Torsdag 12. mars 2020
MEKTIGE MENN: Vladimir Putin lytter til Igor Setsjin, sjef for det statlige russiske oljeselskapet Rosneft og ofte omtalt som Russlands nest mektigste mann. FOTO: ALEXEI DRUZHININ, KREML POOL VIA AP/NTB SCANPIX
Mens verdensøkonomien vakler, trapper Russland og Saudi-Arabia opp oljepriskrigen:
Vil ha USA ut av markedet
SPENT: Oljeduellen mellom Russland og Saudi-­Arabia har skapt krisetilstander i verdensøkonomien. Hvem gir seg først?

OLJE

Igor Setsjin omtales ofte som den nest mektigste mannen i Russland. Han er en myteomspunnet skikkelse og holder seg ofte i skyggene, men som sjef for det statlige russiske oljeselskapet Rosneft antas han å være en av de aller nærmeste rådgiverne til president Vladimir Putin.

– De er gamle venner, og Setsjin er delegert for å ta vare på det som oppfattes som kronjuvelen i russisk økonomi. Han fikk lov til å styre dette selskapet fordi han har et nært forhold til Putin, men det at han styrer over disse ressursene, gir ham også en mer uavhengig posisjon, sier forsker Jakub M. Godzimirski ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi).

Setsjin kalles også «tsaren i russisk energipolitikk», og har lenge vært kritisk til det russiske samarbeidet med blant andre Saudi-Arabia og de andre landene i Organisasjonen for petroleumseksporterende land (Opec) om å redusere produksjonen av olje for å holde prisene oppe, et samarbeid kjent som «Opec pluss».

Det ble derfor sett på som en seier for Setsjin da Russland fredag i forrige uke trakk seg fra samarbeidet og nektet å være med på et foreslått kutt i produksjonen som kunne demme opp for fallet i etterspørsel som har kommet som følge av koronakrisa.

Fakta

Priskrig i oljemarkedet:

• Koronaviruset har allerede ført til et kraftig fall i etterspørselen etter olje.

• Krisa ble forsterket da oljeproduserende land ikke ble enige om produksjonskutt under et møte i Wien før helga.

• Saudi-Arabia, som ikke lyktes i å få med seg Russland på å senke oljeproduksjonen, har svart med å innlede en priskrig.

• Oljeprisfallet førte til panikk på børsene mandag morgen, men siden har kursene stabilisert seg og steget noe.

Saudi-Arabia, det største landet i Opec og verdens nest største produsent av olje, svarte med å annonsere at de ville trappe opp produksjonen og gi reduserte priser til sine kunder, en invitasjon til en priskrig som mandag resulterte i det største børsfallet siden den første Golfkrigen, i 1991.

Presser amerikanerne

Mens verdensøkonomien vakler, har ekspertene klødd seg i hodet over akkurat hva de to oljestormaktene ønsker å oppnå ved å sette i gang en aggressiv kamp om posisjoner i et raskt krympende marked.

Den vanligste spekulasjonen er at Setsjin har vunnet fram med synet om at Russland bør senke prisene for å tvinge amerikanske oljeselskaper ut av markedet.

USA har de siste årene satset tungt på skiferolje, som er dyrere å produsere og derfor mer sårbart for svake oljepriser. Hvis amerikanske selskaper går konkurs, vil Russland kunne skaffe seg en større andel av det globale markedet.

En talsperson for russiske myndigheter uttalte på mandag at de kan klare å holde ut i seks til ti år med lave oljepriser, noe som ble tolket som et signal om at de forbereder seg på en langvarig priskrig.

– De har spart masse penger og har stor beholdning som de kan bruke for å dempe effektene av prisfallet, men jeg tror ikke de kan leve altfor lenge med det, sier Nupi-forsker Godzimirski.

Han tror dessuten russiske beslutningstakere kan ha undervurdert de amerikanske selskapenes evne til å tilpasse seg, siden disse antakelig kan stenge av produksjonen i en kort periode og begynne opp igjen når prisene er tilbake på et mer akseptabelt nivå.

