Mandag 16. mars 2020
UTSATT: Som lungesyk og arbeidsufør uten inntekt er Lars Stenberg vant til å være isolert. Han har ikke råd til å ta buss eller dra på ferie. 8FOTO: TOM HENNING BRATLIE
Pandemiforsker mener beredskapsplaner for sykdom ikke tar høyde for sosiale forskjeller:
De som rammes hardest
TILTAK: En pandemiforsker med 25 års erfaring frykter at lavinntektsgrupper vil rammes hardest av koronaviruset. Uføre Lars Stenberg tror de avgjørende yrkessjåførene er særlig utsatt.

Koronavirus

Har du bare grunnskoleutdanning, er det tre ganger mer sannsynlig at du har kronisk lungesykdom enn om du har universitetsutdannelse. Folk med lav utdanning får oftere kreft og diabetes type to. De rammes hardere av hjerte- karsykdom og rapporterer generelt om dårligere helse.

Mye tyder derfor på at koronaviruset vil bli farligere for dem enn for den mer ressurssterke delen av befolkningen, ifølge pandemiforsker Svenn-Erik Mamelund.

– Våre foreløpige funn tyder på at jo lavere inntekt og utdanning du har, jo høyre risiko har du for alvorlig sykdom og død i situasjoner med pandemier, sier han.

Fakta

Koronaviruset:

• Covid-19 heter sykdommen som forårsakes av det svært smittsomme koronaviruset- Den gir feber, sår hals og hoste.

• For utsatte grupper kan den gi lungebetennelse og død.

• De utsatte gruppene er eldre, folk med immunsvikt, kronisk lungesykdom, kreft, hjerte-karsykdom eller diabetes.

• Personer med lav utdanning har høyere risoko for de fleste av disse sykdommene.

Ikke synlig i beredskapen

Mamelund har forsket på pandemier i 25 år, og synes det sosiale perspektivet har vært og er underkommunisert.

– Ja, det har uten tvil vært lite fokus på det i beredskapsplanene for pandemisk influensa. Når vi nå får covid-19, er det de beredskapsplanene man tar fram, sier han.

I planene trekkes kronisk syke fram som utsatte grupper, men det er feil å snakke om disse gruppene som homogene, ifølge Mamelund.

– En fattig person med hjerte- og karsykdom og nedsatt immunforsvar og som bor på østkanten i Oslo, vil ha større sannsynlighet for å få alvorlig sykdom eller dø enn en på vestkanten, sier han.

Blodpropp i lungen

Lars Stenberg bor ikke i Oslo, men han pleide å være bussjåfør i byen, helt til han fikk en blodpropp som også satte seg i lungen. Det skapte så mye trøbbel i kroppen at han ikke lenger kan jobbe. Stenberg tror yrkessjåfører er særlig utsatt for hjerte- og karsykdom og lungesykdom.

– Som sjåfør på flybussen sto jeg opp klokka to for å kjøre morgenskiftet eller kjørte fra midt på dag til seint på kveld, samt nattskift. Skiftarbeid og nattarbeid er potensielt noe av det verste du kan gjøre mot kroppen din, sier han.

Fordi Stenberg ikke får penger fra Nav, måtte han ta med sine to sønner og flytte til broren, som har fire barn fra før.

– Fram til skolene stengte, følte vi oss også ekstra utsatt med barn i flere klasser ved flere skoler, sier Stenberg.

Mer utsatt for smitte

En av grunnene til at lavtlønte er mer utsatt, kan være at de i mindre grad kjenner til eller nyttiggjør seg av helseråd fra myndighetene. Det kan handle om kunnskap, språk og lite tilgjengelig informasjon.

En annen viktig grunn, ifølge Mamelund, er at folk med lav inntekt oftere har yrker hvor de møter mange folk og smittefarlige situasjoner. Bussjåfører, reinholdere, butikkmedarbeidere og hotellresepsjonister er i denne kategorien.

Under spanskesyken i 1918 så man at folk i arbeiderklasseyrker, som bussjåfører og jernbanearbeidere, ble smittet først og hardest, ifølge Mamelund.

– Vi tror det var fordi de hadde mye kontakt med kunder og bodde trangt, sier han.

Forskeren peker på at det også i dag er visse grupper som bor veldig trangt. Da kan smitte spres lettere. Stenberg, broren og de seks barna bor for eksempel på 71 kvadratmeter.

Dårligere immunforsvar

Men det handler ikke bare om ytre forhold. I USA har noen frivillig latt seg eksponere for forkjølelses- og influensa­virus.

Da har de med lav inntekt og utdanning oftere blitt smittet og sjuke, ifølge Mamelund.

– Det tyder på at immunforsvaret i lavere sosiale klasser er dårligere. Det kan komme av økonomisk og sosialt stress, negative hendelser og muligens røyking, sier han.

Helsemyndighetene har bedt folk unngå smittesituasjoner og jobbe hjemmefra. Men særlig lavlønnsyrker kan man ikke utøve hjemmefra.

– En bussjåfør eller en reinholdsbetjent på et hotell kan ikke si at «i dag kjører jeg buss hjemme eller vasker hjemme istedenfor», sier Mamelund.

Lungesyke Stenberg kjenner godt til rådene fra staten, men er likevel ikke fornøyd.

– Bør alle som har hjerte- karsykdom, la være å gå på jobb? Alle kan ikke gjøre det.

– Hva vil skje hvis alle bussjåførene går hjem fra jobb fordi de ikke vil utsette seg for smitte? spør Stenberg.

ainah@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 17. mars 2020 kl. 10.24
Onsdag 8. april 2020
TENKER NYTT: Ap-leder Jonas Gahr Støre sier Norge ikke var godt nok forberedt på pandemi. Han ber om grundig evaluering når krisa er over.
Tirsdag 7. april 2020
KRISETID: I hvor stor grad skal krise­tiltakene fortsette etter påske? Tida er inne for en langsiktig strategi og ­retning for landet, mener flere i ­opposisjonen.
Mandag 6. april 2020
ENIG: Sju av ti nordmenn støtter regjeringens strenge korona­tiltak, viser en undersøkelse. Flesteparten av dem som er uenige, vil stramme enda mer inn.
Lørdag 4. april 2020
SPESIALIST: Hun var laboratorielege ved et sykehus i Aleppo. – Jeg kan jobbe og vil bidra i denne krisa, sier Itab Khalayli.
Fredag 3. april 2020
I FELT: Hver kveld siden 15. mars har Mohamed El Morabet gått gatelangs for å hindre bråk, slåsskamper og ­spredning av koronaviruset.
Torsdag 2. april 2020
BREMS: I morgen legger regjeringen fram en plan for kontantstøtte til korona­rammede bedrifter. SV, Rødt og LO vil ha klare regler som forhindrer at kapitalister beriker seg på ordningen.
Onsdag 1. april 2020
FRITT: Riksadvokaten instruerer politiet om å ikke prioritere saker som handler om besittelse av narkotika under pandemien.
Tirsdag 31. mars 2020
SPREDNING: Flere av dem som har dødd av korona­viruset, bodde på sykehjem. – Deltidskrisa kan ha forsterket korona-krisa, sier Mette Nord.
Mandag 30. mars 2020
DEBATT: Velferdsstatsforkjemper Linn Herning advarer mot å prioritere korona­tiltak over ressurssvake grupper. Hun ber venstresida våkne.
Lørdag 28. mars 2020
MØRKT: Koronakrisa kan gi rekordmange konkurser i år. Nå åpner staten lommeboka og vil gi direkte pengestøtte til bedrifter som er rammet.