Lørdag 7. mars 2020
FOTO: MATTHEW BOWDEN/WIKIMEDIA
Alle popper p-piller
Prevensjon: Marte Stubberød Eielsen skriver overbevisende om det 20. århundres viktigste revolusjon.

ANMELDELSE

Hvis menn hadde kunnet bli gravide, ville det vært abortautomater på hvert gatehjørne, er det blitt sagt. Gjennom historien har menneskers manglende evne til å kontrollere befruktningen gjort at kvinners tilværelse har vært preget av kontinuerlige svangerskap og barnefødsler, med de konsekvenser det har hatt for helse, arbeid og livsutfoldelse. Det er vanskelig å ta inn over seg endringen den teknologiske muligheten til å planlegge svangerskap, utgjorde.

I «Pillen» tar Marte Stubberød Eilesen for seg p-pillas historie, i et både teknologisk og politisk perspektiv. Vi får et fascinerende innblikk i menneskehetens historiske forsøk på å kontrollere barnefødsler. Fra eldgamle metoder som coitus interruptus til mer eksotiske midler som krokodilleavføring eller en halv sitron i vagina; «sosiale» prevensjonsmetoder som avholdenhet, fram til mer gjenkjennelige versjoner av kondomer og pessarer – det er ikke innsatsen det sto på.

På den andre siden har man manglet kunnskap, og normer, regler og tabuer rundt seksualitet forhindret tilgangen til den kunnskapen man hadde. I Norge var særlig Katti Anker Møller og mødrehygienebevegelsen, så vel som senere helsedirektør Karl Evang, viktige aktører i kampen for å øke kunnskapen om og tilgangen til prevensjon. Men til og med kvinnesakskvinner kunne være mot bedre tilgang til prevensjon (og abort). De fryktet at menn kunne bruke det til å tilegne seg enda mer makt over kvinner.

Fakta

SAKPROSA

Marte Stubberød Eielsen

Pillen. Historien om 1900-­tallets viktigste oppfinnelse

Manifest 2020, 266 sider

Forskere var på sporet av hormonbasert prevensjon så tidlig som i 1919. Problemet var manglende interesse og finansiering. «Hva skal til for å gjøre en banebrytende ny oppfinnelse?» spør Eielsen. I tilfelle p-pilla var det «en overbevist kvinnesakskvinne, en utstøtt professor, en styrtrik filantropisk enke og en katolsk lege» som skulle til. Den radikale aktivisten Margaret Sanger, som hadde gjennomgått fengsling og eksil for sitt arbeid for prevensjon, møtte i 1950 biologen Gregory Goodwin Pincus, som hadde eksperimentert med kunstig befruktning av kaniner – og resten er historie.

Noen av kontroversene på veien fram til p-pilla er verdt å løfte fram i dag, som en påminnelse om hvordan mye stygt kan ligge til grunn for gode oppdagelser. Et av hindrene for forskerne var mangelen på test­personer. De første p-pillene inneholdt opp til 100 ganger høyere hormondoser enn dagens varianter, og ga såkalt ‘ubehagelige, men ufarlige’ bivirkninger som svimmelhet, kvalme, hodepine, oppkast, diaré, blødninger og brystspreng. Løsningen ble å utføre tester på kvinner som ikke kunne si nei – pasienter på mentalsykehus – og på fattige svarte kvinner i Puerto Rico.

Et annet spørsmål som har fulgt med p-pilla siden begynnelsen, har handlet nettopp om bivirkninger. Kan det være skadelig for kvinner å ta pillene? Forstyrrer det den «naturlige» syklusen? Og hvorfor er det bare kvinner som skal utsette seg for risikoen med hormonpreparater? Eielsen loser oss gjennom slike diskusjoner på fornuftig og nyansert vis. Selv om faren med p-piller ofte har vært overdreven, er det (som vanlig) et problem at lege­vitenskapen ikke tar kvinners erfaringer med ubehagelige bivirkninger på alvor. At det etter 60 år fortsatt ikke eksisterer noen p-pille for menn er også betegnende for skjevhetene i systemet. Hvis finansieringen hadde vært på plass, kunne vi hatt en mannlig hormonfri p-pille innen ti år, mener forskere.

Noe av det mest interessante som kommer fram i Eielsens bok, er hva slags muligheter folk faktisk hadde til å utsette og forhindre svangerskap lenge før p-pilla og annen moderne prevensjonsteknologi. Mellom 1890 og 1930 ble for eksempel barneantallet i norske familier halvert. Her var det endringen i samfunnets produksjonsform – overgangen til industrisamfunnet med mindre behov for mange barn – som gjorde utslaget. Men bevisst familieplanlegging ble først mulig med sikker prevensjon, og Eielsen argumenterer overbevisende for at det var nettopp muligheten til å planlegge antall barn – mer enn antallet i seg selv – som brøytet vei for kvinners utdanning og yrkesdeltakelse. Sistnevnte utgjør kanskje den viktigste revolusjonen i det 20. århundre, og det skjedde parallelt med tilgangen på prevensjon – og abort. Men som Eielsen konkluderer: «Uten de seksualradikale og feministiske aktivistene som kjempet for sosial, ideologisk og politisk endring, ville en teknologisk oppfinnelse som p-pillen hatt en langt vanskeligere vei til norske baderomshyller på slutten av 1960-tallet».

bokmagasinet@klassekampen.no

Lørdag 21. mars 2020
Isolasjon: Karolina Ramqvist konfronterer sine feministiske reflekser.
Lørdag 14. mars 2020
Urverk: Christoph Ransmayrs refleksjon over tid reiser funda­mentale spørsmål om fornuft, framskritt og forgjengelighet.
Lørdag 7. mars 2020
Prevensjon: Marte Stubberød Eielsen skriver overbevisende om det 20. århundres viktigste revolusjon.
Lørdag 29. februar 2020
Samtykket: Anja Sletteland og Kristin Skare Orgeret gir et solid innblikk i Giskesaken, men legger for lite vekt på den politiske maktkampen.
Lørdag 15. februar 2020
Afrika: Dr. Livingstone er ikke lenger hovedperson i fortellingen om sin siste reis.
Lørdag 8. februar 2020
Tilknytning: «Informerte borgere?» viser hvordan nordmenn orienterer seg i samfunnet – uten å moralisere over mediebruken.
Lørdag 1. februar 2020
Historieløst: Rasmus Hage Dallands bok de identitære er svært problematisk.
Lørdag 25. januar 2020
Det nye arbeidslivet: I Amazons lagerhaller kan ingen høre deg skrike.
Lørdag 18. januar 2020
Overtramp: Alle disse skandalene som kom og gikk, ikke visste jeg at det var selve livet.
Lørdag 11. januar 2020
En prestasjon: Jesmyn Wards tredje roman er en vond fortelling verdt å lese.