– Jeg tror at veldig mye av tenkningen til Setsjin er påvirket av hans erfaringer fra den russiske oljesektoren. Men det er ikke nødvendigvis de samme mekanismene som preger den amerikanske oljesektoren, sier Godzimirski.

Øker produksjonen

Onsdag kunngjorde Saudi-Arabia at de akter å øke produksjonen ytterligere fra 1. april, og trappet dermed opp priskrigen enda et hakk.

Den saudiske responsen blir av de fleste eksperter sett på som en strategi for å maksimere krisa og skremme russerne tilbake til forhandlingsbordet.

Flere har imidlertid stilt spørsmål også ved hvor lenge Saudi-Arabia kan holde ut dette spillet. En av dem er Jason Bordoff, grunnleggeren av Senter for global energipolitikk ved Columbia-universitetet i USA.

­– Saudi-Arabia har fortsatt rikelige finansielle reserver, men en lengre periode med lave priser vil presse det saudiske budsjettet, underminere tilliten til investorene og lede til spekulasjoner om en devaluering av den saudiske valutaen. Hvis disse faktorene tvinger Saudi-Arabia til å endre kurs før Russland kapitulerer, risikerer kongedømmets oljepolitikk å miste sin kredibilitet, skriver Bordoff i Foreign Policy.

Taktisk spill

En annen utbredt spekulasjon er at den russiske retretten rett og slett bare er en strategisk manøver, og at de ønsker å legge press på Saudi-Arabia før de ber om en ny avtale.

– Det er stadig flere stemmer i den russiske debatten som sier at man bør gå tilbake til Opec pluss, fordi det er det Russland egentlig tjener på, sier Godzimirski.

Denne teorien ble forsterket tirsdag denne uka, da Russlands energiminister Aleksander Novak uttalte at Russland er villig til å møte Opec for nye forhandlinger i neste uke.

– Det er et regnestykke hva som lønner seg. Men det er ikke bare økonomisk logikk som styrer denne typen beslutninger. Dette er også en måte å posisjonere seg på politisk, sier Godzimirski.

oleh@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 17. mars 2020 kl. 10.22
Onsdag 8. april 2020
KAMP: Hele verden vil ha tak i det ­samme utstyret. – Det stjeles og beslaglegges over en lav sko. Vi har væpnede vakter på lageret vårt i Kina, sier forretningsmannen Stephen Fu.
Tirsdag 7. april 2020
NY EPOKE: Jubel og lettelse, sinne og avventende skepsis møter Keir Starmer, idet den nyvalgte Labour-lederen tar fatt på sin forvandling av partiet.
Mandag 6. april 2020
FEILDESIGN: Verdensbanken er under angrep. Låneinstitusjonen beskyldes for å berike investorer på bekostning av fattige lands koronakapasitet.
Lørdag 4. april 2020
BETENKT: Flere land snur seg til IMF for hjelp til å håndtere koronakrisa. Økonomer mener organisasjonen må gjennom drastiske forandringer for å kunne spille en konstruktiv rolle.
Fredag 3. april 2020
STENGT: Eksport­restriksjoner på en rekke legemidler skaper frykt for at verdens medisinskap går tomt.
Torsdag 2. april 2020
VEISKILLE: Blir verden etter korona en ­nyliberal dystopi der Amazon og ­Google ­gjennomsyrer alt og alle – eller kan folket ta digital revansj?
Onsdag 1. april 2020
ØKER: Krisetele­foner nedringes når portforbud innføres. Fra flere land meldes det om en stor økning av vold i hjemmet i forbindelse med koronakrisa.
Tirsdag 31. mars 2020
TILTAK: Koronaepidemien river opp gamle sår fra eurokrisa. Nå vil 13 av 19 regjeringer i eurosona ha felles forpliktelser for å verne de svakeste landene mot katastrofe.
Mandag 30. mars 2020
BEKYMRA: WHO-topp Rick Brennan frykter fattige og krigsherjede land står uten mulighet til å forberede seg på korona, fordi Vesten stikker av med utstyret.
Lørdag 28. mars 2020
SUKSESS: Hele verden ser mot Sør-Korea for råd om virusbekjempelse. Vi ba en epidemiekspert fra Seoul forklare løsningen alle snakker om.