Fredag 6. mars 2020
PROTEST: En kvinne demonstrerte i Paris’ gater tirsdag og viste sin motstand mot regjeringens bruk av den kontroversielle paragraf 49,3. FOTO: THIBAULT CAMUS, AP/NTB SCANPIX
• Macron-regjeringen presser gjennom pensjonsreform • Reformen stadig mer upopulær
Banket reformen gjennom
TVANG: Frykten for hva 40.000 endringsforslag kunne gjøre med pensjonsreformen, fikk den franske regjeringen til å presse den gjennom uten debatt.

FRANKRIKE

– Dere gjør dere til latter for den siviliserte, demokratiske verden! Hvilke andre steder enn Frankrike utformes en lov med ukjent innhold av den utøvende myndigheten helt alene, før loven vedtas uten avstemning?

Det tordnet Jean-Luc ­Mélenchon fra venstresidepartiet La France Insoumise (LFI) fra talerstolen i den ­franske nasjonalforsamlingen tirsdag kveld.

Tordentalen var en respons på regjeringens bruk av den kontroversielle paragraf 49,3 i Frankrikes grunnlov for å banke gjennom sin betente pensjonsreform. Grunnlovsparagrafen lar nemlig Frankrikes regjering vedta en lov helt på egen hånd, uten at den må gå omveien om nasjonalforsamlingen.

Seint tirsdag kveld ­brukte president Emmanuel Macron og regjeringen verktøyet til å skrinlegge pensjonsdebatten og sende reformen rett til senatet.

Fakta

Fransk pensjons­reform:

• Den franske regjeringen la i fjor sommer fram konturene av et forslag til nytt pensjonssystem. Det møtte motstand fra begynnelsen, og i desember tok demonstrasjoner og streiker av.

• Macron-regjeringen vil samle dagens 42 ulike pensjonssystemer og særordninger i ett felles, poengbasert system fra 2025.

• I dag beregnes pensjonen for offentlige ansatte ut fra lønnsnivået de siste seks måneder, og i privat sektor ut fra de 25 årene med høyest inntekt. Regjeringen vil nå at alle skal opptjene pensjonspoeng gjennom hele karrieren. Ifølge eksperter vil det ramme kvinner hardt.

Kritikk fra alle hold

Sånt blir det rabalder av.

– Det er jo på en måte å kuppe hele den parlamentariske prosessen. Det at man får noe vedtatt uten debatt og uten votering, framstår jo ikke spesielt demokratisk, sier ­Kjerstin Aukrust, førsteamanuensis i fransk litteratur og område­studier ved Universitetet i Oslo.

Samtidig påpeker Aukrust at dette regjeringsverktøyet er blitt brukt av flere regjeringer opp gjennom årene.

– Men mange påpeker at når det er snakk om en så viktig reform, som vil få så store konsekvenser for befolkningen i lang, lang tid framover, provoserer det mange at regjeringen ikke engang tar seg tid til et par ukers debatt.

Mélenchon var langt fra alene om å protestere kraftig. Partier fra ytre venstre til ytterste høyre, og til og med noen fra regjeringspartiet La République én Marche, kritiserte regjeringens manøver.

Ekspresident François Hollande fra Sosialistpartiet hev seg også inn i debatten.

– Det skaper frustrasjon og enda mer sinne, sa han til radiokanalen RTL på onsdag.

Filibustertaktikk

Hollande snakker av erfaring – paragraf 49,3 ble brukt seks ganger i løpet av hans presidentperiode, med aller størst protester da de omstridte arbeidslovsreformene, som blant annet daværende økonomiminister Emmanuel Macron sto bak, ble presset gjennom.

Dagens regjering hadde ikke noe annet valg enn å gå denne veien, mener statsminister Édouard Philippe.

Opposisjonen, og i hovedsak Mélenchons parti LFI og kommunistpartiet, hadde nemlig sendt inn titusenvis av endringsforslag i reformutkastets 65 lovartikler. Til sammen lå over 41.000 endringsforslag foran de folkevalgte.

Flere av forslagene omhandlet syntaks og synonym, ifølge Aukrust.

– Poenget var å forsinke prosessen, og det var opposisjonen helt åpne på. Argumentet deres var at noen må bære gatekampen inn i parlamentet, sier Aukrust og viser til de langvarige protestene som har herjet siden konturene av pensjonsreformen ble lagt fram i desember.

Møtt med mistillit

På tirsdag demonstrerte tusenvis i Frankrikes største byer mot regjeringen.

Transportstreiken som begynte i desember, var historisk lang – men har sammen med de største gatedemonstrasjonene ebbet ut med tida.

– Det er naturlig at lufta har gått litt ut av ballongen, men den folkelige motstanden er fremdeles stor, sier Aukrust.

Det bekrefter en fersk Yougov-måling: 7 av 10 er uenige i statsministerens beslutning om å tvinge reformen gjennom, og 6 av 10 mener regjeringen burde trekke hele planen.

Regjeringen møtte to mistillitsforslag på tirsdag – ett fra høyre og ett fra venstre – men kunne vifte vekk begge to, takket være regjeringspartiet LREMs absolutte flertall.

Nå ligger reformen i hendende på senatet, og regjeringen håper på ro. Men med kommunevalg om en drøy uke, brudd i forhandlingene om pensjonsfinansieringen etter at den radikale fagorganisasjonen CGT nylig trakk seg og de dårligste popularitetsmålingene for Macron på et år, er det langt fra sikkert at regjeringen får det.

yngvildt@klassekampen.no

Onsdag 8. april 2020
KAMP: Hele verden vil ha tak i det ­samme utstyret. – Det stjeles og beslaglegges over en lav sko. Vi har væpnede vakter på lageret vårt i Kina, sier forretningsmannen Stephen Fu.
Tirsdag 7. april 2020
NY EPOKE: Jubel og lettelse, sinne og avventende skepsis møter Keir Starmer, idet den nyvalgte Labour-lederen tar fatt på sin forvandling av partiet.
Mandag 6. april 2020
FEILDESIGN: Verdensbanken er under angrep. Låneinstitusjonen beskyldes for å berike investorer på bekostning av fattige lands koronakapasitet.
Lørdag 4. april 2020
BETENKT: Flere land snur seg til IMF for hjelp til å håndtere koronakrisa. Økonomer mener organisasjonen må gjennom drastiske forandringer for å kunne spille en konstruktiv rolle.
Fredag 3. april 2020
STENGT: Eksport­restriksjoner på en rekke legemidler skaper frykt for at verdens medisinskap går tomt.
Torsdag 2. april 2020
VEISKILLE: Blir verden etter korona en ­nyliberal dystopi der Amazon og ­Google ­gjennomsyrer alt og alle – eller kan folket ta digital revansj?
Onsdag 1. april 2020
ØKER: Krisetele­foner nedringes når portforbud innføres. Fra flere land meldes det om en stor økning av vold i hjemmet i forbindelse med koronakrisa.
Tirsdag 31. mars 2020
TILTAK: Koronaepidemien river opp gamle sår fra eurokrisa. Nå vil 13 av 19 regjeringer i eurosona ha felles forpliktelser for å verne de svakeste landene mot katastrofe.
Mandag 30. mars 2020
BEKYMRA: WHO-topp Rick Brennan frykter fattige og krigsherjede land står uten mulighet til å forberede seg på korona, fordi Vesten stikker av med utstyret.
Lørdag 28. mars 2020
SUKSESS: Hele verden ser mot Sør-Korea for råd om virusbekjempelse. Vi ba en epidemiekspert fra Seoul forklare løsningen alle snakker om.