Tirsdag 10. mars 2020
MØRKE SKYER: Veksten bremser opp og eksporten stuper i Kina, verdens nest største økonomi. Her bygger en storm seg opp i Hongkong, august 2016. FOTO: ANTHONY WALLACE, AFP/NTB SCANPIX
Oljepriskrig, koronakaos og gjeldsbombe kan utløse en ny finanskrise:
Perfekt storm i emning
VARSKO: Økonomen Ann Pettifor spådde den ­globale krisa i 2008. Nå ser hun konturene av en «perfekt storm» i verdens­økonomien.

ØKONOMI

Ann Pettifor var en av få økonomer i verden som forutså den forrige globale finanskrisa. Det gjorde hun i boka «The Coming First World Debt Crisis» som kom i 2006, altså to år før investeringsbanken Lehman Brothers gikk konkurs og utløste den verste økonomiske krisa siden den store depresjonen på 1930-tallet.

Derfor fikk Pettifor en følelse av déjà vu da hun i går våknet til nyheter om oljepriskrig og børsras verden over.

– Verden faller fra hverandre rundt oss. Vi befinner oss i et farlig øyeblikk. Faren nå er at det internasjonale finanssystemet kollapser – igjen, sier Pettifor til Klassekampen.

I dag leder hun blant annet nettverket Policy Research in Macroeconomics (Prime) og fungerer som rådgiver for myndigheter og frivillige organisasjoner. Da Jeremy Corbyn overtok som leder i britiske Labour i 2015, ble Pettifor hentet inn som økonomisk rådgiver for partiet.

Pettifor spår nå en rekke konkurser, som særlig vil ramme skiferoljeselskaper i USA og banker som har lånt store mengder penger til disse selskapene.

– Disse bankene vil være fullstendig eksponert. Dette kommer på toppen av koronaviruset, og setter finansmyndigheter overfor en enorm utfordring, sier hun.

Fakta

Oljebråk ga børsstup:

• Mandag falt børsene kraftig verden over, etter at oljeproduserende land ikke ble enige om produksjonskutt under et møte fredag.

• Saudi-Arabia, som ikke lyktes med å få med Russland på å senke oljeproduksjonen, har svart med å innlede en priskrig.

• Oljestriden skjer samtidig som koronaviruset lammer deler av økonomien i mange land.

• I går meldte den amerikanske sentralbanken at den skal sprøyte inn 50 milliarder dollar mer i finansmarkedene hver dag for å motvirke følgene av koronaepidemien.

Høyt spill om olja

Verdensøkonomien var allerede hardt rammet av koronautbruddet da Organisasjonen for petroleumseksporterende land (Opec) samlet seg til møte i Wien på fredag.

Opec-landene, med Saudi-Arabia i spissen, foreslo drastiske kutt i oljeproduksjonen. Forslaget omfattet også Russland, som siden 2017 har samarbeidet med Opec om å begrense produksjonen.

– Russerne har motvillig gått med på å kutte produksjonen sin en del, for å stabilisere markedet. Det som skjedde denne gangen, var at russerne sa nei, forklarer Dag Harald Claes, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Da møtet i Wien var over fredag ettermiddag, trakk Russland seg fra samarbeidet.

Saudi-Arabia svarte med å annonsere at de vil senke prisen på sine oljeleveranser og øke produksjonen fra og med 1. april.

– Det er et høyt diplomatisk spill. Russerne har gamblet, og Saudi-Arabia har gått «all in» og slått hardt tilbake. De har kuttet prisen og annonsert produksjonsøkning, sier Claes.

Russland har lite å tjene på et frislipp av produksjonen, som vil drive oljeprisen videre nedover. Derfor tror Claes at avtalebruddet kan være et taktisk trekk, og at partene vil prøve å få i stand en ny avtale i løpet av de neste to ukene.

– Kanskje kronprins Muhammad bin Salman og president Vladimir Putin må ta seg en liten telefonsamtale og rydde opp i dette. Hvis ikke de klarer å bli enige, og hvis korona-viruset biter seg fast, så får vi en oljepris på tretti dollar i lang tid framover, sier Claes.

En annen utbredt tolkning er at russerne ønsker å drive prisene ned for å legge press på amerikanske skiferoljeprodusenter, som er ekstra sårbare for en lav oljepris. Det vil koste Russland i form av tapte inntekter, men kan sikre dem en større del av det globale oljemarkedet.

– Det kan være et slags pokerspill de driver med nå, sier Nupi-forsker Jakub Gozimirski.

