempoet ting skjer i.

– Alle land, inkludert Sverige og Storbritannia, sier at de har samme overordnede mål: å forsinke smitten, «strekke ut» epidemien og «flate ut sjukdomskurven» for å ikke overbelaste helsevesenet?

«Du har dønn rett i det. De er egentlig ikke uforenelige i det hele tatt», skriver Hanage om det som omtales som de to ulike koronastrategiene.

yngvildt@klassekampen.no

Onsdag 8. april 2020
KAMP: Hele verden vil ha tak i det ­samme utstyret. – Det stjeles og beslaglegges over en lav sko. Vi har væpnede vakter på lageret vårt i Kina, sier forretningsmannen Stephen Fu.
Tirsdag 7. april 2020
NY EPOKE: Jubel og lettelse, sinne og avventende skepsis møter Keir Starmer, idet den nyvalgte Labour-lederen tar fatt på sin forvandling av partiet.
Mandag 6. april 2020
FEILDESIGN: Verdensbanken er under angrep. Låneinstitusjonen beskyldes for å berike investorer på bekostning av fattige lands koronakapasitet.
Lørdag 4. april 2020
BETENKT: Flere land snur seg til IMF for hjelp til å håndtere koronakrisa. Økonomer mener organisasjonen må gjennom drastiske forandringer for å kunne spille en konstruktiv rolle.
Fredag 3. april 2020
STENGT: Eksport­restriksjoner på en rekke legemidler skaper frykt for at verdens medisinskap går tomt.
Torsdag 2. april 2020
VEISKILLE: Blir verden etter korona en ­nyliberal dystopi der Amazon og ­Google ­gjennomsyrer alt og alle – eller kan folket ta digital revansj?
Onsdag 1. april 2020
ØKER: Krisetele­foner nedringes når portforbud innføres. Fra flere land meldes det om en stor økning av vold i hjemmet i forbindelse med koronakrisa.
Tirsdag 31. mars 2020
TILTAK: Koronaepidemien river opp gamle sår fra eurokrisa. Nå vil 13 av 19 regjeringer i eurosona ha felles forpliktelser for å verne de svakeste landene mot katastrofe.
Mandag 30. mars 2020
BEKYMRA: WHO-topp Rick Brennan frykter fattige og krigsherjede land står uten mulighet til å forberede seg på korona, fordi Vesten stikker av med utstyret.
Lørdag 28. mars 2020
SUKSESS: Hele verden ser mot Sør-Korea for råd om virusbekjempelse. Vi ba en epidemiekspert fra Seoul forklare løsningen alle snakker om.