Lørdag 7. mars 2020
USIKKER FRAMTID: En bil med flyktninger passerer gjennom landsbyen Hazano, nord i Idlib-provinsen. Nesten en million mennesker er drevet på flukt av den siste offensiven nordvest i Syria. FOTO: AAREF WATAD, AFP/NTB SCANPIX
Russland og Tyrkia er blitt enige om samarbeid i Idlib:
Tviler på varig fred
AVTALE: En konfrontasjon mellom stormaktene er avverget. Men at løsningen er varig, har ekspertene liten tro på.

SYRIA

Interiøret var ladet med symbolikk da Russlands president Vladimir Putin tok imot sin tyrkiske kollega Recep Tayyip Erdogan i Moskva på torsdag. Blant utsmykningene i rommet der de to møtte pressen, var en bronsestatue av russiske soldater som nedkjempet tyrkerne i Bulgaria i 1877–1878.

Den siste uka har det vært reell frykt for en ny konfrontasjon mellom stormaktene, som står på hver sin side i krigen i Syria. Men etter seks timers samtale kunne Putin og Erdogan omsider presenterte en avtale som innebar stans i kamphandlingene. Avtalen innebærer også en ny sikkerhetssone, felles patruljering av den viktige motorveien M4 og at flyktningene ved grensa skal returnere til bostedene sine.

Avtalen har blitt framstilt som en diplomatisk seier for både for Putin og Erdogan. Men generalsekretær i Flyktninghjelpen og tidligere nødhjelpskoordinator for FN i Syria, Jan Egeland, frykter at avtalen vil ryke fordi den ikke forplikter de andre partene som kriger på bakken.

– Det som skjer her, er at store menn sitter med Syria foran seg som et slags sjakkbrett, der befolkningen bare er bønder som man flytter rundt på, sier Egeland.

– Hvor er syrerne i denne avtalen? Syrerne er ikke med, fra noen sider, fortsetter han.

Fakta

Våpenhvile i Idlib:

• Torsdag ble Tyrkia og Russland enige om en våpenhvile i Idlib-provinsen i Syria.

• Idlib er opprørernes siste skanse i Syria. Ifølge FN bor det over tre millioner mennesker der. Mange er internt fordrevne fra andre deler av landet.

• Provinsen er kontrollert av den islamistiske gruppa Hayat Tahrir al-Sham. Tyrkia har de siste ukene sendt flere tusen soldater til Idlib for å bistå opprørerne og bremse en framrykking fra den syriske regjeringshæren, som har støtte fra Russland og Iran.

Skjør våpenhvile

Nær en million mennesker er drevet på flukt etter at den syriske regjeringshæren innledet offensiven mot Idlib i desember. Mange bor i leirer eller sover under åpen himmel helt oppe ved den tyrkiske grensa, men får ikke lov til å slippe gjennom til nabolandet.

Et viktig moment i den nye avtalen er at de internt fordrevne skal kunne returnere tilbake til områdene de har flyktet fra.

– Det er ingen tvil om at de som blir tvunget til å flykte, mest av alt ønsker å vende tilbake til sine hjem. Men det vil ta tid å gjøre det trygt, og vi må sikre at det skjer frivillig, sier Egeland.

Han mener at partene til avtalen har egne interesser av å returnere internflyktningene. Det gjelder særlig Erdogan, som frykter en ny strøm inn i Tyrkia.

Egeland har liten tro på at den foreliggende avtalen vil skape forhold som gjør at folk tar sjansen på å vende tilbake av egen fri vilje.

– Dette er ingen genuin våpenhvileavtale i ekte forstand. Det er bare en pause i kamphandlingene. En våpenhvile må inneholde troverdige overvåkingsmekanismer og legge troverdig press på partene til ikke å sette i gang stridighetene igjen. Og der har jeg like liten tro på Assad-regimets styrker og luftvåpen som jeg har på mange av de totalt uansvarlige væpnede gruppene inne i Idlib, sier Egeland.

Han viser til at også Iran og landene rundt Persiabukta har innflytelse over grupper som kjemper på bakken. Bare en liten provokasjon skal til for at hele situasjonen nok en gang spinner ut av kontroll.

– Alle har mulighet til å rive ned den skjøre pausen vi nå ser. Man har ikke mange flere sjanser før krigen rykker helt inn i Idlib by, sier Egeland.

Felles patruljering

Bashar al-Assad har gjentatte ganger lovet at han skal ta tilbake rubbel og bit av Syria, men han er avhengig av den militære støtta fra Russland, som for nå har prioritert sine relasjoner til Tyrkia.

– Det som er viktig for Russland, er stabilitet og økonomisk vekst i Syria. De ønsker å hente troppene sine hjem og at økonomien skal ta seg opp, sånn at de kan få noe igjen for å ha investert så mye tid i Syria, sier­ Christopher Philips, forfatter av en bok om stormaktsspillet i Syria.

En del av den foreliggende avtalen er en sikkerhetssone sør i Idlib rundt motorveien M4, som knytter Syria sammen fra øst til vest og forbinder handelssenteret Aleppo med havnebyen Lattakia. Denne skal fra 15. mars patruljeres av tyrkiske og russiske tropper i fellesskap.

– Vi har sett at Russland er villig til å la Tyrkia ta mindre viktig territorium i Syria. Men grensa går ved viktig infrastruktur som motorveiene. Derfor er Idlib viktig. De sentrale hovedfartsårene må fungere for å få økonomien på beina, sier Philips.

oleh@klassekampen.no

Onsdag 8. april 2020
KAMP: Hele verden vil ha tak i det ­samme utstyret. – Det stjeles og beslaglegges over en lav sko. Vi har væpnede vakter på lageret vårt i Kina, sier forretningsmannen Stephen Fu.
Tirsdag 7. april 2020
NY EPOKE: Jubel og lettelse, sinne og avventende skepsis møter Keir Starmer, idet den nyvalgte Labour-lederen tar fatt på sin forvandling av partiet.
Mandag 6. april 2020
FEILDESIGN: Verdensbanken er under angrep. Låneinstitusjonen beskyldes for å berike investorer på bekostning av fattige lands koronakapasitet.
Lørdag 4. april 2020
BETENKT: Flere land snur seg til IMF for hjelp til å håndtere koronakrisa. Økonomer mener organisasjonen må gjennom drastiske forandringer for å kunne spille en konstruktiv rolle.
Fredag 3. april 2020
STENGT: Eksport­restriksjoner på en rekke legemidler skaper frykt for at verdens medisinskap går tomt.
Torsdag 2. april 2020
VEISKILLE: Blir verden etter korona en ­nyliberal dystopi der Amazon og ­Google ­gjennomsyrer alt og alle – eller kan folket ta digital revansj?
Onsdag 1. april 2020
ØKER: Krisetele­foner nedringes når portforbud innføres. Fra flere land meldes det om en stor økning av vold i hjemmet i forbindelse med koronakrisa.
Tirsdag 31. mars 2020
TILTAK: Koronaepidemien river opp gamle sår fra eurokrisa. Nå vil 13 av 19 regjeringer i eurosona ha felles forpliktelser for å verne de svakeste landene mot katastrofe.
Mandag 30. mars 2020
BEKYMRA: WHO-topp Rick Brennan frykter fattige og krigsherjede land står uten mulighet til å forberede seg på korona, fordi Vesten stikker av med utstyret.
Lørdag 28. mars 2020
SUKSESS: Hele verden ser mot Sør-Korea for råd om virusbekjempelse. Vi ba en epidemiekspert fra Seoul forklare løsningen alle snakker om.