– De trodde kanskje at oljeprisen ville falle til 40–45 dollar fatet, og det er priser de kan leve med, men som vil ramme noen andre produsenter som trenger høyere priser for å levere. Men nå er prisen på 30-tallet, og det kan by på en del problemer, også for Russland, sier Gozimirski.

Skyggebanker

Ann Pettifor mener en avgjørende grunn til at verdensøkonomien har vært så sårbar for en mulig ny kollaps, er at det ikke ble foretatt store nok grep etter den forrige krisa.

– Sentralbanker har brukt tida siden gang til å understøtte det internasjonale finanssystemet, mens de samtidig forsømte realøkonomien eller underla den innstrammingspolitikk, som ga lav inntekt og lave investeringer, sier hun.

Pettifor mener også at store finansaktører har fått operere for fritt siden krisa. Det gjelder ikke minst såkalte skyggebanker, som ikke er underlagt de samme reguleringene som etablerte store banker. Disse bankene har bidratt til å blåse opp en global gjeldsboble, mener Pettifor.

– Vi har en verden som nå drukner i privat gjeld. Mye av gjelda kommer ikke til å bli betalt tilbake. Banksystemet kommer igjen under et enormt press, og min frykt er at bare noen få banker vil være sterke nok til å motstå presset, sier hun.

Pettifor viser igjen til skiferoljeindustrien.

– Mesteparten av lånene til disse selskapene er gitt av skyggebanksektoren. Vi kjenner ikke skyggebankenes eksponeringsgrad, og dermed heller ikke hva slags innvirkning de vil ha på resten av det globale finanssystemet.

Økonomen mener sentralbankene har «opptrådt som nikkedokker» overfor skyggebanksektoren.

Frosset økonomi

Da New York-børsen åpnet i går, falt alle de viktigste indeksene så kraftig at børsen måtte avbryte handelen midlertidig.

Sentralbanken i USA varslet også at den ville sprøyte inn 50 milliarder dollar i finansmarkedene daglig for å motvirke følgene av korona­spredningen.

– Oljeprisfallet ble enda en ting på toppen av korona-utbruddet. Man kan klare én faktor, men klarer man disse to faktorene oppå hverandre? spør Dag Harald Claes.

Når Ann Pettifor summerer alle faretegnene, mener hun å se konturene av «en perfekt storm»:

– Dette er korreksjonen vi visste måtte komme. Vi visste ikke at den ville komme i form av et virus og en pandemi, og vi visste ikke at Opec ville erklære krig på oljemarkedet. Men vi visste at det ville komme en korreksjon, og vi forberedte oss ikke på det.

utenriks@klassekampen.no

Onsdag 8. april 2020
KAMP: Hele verden vil ha tak i det ­samme utstyret. – Det stjeles og beslaglegges over en lav sko. Vi har væpnede vakter på lageret vårt i Kina, sier forretningsmannen Stephen Fu.
Tirsdag 7. april 2020
NY EPOKE: Jubel og lettelse, sinne og avventende skepsis møter Keir Starmer, idet den nyvalgte Labour-lederen tar fatt på sin forvandling av partiet.
Mandag 6. april 2020
FEILDESIGN: Verdensbanken er under angrep. Låneinstitusjonen beskyldes for å berike investorer på bekostning av fattige lands koronakapasitet.
Lørdag 4. april 2020
BETENKT: Flere land snur seg til IMF for hjelp til å håndtere koronakrisa. Økonomer mener organisasjonen må gjennom drastiske forandringer for å kunne spille en konstruktiv rolle.
Fredag 3. april 2020
STENGT: Eksport­restriksjoner på en rekke legemidler skaper frykt for at verdens medisinskap går tomt.
Torsdag 2. april 2020
VEISKILLE: Blir verden etter korona en ­nyliberal dystopi der Amazon og ­Google ­gjennomsyrer alt og alle – eller kan folket ta digital revansj?
Onsdag 1. april 2020
ØKER: Krisetele­foner nedringes når portforbud innføres. Fra flere land meldes det om en stor økning av vold i hjemmet i forbindelse med koronakrisa.
Tirsdag 31. mars 2020
TILTAK: Koronaepidemien river opp gamle sår fra eurokrisa. Nå vil 13 av 19 regjeringer i eurosona ha felles forpliktelser for å verne de svakeste landene mot katastrofe.
Mandag 30. mars 2020
BEKYMRA: WHO-topp Rick Brennan frykter fattige og krigsherjede land står uten mulighet til å forberede seg på korona, fordi Vesten stikker av med utstyret.
Lørdag 28. mars 2020
SUKSESS: Hele verden ser mot Sør-Korea for råd om virusbekjempelse. Vi ba en epidemiekspert fra Seoul forklare løsningen alle snakker om.